Matteus 20:31
Men folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie; men de ropte bare enda høyere: Forbarm deg over oss, Herre, Davids sønn!
Men folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie; men de ropte bare enda høyere: Forbarm deg over oss, Herre, Davids sønn!
Folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie, men de ropte bare enda mer: Ha barmhjertighet med oss, Herre, du Davids sønn!
Men folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie. De ropte bare enda høyere: Herre, Davids sønn, miskunn deg over oss!
Men folkemengden irettesatte dem og ba dem tie stille. Men de ropte bare enda høyere: «Herre, du Davids sønn, forbarm deg over oss!»
Og mengden irettesatte dem så de skulle være stille; men de ropte enda mer og sa: Ha barmhjertighet med oss, Herre, du Davids Sønn.
Men folket irettesatte dem og ba dem om å være stille; men de ropte enda mer: Herre, miskunn deg over oss, Davids Sønn.
Og mengden irettesatte dem, fordi de skulle holde seg stille: men de ropte enda mer og sa: Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn.
Folkemengden truet dem for å få dem til å tie; men de ropte bare enda høyere: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!
Men folket talte dem strengt til for at de skulle tie; men de ropte enda høyere og sa: Herre, miskunn deg over oss, Davids sønn.
Folkemengden irettesatte dem for at de skulle tie, men de ropte enda høyere og sa: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!
Folkemengden irettesatte dem fordi de skulle tie stille, men de ropte enda høyere og sa: Ha medlidenhet med oss, Herre, du Davids sønn!
Mengden befalte dem å tie, men de ropte enda høyere: 'Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn!'
Folkemengden irettesatte dem og bad dem tie, men de ropte bare enda høyere: ‘Herre, ha barmhjertighet med oss, du Davids Sønn!’
Folkemengden irettesatte dem og bad dem tie, men de ropte bare enda høyere: ‘Herre, ha barmhjertighet med oss, du Davids Sønn!’
Folkemengden irettesatte dem for at de skulle tie, men de ropte enda høyere: 'Herre, miskunn deg over oss, Davids Sønn!'
The crowd rebuked them and told them to be quiet, but they shouted all the louder, 'Lord, Son of David, have mercy on us!'
Folkemengden ga dem beskjed om å tie, men de ropte bare enda høyere: 'Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!'
Men Folket truede dem, at de skulde tie; men de raabte mere og sagde: Herre, Davids Søn, forbarm dig over os!
And the multitude rebuked them, because they should hold their peace: but they cried the more, saying, Have mercy on us, O Lord, thou Son of David.
Mengden irettesatte dem for at de skulle tie stille, men de ropte bare enda mer: Ha barmhjertighet med oss, Herre, Davids sønn!
And the multitude rebuked them, because they should keep quiet: but they cried the more, saying, Have mercy on us, O Lord, Son of David.
And the multitude rebuked them, because they should hold their peace: but they cried the more, saying, Have mercy on us, O Lord, thou Son of David.
Folkemengden truet dem for å få dem til å tie, men de ropte bare enda høyere: "Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!"
Mengden truet dem for å få dem til å tie, men de ropte enda høyere: Ha barmhjertighet med oss, Herre, Davids sønn!
Men folkemengden truet dem til å tie; men de ropte enda høyere: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!
Og folket ga dem beskjed om å tie, men de ropte enda høyere, Herre, Davids sønn, ha miskunn med oss.
And ye people rebuked them be cause they shulde holde their peace. But they cryed ye moare sayinge: have mercy on vs thou Lorde which arte ye sonne of David.
But ye people rebuked the, that they shulde holde their peace. Neuertheles they cried the more, & sayde: O LORDE, thou sonne of Dauid, haue mercy vpon vs.
And the multitude rebuked them, because they should holde their peace: but they cried the more, saying, O Lord, the Sonne of Dauid, haue mercie on vs.
And the people rebuked them, because they should holde their peace. But they cryed the more, saying: haue mercy on vs, O Lorde, thou sonne of Dauid.
And the multitude rebuked them, because they should hold their peace: but they cried the more, saying, Have mercy on us, O Lord, [thou] Son of David.
The multitude rebuked them, telling them that they should be quiet, but they cried out even more, "Lord, have mercy on us, you son of David!"
And the multitude charged them that they might be silent, and they cried out the more, saying, `Deal kindly with us sir -- Son of David.'
