Lukas 16:12
Og har dere ikke vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
Og har dere ikke vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
Og hvis dere ikke har vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
Og er dere ikke tro i det som er en annens, hvem vil da gi dere deres eget?
Og om dere ikke har vært tro med det som tilhører andre, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
Og hvis dere ikke har vært trofaste i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
Og hvis dere ikke har vært trofaste i andres eiendom, hvem vil gi dere deres eget?
Og hvis dere ikke har vært trofaste i det som tilhører en annen, hvem skal da gi dere det som er deres eget?
Og hvis dere ikke har vært tro med det som tilhører andre, hvem vil da gi dere noe å eie selv?
Og hvis I ikke har vært tro i det som hører en annen til, hvem vil gi eder det som hører eder til?
Og hvis dere ikke har vært tro med det som tilhører en annen, hvem vil gi dere det som er deres eget?
Og hvis dere ikke har vært trofaste i det som tilhører en annen, hvem vil gi dere det som er deres eget?
Og hvis dere ikke har vært trofaste med det som tilhører en annen, hvem skal da gi dere det som er deres eget?
Og dersom dere ikke har vært tro med det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
Og dersom dere ikke har vært tro med det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
Hvis dere ikke har vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere deres eget?
And if you have not been trustworthy with what belongs to someone else, who will give you what is truly yours?
Og hvis dere ikke har vært trofaste i andres eiendom, hvem vil da gi dere noe til eget eie?
Og dersom I ikke have været troe i det Fremmede, hvo vil give eder Noget selv at eie?
And if ye have not been faithful in that which is another man's, who shall give you that which is your own?
Og hvis dere ikke har vist dere trofaste i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
And if you have not been faithful in that which is another man's, who will give you what is your own?
And if ye have not been faithful in that which is another man's, who shall give you that which is your own?
Dersom dere ikke har vært tro over det som tilhører en annen, hvem vil gi dere det som er deres eget?
Og hvis dere ikke var tro i andres eiendom, hvem vil gi dere det som er deres eget?
Og hvis dere ikke har vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil gi dere det som er deres eget?
Og hvis dere ikke har vært tro med andres eiendom, hvem vil gi dere det som tilhører dere selv?
And yf ye have not bene faithfull in another manes busines: who shall geve you youre awne?
And yf ye haue not bene faithfull in anothers mans busynesse, who wil geue you that which is youre awne?
And if ye haue not bene faithfull in another mans goods, who shall giue you that which is yours?
And yf ye haue not ben faythfull in another mans businesse, who shall geue you that which is your owne?
‹And if ye have not been faithful in that which is another man's, who shall give you that which is your own?›
If you have not been faithful in that which is another's, who will give you that which is your own?
and if in the other's ye became not faithful -- your own, who shall give to you?
And if ye have not been faithful in that which is another's, who will give you that which is your own?
And if ye have not been faithful in that which is another's, who will give you that which is your own?
And if you have not been true in your care of the property of other people, who will give you that which is yours?
If you have not been faithful in that which is another's, who will give you that which is your own?
And if you haven’t been trustworthy with someone else’s property, who will give you your own?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og herren roste den uærlige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere i omgang med hverandre enn lysets barn.
9Og jeg sier dere: Gjør dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så de kan ta dere imot i de evige boliger når den tar slutt.
10Den som er tro i det små, er også tro i mye; og den som er uærlig i det små, er også uærlig i mye.
11Har dere ikke vært tro når det gjelder den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
13Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Og denne ble angitt for ham for å sløse bort eiendelene hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Herren min tar fra meg forvaltningen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
26‘Jeg sier dere: Den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.’
25For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
12For den som har, skal få, og han skal ha overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
42Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren setter over tjenerskapet sitt for å gi dem deres mat i rette tid?
43Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
44Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
26Men hans herre svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd og samler der jeg ikke har strødd.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så kunne jeg, da jeg kom, ha fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har de ti talentene.
29For den som har, skal få, og det i overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
24Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
20Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik overfor Gud.
14Men han sa til ham: Menneske, hvem har satt meg til dommer eller megler over dere?
15Han sa til dem: Ta dere i vare og vokt dere for all grådighet! For livet består ikke i det en har i overflod av eiendeler.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik mann fikk god avling på jorden.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke noe sted å samle avlingen min.
18Se derfor til hvordan dere hører. For den som har, ham skal det bli gitt; og den som ikke har, også det han mener å ha, skal bli tatt fra ham.
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Da kunne jeg, når jeg kom, ha tatt dem ut med renter.’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, lot han kalle til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
16Den første kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har tjent ti pund til.’
17Han sa til ham: ‘Bra, du gode tjener! Fordi du har vært tro i det små, skal du ha myndighet over ti byer.’
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
2Av forvaltere kreves det dessuten at de finnes trofaste.
33Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han gir avkall på alt han eier.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, sier til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
34Og om dere låner ut til dem dere håper å få igjen fra, hvilken takk får dere for det? Også syndere låner til syndere for å få like mye tilbake.
5Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
33Selg det dere eier, og gi almisser. Lag dere pengepunger som ikke slites ut, en uuttømmelig skatt i himmelen, der ingen tyv kommer nær, og der møll ikke ødelegger.
34For der skatten deres er, der vil også hjertet deres være.
20En annen kom og sa: ‘Herre, her er pundet ditt; jeg har hatt det liggende i et tørkle.’
14For det er som når en mann skulle reise utenlands: Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
48Men den som ikke kjente den, men gjorde det som fortjener slag, han skal få færre. Hver den som har fått mye, av ham skal det kreves mye; og den som har fått mye betrodd, av ham skal det kreves enda mer.
46da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter og i en time han ikke vet om. Han skal straffe ham hardt og la ham få samme lodd som de troløse.
26Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi i bytte for sin sjel?
12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti pund og sa: ‘Drive handel med dette til jeg kommer tilbake.’
45Hvem er så den tro og kloke tjeneren som hans herre har satt over sin husholdning for å gi dem mat i rette tid?
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.