Matteus 19:22
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort; for han eide mye.
Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bedrøvet bort, for han hadde store eiendommer.
Men da den unge mannen hørte dette ordet, dro han bort sorgfull, for han hadde mange eiendeler.
Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bort bedrøvet, for han hadde mye eiendom.
Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bort bedrøvet; for han hadde mye rikdom.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var meget rik.
Men da den unge mannen hørte det ord, gikk han bedrøvet bort; for han hadde meget gods.
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde store eiendeler.
Da den unge mannen hørte disse ordene, gikk han bort bedrøvet, for han hadde store eiendeler.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
When the young man heard this, he went away sorrowful, for he had great wealth.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendeler.
Men der den unge Karl hørte det Ord, gik han bedrøvet bort, thi han havde meget Gods.
But when the young man heard that saying, he went away sorrowful: for he had great possessions.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendeler.
But when the young man heard this saying, he went away sorrowful, for he had great possessions.
But when the young man heard that saying, he went away sorrowful: for he had great possessions.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde store eiendeler.
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendeler.
Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bedrøvet bort, for han var en som hadde store eiendeler.
Men da han hørte dette, gikk den unge mannen bedrøvet bort, for han hadde stor eiendom.
But when the young man heard the saying, he went away sorrowful; for he was one that had great possessions.
When ye younge ma hearde yt sayinge he wet awaye mourninge. For he had greate possessions.
Whan ye yonge man herde yt worde, he wente awaye sory, for he had greate possessions.
And when the yong man heard that saying, he went away sorowfull: for he had great possessions.
But when the young man hearde that saying, he went away sory: For he had great possessions.
But when the young man heard that saying, he went away sorrowful: for he had great possessions.
But when the young man heard the saying, he went away sad, for he was one who had great possessions.
And the young man, having heard the word, went away sorrowful, for he had many possessions;
But when the young man heard the saying, he went away sorrowful; for he was one that had great possessions.
But when the young man heard the saying, he went away sorrowful; for he was one that had great possessions.
But hearing these words the young man went away sorrowing: for he had much property.
But when the young man heard the saying, he went away sad, for he was one who had great possessions.
But when the young man heard this he went away sorrowful, for he was very rich.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Han svarte: Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.
21Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Én ting mangler deg: Gå bort, selg det du eier, og gi til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så, følg meg – ta opp korset.
22Men han ble nedslått over dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
23Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig det skal være for dem som har penger, å komme inn i Guds rike!
24Disiplene ble forferdet over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa til dem: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til rikdom, å komme inn i Guds rike!
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
26De ble da enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
21Han sa: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»
22Da Jesus hørte det, sa han til ham: «En ting mangler deg ennå: Selg alt du har og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.»
23Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet; for han var svært rik.
24Da Jesus så hvor bedrøvet han ble, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!»
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
26De som hørte dette, sa: «Hvem kan da bli frelst?»
20Den unge mannen sa til ham: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. Hva mangler jeg ennå?
21Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, gå bort og selg det du eier og gi til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
23Jesus sa til disiplene sine: Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.
24Igjen sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom nåløyet enn for en rik å komme inn i Guds rike.
25Da de hørte dette, ble disiplene svært forundret og sa: Hvem kan da bli frelst?
16Og se, en kom og sa til ham: Gode mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?
17Han sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.
20Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik overfor Gud.
33Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han gir avkall på alt han eier.
17Da han gikk ut på veien, kom en løpende, falt på kne for ham og spurte: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
15Han sa til dem: Ta dere i vare og vokt dere for all grådighet! For livet består ikke i det en har i overflod av eiendeler.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik mann fikk god avling på jorden.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke noe sted å samle avlingen min.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger større, og der vil jeg samle alt kornet mitt og alt godset mitt.
24Men ve dere rike! Dere har alt fått deres trøst.
33Selg det dere eier, og gi almisser. Lag dere pengepunger som ikke slites ut, en uuttømmelig skatt i himmelen, der ingen tyv kommer nær, og der møll ikke ødelegger.
1Han så opp og så de rike legge sine gaver i tempelkisten.
41Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folkemengden la penger i den. Mange rike la mye i.
28Da tok Peter til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
29Jesus sa: Sannelig, jeg sier dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn eller åkrer for min og for evangeliets skyld,
29Han sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det er ingen som har forlatt hus eller foreldre eller brødre eller kone eller barn for Guds rikes skyld,
25Store folkemengder fulgte ham. Han vendte seg og sa til dem:
62Men Jesus sa til ham: Ingen som legger hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.
25For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
46Da han fant én meget verdifull perle, gikk han bort, solgte alt han eide og kjøpte den.
22Da de hørte dette, undret de seg; og de lot ham være og gikk sin vei.
12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.
59Til en annen sa han: Følg meg! Men han sa: Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.
18En leder spurte ham: «Gode lærer, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
26‘Jeg sier dere: Den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.’
30Så gikk faren til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke.
1Kom nå, dere rike, gråt og hyl over de ulykkene som kommer over dere.
12For den som har, skal få, og han skal ha overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
29For den som har, skal få, og det i overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
27Da tok Peter til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal da vi få?
1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Og denne ble angitt for ham for å sløse bort eiendelene hans.