Lukas 11:8
så sier jeg dere: Om han ikke står opp og gir ham det fordi han er vennen hans, vil han i alle fall, på grunn av hans pågåenhet, stå opp og gi ham så mye han trenger.
så sier jeg dere: Om han ikke står opp og gir ham det fordi han er vennen hans, vil han i alle fall, på grunn av hans pågåenhet, stå opp og gi ham så mye han trenger.
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er vennen hans, vil han likevel på grunn av hans pågåenhet stå opp og gi ham alt han trenger.
Jeg sier dere: Om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er vennen hans, så vil han likevel, på grunn av den pågående pågåenheten hans, stå opp og gi ham det han trenger.
Jeg sier dere: Om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han stå opp for hans pågåenhets skyld og gi ham alt han trenger.
Jeg sier dere, selv om han ikke vil reise seg og gi ham, fordi han er hans venn, så skal han likevel reise seg for hans utholdenhet og gi ham så mange han trenger.
Jeg sier dere: Selv om han ikke ville gi ham noe fordi de er venner, så vil han allikevel stå opp og gi ham det han trenger på grunn av hans utholdenhet.
Jeg sier dere, selv om han ikke vil reise seg og gi ham det han ber om fordi han er vennen hans, så vil han likevel reise seg og gi ham det han trenger, for hans påtrengende oppførsel.
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham det han trenger fordi han ikke gir seg.
Jeg sier eder: Om han endog ikke står opp og gir ham det, fordi han er hans venn, så vil han dog for hans pågåenhets skyld stå opp og gi ham alt han trenger.
Jeg sier dere, om han ikke vil reise seg og gi ham fordi han er hans venn, så vil han likevel stå opp og gi ham så mye han trenger, på grunn av hans pågåenhet.
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, så vil han på grunn av hans pågåenhet stå opp og gi ham så mye han trenger.
«Men jeg sier dere: Selv om han ikke reiser seg og gir deg noe fordi du er hans venn, vil han, på grunn av din vedvarende bønn, reise seg og gi deg alt du behøver.»
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp for å gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham alt han trenger på grunn av hans utholdenhet.
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp for å gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham alt han trenger på grunn av hans utholdenhet.
Jeg sier dere: Selv om han ikke reiser seg og gir ham noe fordi han er hans venn, så vil han på grunn av hans utholdenhet reise seg og gi ham alt han trenger.
I tell you, even though he won’t get up and give him bread because he is his friend, yet because of the man’s persistence, he will surely get up and give him as much as he needs.
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham så mye han trenger på grunn av hans pågåenhet.
Jeg siger eder: Dersom han endog ikke staaer op og giver ham, fordi han er hans Ven, saa staaer han dog op for hans Ubluheds Skyld og giver ham saameget, han haver behov.
I say unto you, Though he will not rise and give him, because he is his friend, yet because of his importunity he will rise and give him as many as he needeth.
Jeg sier dere: Selv om han ikke vil stå opp og gi ham noe fordi de er venner, vil han likevel stå opp og gi ham så mye som han trenger, på grunn av hans pågåenhet.
I say to you, Though he will not rise and give to him because he is his friend, yet because of his persistence he will rise and give him as many as he needs.
I say unto you, Though he will not rise and give him, because he is his friend, yet because of his importunity he will rise and give him as many as he needeth.
Jeg sier dere, selv om han ikke vil reise seg og gi ham noe fordi han er vennen hans, vil han likevel gjøre det på grunn av hans pågåenhet, og gi ham så mye han trenger.
Jeg sier dere, selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er venn, vil han gjøre det på grunn av hans utholdenhet, og han vil gi ham det han trenger.
Jeg sier dere, selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel gjøre det på grunn av hans utholdenhet og gi ham så mye han trenger.
Jeg sier dere, selv om han ikke vil stå opp og gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham så mye han trenger, hvis han fortsetter å be om det.
I saye vnto you though he wold not aryse and geve him because he is his frede: yet because of his importunite he wold rise and geve him as many as he neded.
I saye vnto you: and though he wolde not aryse and geue him, because he is his frende, Yet because of his vnshamefast begginge he wolde aryse, and geue him as many as he neded.
I say vnto you, Though he would not arise and giue him, because he is his friende, yet doubtlesse because of his importunitie, hee woulde rise, and giue him as many as he needed.
I saye vnto you, though he wyll not ryse and geue hym, because he is his friende: yet because of his importunitie he wyll ryse, and geue hym as many as he needeth.
‹I say unto you, Though he will not rise and give him, because he is his friend, yet because of his importunity he will rise and give him as many as he needeth.›
I tell you, although he will not rise and give it to him because he is his friend, yet because of his persistence, he will get up and give him as many as he needs.
