Lukas 11:7
og han der inne svarer: Gjør meg ikke bry! Døren er allerede stengt, og barna mine ligger i sengen sammen med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe,
og han der inne svarer: Gjør meg ikke bry! Døren er allerede stengt, og barna mine ligger i sengen sammen med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe,
Og han der inne svarer: Bry meg ikke! Døren er allerede stengt, og barna mine er hos meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Og han der inne svarer: Gjør meg ikke bry! Døren er allerede stengt, og barna mine er med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Og han der inne svarer: Plage meg ikke! Døren er allerede stengt, og barna mine er i seng med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Og han inne fra vil svare og si: Plag meg ikke; døren er nå stengt, og barna mine er med meg i seng; jeg kan ikke reise meg og gi deg.
Og han vil innenfra svare: Ikke gi meg bryderi; døren er stengt, og barna mine er sammen med meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Og han fra innsiden vil svare og si: Ikke forstyrr meg; døren er nå stengt, og barna mine ligger sammen med meg i sengen; jeg kan ikke reise meg og gi deg.
og han der inne svarer: Ikke bry meg, døra er nå lukket, og barna mine ligger i senga med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
og han innenfor svarer og sier: Forstyrre meg ikke, døren er allerede lukket, og mine barn er med meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg det.
Og han ville svare innenfra og si: Plag meg ikke, døren er allerede lukket, og mine barn er i sengen med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Og han fra innsiden svarer og sier: Ikke forstyrr meg, døren er nå lukket, og barna mine er med meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Han vil da svare fra innsiden: 'Forstyrr meg ikke; døren er nå lukket, og barna mine sover med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
og han innenfra svarer: 'Ikke bry meg! Døren er alt stengt, og barna mine ligger hos meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
og han innenfra svarer: 'Ikke bry meg! Døren er alt stengt, og barna mine ligger hos meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
Og hvis han innenfra svarer og sier: Ikke forstyrr meg! Døren er allerede lukket, og barna mine ligger sammen med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
And suppose the one inside answers, “Don’t bother me. The door is already shut, and my children and I are in bed. I can’t get up to give you anything.”
Men han der inne svarer: Ikke forstyrr meg! Døren er allerede lukket, og barna mine ligger sammen med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
og han derinde skulde svare og sige: Gjør mig ikke Umage; Døren er nu tillukket, og mine smaae Børn ere med mig i Senge; jeg kan ikke staae op at give dig.
And he from within shall answer and say, Trouble me not: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give thee.
og han innenfra svarer og sier: Bry meg ikke! Døren er lukket, og barna mine er i seng med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
And he from within shall answer and say, Do not trouble me: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give you.
And he from within shall answer and say, Trouble me not: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give thee.
og han der inne svarer og sier: 'Ikke plags meg. Døren er nå lukket, og barna mine er med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe'?
Og fra innsiden vil han svare: 'Ikke forstyrr meg, døren er allerede stengt, og barna mine er i sengen med meg, jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
og han innenfra vil svare og si: Bry meg ikke nå, døren er stengt, og barna mine er med meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe?
Og han, der inne i huset, ville svare: Ikke bry meg; døren er nå lukket, og mine barn er i sengen med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe?
and he within shuld answere and saye trouble me not the dore is now sheet and my servautes are with me in the chamber I canot ryse and geve them to the.
and he within shulde answere and saye: Disquyete me not, the dore is shutt allready, and my children are with me in the chamber, I can not ryse, and geue the.
And hee within shoulde answere, and say, Trouble mee not: the doore is nowe shut, and my children are with mee in bed: I can not rise and giue them to thee.
And he within aunswere, & say, trouble me not, the doore is nowe shut, and my children are with me in bedde, I can not ryse and geue thee.
‹And he from within shall answer and say, Trouble me not: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give thee.›
and he from within will answer and say, 'Don't bother me. The door is now shut, and my children are with me in bed. I can't get up and give it to you'?
and he from within answering may say, Do not give me trouble, already the door hath been shut, and my children with me are in the bed, I am not able, having risen, to give to thee.
and he from within shall answer and say, Trouble me not: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give thee?
and he from within shall answer and say, Trouble me not: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give thee?
