Lukas 12:20
Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir din sjel krevd av deg. Hvem skal da få det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Uforstandige! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal da ha det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Du tåpe, denne natten kreves din sjel av deg; så hvem skal det bli med de tingene du har forberedt?
Men Gud sa til ham: "Du dåre! Denne natten blir sjelen din krevd fra deg; hva har du da forberedt? Hvem skal få det?"
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt vil din sjel bli krevd tilbake fra deg: da hvem skal de tingene være som du har beredt?
Men Gud sa til ham: Du dåre! I natt kreves din sjel fra deg; men hvem skal få det du har forberedt?
Men Gud sa til ham: Dåraktige, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da ha alt du har samlet?
Men Gud sa til ham: Dår'e, i natt kreves din sjel av deg; hvem skal da ha det du har forberedt?
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt kreves din sjel av deg: hvem skal da ha det du har samlet?
Men Gud sa til ham: 'Din tåpe, i natt skal sjelen din kreves, og etter det, til hvem skal alt det du har forberedt, komme?'
Men Gud sa til ham: Din dåre! Denne natt skal din sjel bli krevd tilbake fra deg; hvem skal da ha alt det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Din dåre! Denne natt skal din sjel bli krevd tilbake fra deg; hvem skal da ha alt det du har samlet?
Men Gud sa til ham: ‘Dåre, denne natten blir sjelen din krevd av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?’
But God said to him, 'Fool! This very night your soul will be required of you, and the things you have prepared—who will they belong to?'
Men Gud sa til ham: Dåraktige menneske, i natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?
Men Gud sagde til ham: Du Daare! i denne Nat kræve de din Sjæl af dig; men hvem skal det tilhøre, som du haver beredt?
But God said unto him, Thou fool, this night thy soul shall be required of thee: then whose shall those things be, which thou hast provided?
Men Gud sa til ham: Dår, i natt skal din sjel være krevd av deg. Da, hvem skal få det du har gjort i stand?
But God said to him, You fool, this night your soul shall be required of you; then whose shall those things be, which you have provided?
But God said unto him, Thou fool, this night thy soul shall be required of thee: then whose shall those things be, which thou hast provided?
Men Gud sa til ham: 'Du uforstandige, i natt skal din sjel kreves tilbake. Hvem vil da få det du har samlet?'"
Men Gud sa til ham: Uforstandig mann! I natt skal de kreve ditt liv av deg, og hva du har forberedt, hvem skal få det?
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt blir din sjel krevd tilbake; og hvem skal da ha det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da eie alt det du har samlet?
But God sayde vnto him: Thou fole this night will they fetche awaye thy soule agayne from the. Then whose shall thoose thinges be which thou hast provyded?
But God sayde vnto him: Thou foole, this night shal they requyre thy soule from the, and whose shal it be that thou hast prepared?
But God said vnto him, O foole, this night wil they fetch away thy soule fro thee: then whose shall those things be which thou hast prouided?
But God sayde vnto hym: Thou foole, this nyght wyll they fetch awaye thy soule againe fro thee: Then whose shall those thynges be, which thou hast prouided?
‹But God said unto him,› [Thou] ‹fool, this night thy soul shall be required of thee: then whose shall those things be, which thou hast provided?›
"But God said to him, 'You foolish one, tonight your soul is required of you. The things which you have prepared--whose will they be?'
`And God said to him, Unthinking one! this night thy soul they shall require from thee, and what things thou didst prepare -- to whom shall they be?
But God said unto him, Thou foolish one, this night is thy soul required of thee; and the things which thou hast prepared, whose shall they be?
But God said unto him, Thou foolish one, this night is thy soul required of thee; and the things which thou hast prepared, whose shall they be?
But God said to him, You foolish one, tonight I will take your soul from you, and who then will be the owner of all the things which you have got together?
"But God said to him, 'You foolish one, tonight your soul is required of you. The things which you have prepared--whose will they be?'
But God said to him,‘You fool! This very night your life will be demanded back from you, but who will get what you have prepared for yourself?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik overfor Gud.
15Han sa til dem: Ta dere i vare og vokt dere for all grådighet! For livet består ikke i det en har i overflod av eiendeler.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik mann fikk god avling på jorden.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke noe sted å samle avlingen min.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger større, og der vil jeg samle alt kornet mitt og alt godset mitt.
19Og jeg vil si til meg selv: Nå har du mye gods liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!
19Rik legger han seg, men han blir ikke samlet til sine; han åpner øynene, og han er borte.
26Men hans herre svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd og samler der jeg ikke har strødd.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så kunne jeg, da jeg kom, ha fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har de ti talentene.
29For den som har, skal få, og det i overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Og denne ble angitt for ham for å sløse bort eiendelene hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Herren min tar fra meg forvaltningen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
45Men dersom den tjeneren sier i sitt hjerte: «Herren min lar vente på seg», og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg drukken,
46da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter og i en time han ikke vet om. Han skal straffe ham hardt og la ham få samme lodd som de troløse.
47Den tjeneren som kjente sin herres vilje og likevel ikke gjorde seg i stand og ikke handlet etter hans vilje, han skal få mange slag.
36Uforstandige! Det du sår, får ikke liv uten at det dør.
21‘Jeg var redd for deg, for du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har satt inn, og høster det du ikke har sådd.’
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Da kunne jeg, når jeg kom, ha tatt dem ut med renter.’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
40Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.
13Hør nå, dere som sier: I dag eller i morgen reiser vi til den og den byen, blir der et år, driver handel og tjener penger:
11Har dere ikke vært tro når det gjelder den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
12Og har dere ikke vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
33Selg det dere eier, og gi almisser. Lag dere pengepunger som ikke slites ut, en uuttømmelig skatt i himmelen, der ingen tyv kommer nær, og der møll ikke ødelegger.
9Og jeg sier dere: Gjør dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så de kan ta dere imot i de evige boliger når den tar slutt.
11Da stønner du til slutt når kroppen og kjøttet ditt tæres bort.
50da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner,
51og han skal hugge ham i to og la ham få sin plass blant hyklerne. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
8De tåpelige sa til de kloke: Gi oss av oljen deres, for lampene våre er i ferd med å slokne.
19Dere skal ikke samle dere skatter på jorden, der møll og rust ødelegger, og der tyver bryter seg inn og stjeler.
26‘Jeg sier dere: Den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.’
7Noen gjør seg rike og har ingenting, andre gjør seg fattige og har stor rikdom.
26Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi i bytte for sin sjel?
22Da Jesus hørte det, sa han til ham: «En ting mangler deg ennå: Selg alt du har og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.»
22En grådig mann jager etter rikdom, men han vet ikke at fattigdom vil komme over ham.
11Som en rapphøne som ruger på egg den ikke har lagt, slik er den som skaffer seg rikdom urettmessig; midt i sine dager skal den forlate ham, og til sist skal han stå der som en narr.
34Men pass dere, så ikke hjertene deres tynges av svir og rus og livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
22Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.
24Så kom også han som hadde fått det ene talentet, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd og samler der du ikke har strødd.
17Vær heller ikke altfor ond, og vær ikke tåpelig; hvorfor skulle du dø før tiden?
25Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, og Lasarus på samme vis det som var vondt. Nå blir han trøstet her, mens du pines.
25For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
5Dåren folder hendene i fanget og fortærer seg selv.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.