Markus 12:37
David selv kaller ham herre. Hvordan kan han da være hans sønn? Den store folkemengden lyttet til ham med glede.
David selv kaller ham herre. Hvordan kan han da være hans sønn? Den store folkemengden lyttet til ham med glede.
David selv kaller ham Herre; hvordan kan han da være hans sønn? Og folkemengden hørte ham gjerne.
David selv kaller ham herre; hvordan kan han da være hans sønn? Den store folkemengden lyttet til ham med glede.
Når David selv kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn? Den store folkemengden hørte gjerne på ham.
David kaller derfor ham Herre; hvordan er han da hans sønn? Og folket hørte ham gjerne.
David selv kaller ham Herre; hvordan kan han da være hans sønn? Og den store mengden hørte på ham med glede.
David kaller derfor ham Herre; hvordan er han da hans sønn? Og de folket hørte ham med glede.
Hvis David selv kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?' Den store folkemengden lyttet til ham med glede.
David selv kaller ham Herre. Hvordan kan han da være hans sønn? Og folket hørte ham med glede.
David selv kaller ham Herre; hvordan kan han da være hans sønn?' Og den store mengden lyttet med glede.
David kaller ham herre, hvordan kan han da være hans sønn?' Og folket lyttet med glede til ham.
David kaller ham derfor selv 'Herre'. Men hvordan kan han da være hans sønn? Dette hørte vanlige folket med glede.
David selv kaller ham Herre—hvordan kan han da være hans sønn?» Og folkemengden lyttet gjerne til ham.
David selv kaller ham Herre—hvordan kan han da være hans sønn?» Og folkemengden lyttet gjerne til ham.
David selv kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?» Den store folkemengden lyttet til ham med glede.
David himself calls him 'Lord.' So how can he be his son?' And the large crowd listened to him with delight.
David selv kaller ham Herre. Hvordan kan han da være Davids sønn?' Og den store folkemengden lyttet gjerne til ham.
Saa kalder da David selv ham en Herre, og hvorledes er han da hans Søn? Og meget Folk hørte ham gjerne.
David therefore himself calleth him Lord; and whence is he then his son? And the common people heard him gladly.
David selv kaller ham Herre; hvordan kan han da være hans sønn? Og de vanlige folk hørte ham gjerne.
Therefore David himself calls him 'Lord'; how then is he his son?' And the common people heard him gladly.
David therefore himself calleth him Lord; and whence is he then his son? And the common people heard him gladly.
Så David kaller ham selv Herre, hvordan kan han da være hans sønn?" Folkemengden hørte ham gjerne.
Derfor kaller David selv ham Herre. Hvordan kan han da være hans sønn?' Og den store mengden hørte gladelig på ham.
David selv kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn? Og den store folkemengden lyttet til ham med glede.
David selv kaller ham Herre; hvordan kan han da være hans sønn? Og folket lyttet til ham med glede.
Then David hym silfe calleth him Lorde: and by what meanes is he then his sonne? And moche people hearde him gladly.
There Dauid calleth him his LORDE. How is he the his sonne? And many people herde him gladly.
Then Dauid himselfe calleth him Lord: by what meanes is he then his sonne? And much people heard him gladly.
Dauid hym selfe calleth hym Lorde: and howe is he then his sonne? And much people hearde hym gladly.
‹David therefore himself calleth him Lord; and whence is he› [then] ‹his son?› And the common people heard him gladly.
Therefore David himself calls him Lord, so how can he be his son?" The common people heard him gladly.
therefore David himself saith of him Lord, and whence is he his son?' And the great multitude were hearing him gladly,
David himself calleth him Lord; and whence is he his son? And the common people heard him gladly.
David himself calleth him Lord; and whence is he his son? And the common people heard him gladly.
David himself gives him the name of Lord; and how then is he his son? And the common people gave ear to him gladly.
Therefore David himself calls him Lord, so how can he be his son?" The common people heard him gladly.
If David himself calls him‘Lord,’ how can he be his son?” And the large crowd was listening to him with delight.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Da Jesus så at han hadde svart klokt, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen våget lenger å spørre ham.
35Mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvordan kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
36David selv har sagt ved Den hellige ånd: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.
41Han sa til dem: Hvordan kan de si at Messias er Davids sønn?
42For David selv sier i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd,
43til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.
44David kaller ham altså Herre; hvordan kan han da være hans sønn?
45Mens alt folket hørte på, sa han til disiplene:
42Hva mener dere om Messias? Hvem sin sønn er han? De svarte: Davids.
43Han sa til dem: Hvordan kan da David ved Ånden kalle ham Herre og si:
44Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter.
45Når altså David kaller ham Herre, hvordan kan han da være Davids sønn?
34For David steg ikke opp til himlene, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,
35til jeg legger dine fiender som en fotskammel for dine føtter.
23Alle folkemengdene ble forundret og sa: Kan dette være Davids sønn?
1Av David. En salme. Herren sier til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter.
32«Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.»
8For Menneskesønnen er herre over sabbaten.
25du som talte ved din tjener Davids munn: Hvorfor raste hedningene, og hvorfor la folkene tomme planer?
26Jordens konger trådte fram, og fyrster samlet seg til ett mot Herren og mot hans Salvede.
17Slik skulle det oppfylles som er talt ved profeten Jesaja:
31Men folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie; men de ropte bare enda høyere: Forbarm deg over oss, Herre, Davids sønn!
33Da folkemengden hørte dette, ble de slått av undring over hans lære.
11fra Herren er dette kommet, det er underfullt i våre øyne.
3Han sa til dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han ble sulten, han og de som var med ham?
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
38Mens han underviste, sa han: Vokt dere for de skriftlærde, som gjerne vil gå omkring i lange kapper og få hilsninger på torgene,
28Derfor er Menneskesønnen også herre over sabbaten.
7Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag.»
29Brødre, jeg kan frimodig si dere om patriarken David at han døde og ble begravet, og hans grav er hos oss den dag i dag.
30Siden han var profet og visste at Gud med ed hadde lovet ham å reise opp Kristus — en av hans etterkommere etter kjødet — for å sette ham på hans trone,
18Overprestene og de skriftlærde hørte dette og søkte å få ham drept; for de var redde for ham, fordi hele folkemengden var slått av undring over hans lære.
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.
33Dette har Gud oppfylt for oss, deres barn, ved å la Jesus tre fram, slik det også står skrevet i den andre salmen: «Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.»
15Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn!, ble de harme
12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
25For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd, for at jeg ikke skal vakle.
5Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.
3Da svarte Jesus: Har dere ikke engang lest dette, hva David gjorde da han ble sulten, han og de som var med ham?
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
9Folkeskaren, både de som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
10Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!
48Mange snakket strengt til ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: Davids sønn, miskunn deg over meg!
70Da sa de alle: Du er altså Guds Sønn? Han svarte dem: Dere sier selv at jeg er det.
36Det ordet han sendte til Israels barn, da han forkynte fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre –
25Han sa til dem: Har dere aldri lest hva David gjorde da han var i nød og ble sulten, han og de som var med ham?
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
2Og de sa til ham: Si oss: Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?
5For til hvilken av englene har han noen gang sagt: «Du er min Sønn, jeg har i dag født deg»? Og igjen: «Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg»?