And the multitude rebuked them, that they should hold their peace: but they cried out the more, saying, Lord, have mercy on us, thou son of David.
And the multitude rebuked them, that they should hold their peace: but they cried out the more, saying, Lord, have mercy on us, thou son of David.
And the people gave them orders to be quiet; but they went on crying even louder, Lord, Son of David, have mercy on us.
The multitude rebuked them, telling them that they should be quiet, but they cried out even more, "Lord, have mercy on us, you son of David!"
The crowd scolded them to get them to be quiet. But they shouted even more loudly,“Lord, have mercy on us, Son of David!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
36Da han hørte at en folkemengde gikk forbi, spurte han hva dette kunne være.
37De fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
38Da ropte han: «Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!»
39De som gikk foran, truet ham for at han skulle tie. Men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, miskunn deg over meg!»
40Jesus stanset og befalte at mannen skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham,
41«Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen.»
29Da de drog ut fra Jeriko, fulgte en stor folkemengde ham.
30Og se, to blinde satt ved veien. Da de hørte at Jesus kom forbi, ropte de: Forbarm deg over oss, Herre, Davids sønn!
46De kom til Jeriko. Da han var på vei ut av Jeriko sammen med disiplene sine og en stor folkemengde, satt Timaios' sønn, Bartimeus, en blind mann, ved veien og tigget.
47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!
48Mange snakket strengt til ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: Davids sønn, miskunn deg over meg!
49Jesus stanset og sa: Kall ham hit! De ropte på den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot, reis deg! Han kaller på deg.
32Jesus stanset, kalte dem til seg og sa: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
33De sa til ham: Herre, at øynene våre må bli åpnet.
34Jesus fikk inderlig medfølelse, rørte ved øynene deres, og straks fikk de synet og fulgte ham.
27Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde etter ham og ropte: 'Ha barmhjertighet med oss, Davids sønn!'
13og ropte: Jesus, mester, miskunn deg over oss!
22Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids sønn! Datteren min er hardt plaget av en ond ånd.
23Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: Send henne bort; hun roper etter oss.
15Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn!, ble de harme
16og sa til ham: Hører du hva disse sier? Ja, svarte Jesus. Har dere aldri lest: Av småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde?
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham
15og sa: Herre, ha barmhjertighet med sønnen min! Han har epileptiske anfall og har det vondt; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
41Han sa til dem: Hvordan kan de si at Messias er Davids sønn?
41Det kom også ut demoner av mange, mens de ropte og sa: Du er Messias, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Messias.
21Men de ropte tilbake: Korsfest, korsfest ham!
8Folkemengden kom fram og begynte å be ham gjøre som han pleide for dem.
51Jesus tok til orde og sa: Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Rabbuni, la meg få synet igjen.
39Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, irettesett disiplene dine.»
40Han svarte: «Jeg sier dere: Om disse tier, skal steinene rope.»
35Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, kom til ham og sa: Mester, vi vil at du skal gjøre for oss det vi ber deg om.
36Han sa til dem: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
23Alle folkemengdene ble forundret og sa: Kan dette være Davids sønn?
13De ropte igjen: Korsfest ham!
9Folkeskaren, både de som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
29Og se, de ropte: «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?»
25Men Jesus truet ham: Ti stille, og far ut av ham!
30Store folkemengder kom til ham. De hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre; de la dem ned ved føttene til Jesus, og han helbredet dem.
31Slik undret folkemengdene seg da de så stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå og blinde se, og de priste Israels Gud.
38Og se, en mann fra mengden ropte: Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er den eneste jeg har.
7Og han ropte med høy røst: «Hva vil du meg, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Pine meg ikke!»
35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Demonen kastet ham ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å ha skadet ham.
11Og hver gang de urene åndene så ham, falt de ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
23Men de presset på med høye rop og krevde at han skulle bli korsfestet, og ropene deres, sammen med overprestenes, fikk overtaket.
37Da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele flokken av disipler i glede å prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerninger de hadde sett,
37David selv kaller ham herre. Hvordan kan han da være hans sønn? Den store folkemengden lyttet til ham med glede.
28Da han fikk se Jesus, skrek han, falt ned for ham og ropte høyt: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!
9De synker sammen og faller, men vi reiser oss og står oppreist.
42Hva mener dere om Messias? Hvem sin sønn er han? De svarte: Davids.