Lukas 14:13
Men når du holder selskap, innby fattige, uføre, lamme og blinde.
Men når du holder selskap, innby fattige, uføre, lamme og blinde.
Men når du holder et gjestebud, innby de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
«Men når du holder gjestebud, inviter fattige og uføre, lamme og blinde.»
Men når du holder gjestebud, så innby fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men når du lager et festmåltid, kall de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
Men når du holder en fest, kall fattige, vanføre, blinde og lame.
Men når du lager fest, kall de fattige, de som er syke, de halte og de blinde:
Nei, når du holder fest, inviter de fattige, de krøplinger, de lamme og de blinde.
Men når du gir et gjestebud, kall de fattige, vanføre, halte, blinde;
Men når du holder et gjestebud, innby de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
Men når du holder selskap, inviter de fattige, vanføre, lamme, blinde.
Men når du holder en fest, kall de fattige, de vanskjønne, de lamme og de blinde:
Men når du holder gjestebud, innby da fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men når du holder gjestebud, innby da fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men når du holder et gjestebud, inviter de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
But when you give a banquet, invite the poor, the crippled, the lame, and the blind.
'Men når du gir et gjestebud, kall fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men naar du gjør et Gjæstebud, da indbyd Fattige, Krøblinger, Halte, Blinde;
But when thou makest a feast, call the poor, the maimed, the lame, the blind:
Men når du holder en fest, inviter de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
But when you give a feast, call the poor, the crippled, the lame, the blind:
But when thou makest a feast, call the poor, the maimed, the lame, the blind:
Men når du lager en fest, be de fattige, de skadde, de halte og de blinde,
Men når du holder et festmåltid, inviter fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men når du holder en fest, kall på de fattige, de vanføre, de lamme, de blinde.
Men når du gir en fest, inviter de fattige, de blinde og de som har et knekket legeme:
But when thou makest afeast call the poore the maymed the lame and the blynde
But wha thou makest a feast, call the poore, the crepell, the lame, the blynde,
But when thou makest a feast, call ye poore, the maimed, the lame, and the blind,
But when thou makest a feast, call the poore, the feeble, the lame, & the blynde,
‹But when thou makest a feast, call the poor, the maimed, the lame, the blind:›
But when you make a feast, ask the poor, the maimed, the lame, or the blind;
but when thou mayest make a feast, be calling poor, maimed, lame, blind,
But when thou makest a feast, bid the poor, the maimed, the lame, the blind:
But when thou makest a feast, bid the poor, the maimed, the lame, the blind:
But when you give a feast, send for the poor and the blind and those who are broken in body:
But when you make a feast, ask the poor, the maimed, the lame, or the blind;
But when you host an elaborate meal, invite the poor, the crippled, the lame, and the blind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Til gjestene fortalte han en lignelse; han la merke til hvordan de valgte de fremste plassene, og han sa til dem:
8«Når du blir invitert i et bryllup, sett deg ikke på hedersplassen; for det kan hende at en som er mer ansett enn du, er invitert av ham.
9Da kommer han som har invitert både deg og ham og sier: ‘Gi denne plassen til ham!’ Da må du med skam begynne å ta den nederste plassen.
10Men når du blir invitert, gå og sett deg på den nederste plassen, så han som har invitert deg, kan komme og si: ‘Venn, flytt deg høyere opp!’ Da vil du få ære i de andres nærvær som sitter til bords sammen med deg.
11For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket; og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.»
12Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder lunsj eller middag, inviter ikke vennene dine, heller ikke brødrene dine, slektningene dine eller rike naboer, så ikke også de inviterer deg igjen og det blir deg til gjengjeld.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
22‘Herre,’ sa tjeneren, ‘det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.’
23Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød folk til å komme, så huset mitt blir fullt.’
24‘For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var invitert, skal smake mitt måltid.’»
14Da skal du være salig, for de har ikke noe å gi deg igjen; du skal få igjen ved de rettferdiges oppstandelse.»
15En av dem som satt til bords, hørte dette og sa til ham: «Salig er den som får spise i Guds rike.»
16Han sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.
17Da tiden for måltidet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudne: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
5Blinde får synet, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde reises opp, og fattige får evangeliet forkynt.
7De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem. Men meg har dere ikke alltid.
30Store folkemengder kom til ham. De hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre; de la dem ned ved føttene til Jesus, og han helbredet dem.
31Slik undret folkemengdene seg da de så stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå og blinde se, og de priste Israels Gud.
20Han løftet blikket mot disiplene sine og sa: Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.
14Blinde og lamme kom til ham i templet, og han helbredet dem.
29Levi holdt et stort gjestebud for ham hjemme hos seg. Det var en stor mengde tollere og andre som lå til bords sammen med dem.
8Da sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten står ferdig, men de innbudte var ikke verdige.
9Gå derfor ut til veikryssene og innby alle dere finner, til bryllupsfesten.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
11Men da kongen kom inn for å se gjestene, fikk han øye på en mann som ikke var kledd i bryllupsklær.
14Du skal glede deg på høytiden, du selv og din sønn og din datter, din tjener og din tjenestekvinne, og levitten og innflytteren og den farløse og enken som er i byene dine.
8For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
3og dere ser med velvilje på ham som bærer de fine klærne og sier: Sett deg her på et godt sted!, men til den fattige sier: Stå der borte!, eller: Sett deg her ved fotskammelen min,
29Og folk skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike.
30Og se, noen som er de siste, skal bli de første, og noen som er de første, skal bli de siste.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupsfesten!
21I samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og til mange blinde ga han synet.
22Så svarte han dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.»
37Mens han talte, ba en fariseer ham til måltid hos seg. Han gikk inn og la seg til bords.
19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde i fest og prakt hver dag.
20Men ved porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av sår.
2Der gjorde de i stand et måltid for ham, og Marta vartet opp. Lasarus var en av dem som lå til bords sammen med ham.
11For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
7Er det ikke å dele brødet ditt med den sultne og føre de hjemløse og fattige inn i huset? Når du ser den nakne, skal du kle ham, og du skal ikke gjemme deg for dem som er ditt eget kjøtt og blod.
9Den gavmilde blir velsignet, for han deler sitt brød med den fattige.
44Da skal også de svare: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og vi ikke hjalp deg?
39som vil ha de fremste setene i synagogene og de øverste plassene i selskapene.
1En sabbat hendte det at han kom inn i huset til en av fariseernes ledere for å spise et måltid, og de holdt nøye øye med ham.
41Gi heller det som er inni, som almisse, så skal alt være rent for dere.
29Da skal levitten komme – for han har ikke del og arv sammen med deg – og innflytteren, den farløse og enken som bor i byene dine. De skal spise og bli mette, for at Herren din Gud skal velsigne deg i alt arbeid du gjør.
36En av fariseerne ba ham hjem til seg for å spise. Han gikk inn i fariseerens hus og la seg til bords.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, sier til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan spise, og bind kjortelen om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket. Etterpå kan du selv spise og drikke.
38Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?