Lukas 12:17
Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke noe sted å samle avlingen min.
Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke noe sted å samle avlingen min.
Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min.
Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke hvor jeg kan samle avlingen min.
Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å lagre avlingen min.
Og han tenkte med seg selv, og sa: Hva skal jeg gjøre, fordi jeg ikke har rom til å samle min frukt?
Og han tenkte i seg selv og sa: "Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke noe sted å samle min avling?"
Og han tenkte i seg selv og sa: Hva skal jeg gjøre, fordi jeg ikke har rom til å oppbevare fruktene mine?
Han tenkte for seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å lagre avlingene mine.
Og han tenkte ved seg selv og sa: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke rom til å samle inn avlingene mine.
Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke noe sted å lagre avlingen min?
Og han tenkte i seg selv og sa: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til å lagre fruktene mine?
Og han tenkte for seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke nok plass til å lagre alle mine avlinger.'
Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å samle inn avlingene mine.
Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å samle inn avlingene mine.
Og han tenkte med seg selv og sa: ‘Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til avlingen min?’
And he thought to himself, saying, 'What shall I do, for I have no place to store my crops?'
Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til avlingen min?
Og han tænkte ved sig selv og sagde: Hvad skal jeg gjøre? thi jeg haver ikke (Rum), som jeg kan samle mine Frugter udi.
And he thought within himself, saying, What shall I do, because I have no room where to bestow my fruits?
Han tenkte med seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til å lagre avlingen min?
And he thought within himself, saying, What shall I do, because I have no room to store my crops?
And he thought within himself, saying, What shall I do, because I have no room where to bestow my fruits?
Han tenkte ved seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke nok plass til å oppbevare avlingen min.'
Og han tenkte med seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke rom til å samle all min avling?
Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til å samle avlingen min?
Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ingen steder å samle min avling.
and he thought in himsilfe sayinge: what shall I do? because I have noo roume where to bestowe my frutes?
and he thought in himself, and sayde: What shal I do? I haue nothinge wher in to gather my frutes.
Therefore he thought with himselfe, saying, What shall I doe, because I haue no roume, where I may lay vp my fruites?
And he thought within him selfe, saying, What shall I do, because I haue no rowme where to bestow my fruites?
‹And he thought within himself, saying, What shall I do, because I have no room where to bestow my fruits?›
He reasoned within himself, saying, 'What will I do, because I don't have room to store my crops?'
and he was reasoning within himself, saying, What shall I do, because I have not where I shall gather together my fruits?
and he reasoned within himself, saying, What shall I do, because I have not where to bestow my fruits?
and he reasoned within himself, saying, What shall I do, because I have not where to bestow my fruits?
And he said to himself, What is to be done? for I have no place in which to put all my fruit.
He reasoned within himself, saying, 'What will I do, because I don't have room to store my crops?'
so he thought to himself,‘What should I do, for I have nowhere to store my crops?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger større, og der vil jeg samle alt kornet mitt og alt godset mitt.
19Og jeg vil si til meg selv: Nå har du mye gods liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!
20Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik overfor Gud.
22Så sa han til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med.
15Han sa til dem: Ta dere i vare og vokt dere for all grådighet! For livet består ikke i det en har i overflod av eiendeler.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik mann fikk god avling på jorden.
1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Og denne ble angitt for ham for å sløse bort eiendelene hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Herren min tar fra meg forvaltningen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
4Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, så de tar imot meg i husene sine når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
5Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut et kar for vinpressen, bygde et vakttårn, leide den ut til vinbønder og dro utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene åt, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»
6Han fortalte denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det også utarme jorden?
8Men han svarte ham: Herre, la det få stå også dette året, til jeg får spa rundt det og gjødsle det.
9Kanskje bærer det frukt neste år; men hvis ikke, kan du hogge det ned.
7Men vinbøndene sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
4En tid ville han ikke. Men siden sa han med seg selv: «Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
12For den som har, skal få, og han skal ha overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
26Men hans herre svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd og samler der jeg ikke har strødd.
14Men da forpakterne så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
25For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
33Selg det dere eier, og gi almisser. Lag dere pengepunger som ikke slites ut, en uuttømmelig skatt i himmelen, der ingen tyv kommer nær, og der møll ikke ødelegger.
34For der skatten deres er, der vil også hjertet deres være.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den bort til forpaktere og var borte lenge.
12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han kommer og gjør ende på disse vinbøndene og gir vingården til andre.
21‘Jeg var redd for deg, for du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har satt inn, og høster det du ikke har sådd.’
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Da kunne jeg, når jeg kom, ha tatt dem ut med renter.’
33Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård. Han satte gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente frukten.
42Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren setter over tjenerskapet sitt for å gi dem deres mat i rette tid?
25Hvem av dere kan med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv; han hadde pengekassen og tok av det som ble lagt i den.
22Det som ble sådd blant tornene, er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, sier til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
14Da han hadde satt alt over styr, kom det en hard hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.
24Så kom også han som hadde fått det ene talentet, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd og samler der du ikke har strødd.
7Til gjestene fortalte han en lignelse; han la merke til hvordan de valgte de fremste plassene, og han sa til dem:
18Se derfor til hvordan dere hører. For den som har, ham skal det bli gitt; og den som ikke har, også det han mener å ha, skal bli tatt fra ham.
15Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er du misunnelig fordi jeg er god?
12Og har dere ikke vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
2Den rike hadde småfe og storfe i stor mengde.
16De snakket med hverandre og sa: Det er fordi vi ikke har brød.