And he, from inside the house, would say in answer, Do not be a trouble to me; the door is now shut, and my children are with me in bed; it is not possible for me to get up and give to you?
and he from within will answer and say, 'Don't bother me. The door is now shut, and my children are with me in bed. I can't get up and give it to you'?
Then he will reply from inside,‘Do not bother me. The door is already shut, and my children and I are in bed. I cannot get up and give you anything.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8så sier jeg dere: Om han ikke står opp og gir ham det fordi han er vennen hans, vil han i alle fall, på grunn av hans pågåenhet, stå opp og gi ham så mye han trenger.
9Og jeg sier dere: Be, så skal dere få; let, så skal dere finne; bank på, så skal det lukkes opp for dere.
10For den som ber, han får; og den som leter, finner; og for den som banker på, skal det lukkes opp.
11Hvilken far blant dere vil vel gi sønnen en stein når han ber om brød? Eller, når han ber om en fisk, vil han da i stedet for fisken gi ham en slange?
5Så sa han til dem: Om noen av dere har en venn og går til ham ved midnatt og sier: Venn, lån meg tre brød,
6for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham,
24Kjemp for å komme inn gjennom den trange porten! For mange, sier jeg dere, skal forsøke å komme inn og ikke makte det.
25Når husbonden først har reist seg og stengt døren, og dere begynner å stå utenfor og banke på og si: Herre, Herre, lukk opp for oss! – da skal han svare: Jeg vet ikke hvor dere er fra.
26Da vil dere si: Vi åt og drakk i ditt nærvær, og du underviste på gatene våre.
9Men de kloke svarte: Nei, det blir kanskje ikke nok verken til oss eller dere. Gå heller til dem som selger, og kjøp selv.
10Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. De som var ferdige, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble stengt.
11Senere kom også de andre brudepikene og sa: Herre, herre, lukk opp for oss!
12Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
16Han sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.
17Da tiden for måltidet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudne: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
18Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå ut og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’
19En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og går nå for å prøve dem. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’
20En tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
7Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli åpnet for dere.
8For den som ber, han får; den som leter, han finner; og for den som banker på, blir det åpnet.
9Eller hvem av dere vil vel gi sønnen sin en stein når han ber om brød?
10Eller gi ham en slange når han ber om fisk?
11Når altså dere, som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
4En tid ville han ikke. Men siden sa han med seg selv: «Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
5vil jeg likevel gi henne rett fordi hun volder meg bryderi, så hun ikke til slutt kommer og sliter meg ut.»
6Da sa Herren: «Hør hva den urettferdige dommeren sier.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, sier til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan spise, og bind kjortelen om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket. Etterpå kan du selv spise og drikke.
11Dette sa han, og deretter sier han til dem: Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham.
36Vær som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, så de straks kan åpne for ham når han kommer og banker på.
6Ved midnatt lød et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ut og møt ham!
23Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: Send henne bort; hun roper etter oss.
37Han kommer og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
32Den fremmede måtte ikke overnatte ute; jeg åpnet dørene for veifareren.
34Det er som når en mann reiser bort: Han forlater huset, overlater myndighet til sine tjenere, gir hver sin oppgave og pålegger dørvokteren å holde vakt.
35Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir om kvelden, ved midnatt, ved hanegal eller ved daggry,
36så han ikke, når han plutselig kommer, finner dere sovende.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke noe sted å samle avlingen min.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Herren min tar fra meg forvaltningen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
7Til gjestene fortalte han en lignelse; han la merke til hvordan de valgte de fremste plassene, og han sa til dem:
20Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med meg.
24‘For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var invitert, skal smake mitt måltid.’»
19For mannen min er ikke hjemme; han har reist langt av gårde.
12Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder lunsj eller middag, inviter ikke vennene dine, heller ikke brødrene dine, slektningene dine eller rike naboer, så ikke også de inviterer deg igjen og det blir deg til gjengjeld.
11Portvokterne ropte det ut og meldte det inne i kongens hus.
16Jeg roper på min tjener, men han svarer ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
39Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, ville han ha våket og ikke tillatt at det ble brutt inn i huset hans.
11Han sa: En mann hadde to sønner.