`I say to you, even if he will not give to him, having risen, because of his being his friend, yet because of his importunity, having risen, he will give him as many as he doth need;
I say unto you, Though he will not rise and give him because he is his friend, yet because of his importunity he will arise and give him as many as he needeth.
I say unto you, Though he will not rise and give him because he is his friend, yet because of his importunity he will arise and give him as many as he needeth.
I say to you, Though he will not get up and give to him, because he is his friend, still, if he keeps on making his request, he will get up and give him as much as he has need of.
I tell you, although he will not rise and give it to him because he is his friend, yet because of his persistence, he will get up and give him as many as he needs.
I tell you, even though the man inside will not get up and give him anything because he is his friend, yet because of the first man’s sheer persistence he will get up and give him whatever he needs.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En gang da han var på et sted og ba, sa en av disiplene til ham etter at han var ferdig: Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.
2Han sa til dem: Når dere ber, skal dere si: Far vår, du som er i himmelen! La navnet ditt holdes hellig. La riket ditt komme. La viljen din skje, som i himmelen, også på jorden.
3Gi oss hver dag vårt daglige brød.
4Og tilgi oss våre synder, for vi tilgir selv hver den som står i gjeld til oss. Og før oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.
5Så sa han til dem: Om noen av dere har en venn og går til ham ved midnatt og sier: Venn, lån meg tre brød,
6for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham,
7og han der inne svarer: Gjør meg ikke bry! Døren er allerede stengt, og barna mine ligger i sengen sammen med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe,
9Og jeg sier dere: Be, så skal dere få; let, så skal dere finne; bank på, så skal det lukkes opp for dere.
10For den som ber, han får; og den som leter, finner; og for den som banker på, skal det lukkes opp.
11Hvilken far blant dere vil vel gi sønnen en stein når han ber om brød? Eller, når han ber om en fisk, vil han da i stedet for fisken gi ham en slange?
12Eller når han ber om et egg, vil han da gi ham en skorpion?
1Han fortalte dem også en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.
2I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller tok hensyn til mennesker.
3I samme by var det en enke; hun kom stadig til ham og sa: «Gi meg rett overfor min motpart.»
4En tid ville han ikke. Men siden sa han med seg selv: «Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
5vil jeg likevel gi henne rett fordi hun volder meg bryderi, så hun ikke til slutt kommer og sliter meg ut.»
6Da sa Herren: «Hør hva den urettferdige dommeren sier.
7Skulle ikke Gud så gjøre rett for sine utvalgte, som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?»
8Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?
7Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli åpnet for dere.
8For den som ber, han får; den som leter, han finner; og for den som banker på, blir det åpnet.
9Eller hvem av dere vil vel gi sønnen sin en stein når han ber om brød?
10Eller gi ham en slange når han ber om fisk?
11Når altså dere, som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!
9Og jeg sier dere: Gjør dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så de kan ta dere imot i de evige boliger når den tar slutt.
11Dette sa han, og deretter sier han til dem: Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
25Når husbonden først har reist seg og stengt døren, og dere begynner å stå utenfor og banke på og si: Herre, Herre, lukk opp for oss! – da skal han svare: Jeg vet ikke hvor dere er fra.
8Derfor må dere ikke bli lik dem. For deres Far vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.
25For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
26Han sa: Slik er Guds rike: Det er som når en mann sår såkornet i jorden,
27og han sover og står opp, natt og dag, og frøet spirer og vokser—han vet ikke hvordan.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, sier til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan spise, og bind kjortelen om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket. Etterpå kan du selv spise og drikke.
42Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
30Gi til hver den som ber deg, og av den som tar det som er ditt, krev det ikke tilbake.
22Men også nå vet jeg at alt du ber Gud om, vil Gud gi deg.
23Jesus sier til henne: Din bror skal stå opp.
29Medtjeneren falt ned for ham og bønnfalt: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
30Men han ville ikke; han gikk av sted og kastet ham i fengsel, til han hadde betalt det han skyldte.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik mann fikk god avling på jorden.
5Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
12Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder lunsj eller middag, inviter ikke vennene dine, heller ikke brødrene dine, slektningene dine eller rike naboer, så ikke også de inviterer deg igjen og det blir deg til gjengjeld.
26‘Jeg sier dere: Den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.’
16Han sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.
8Nei, du skal villig åpne hånden for ham og låne ham raust det han trenger, det han mangler.
28Si ikke til din neste: «Gå bort og kom igjen siden, i morgen skal jeg gi deg» – når du har det hos deg.
11Han sa: En mann hadde to sønner.
35Neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: Ta deg av ham, og hva mer du måtte legge ut, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?