Matteus 26:22
De ble dypt bedrøvet og begynte, én etter én, å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre?
De ble dypt bedrøvet og begynte, én etter én, å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre?
Da ble de dypt bedrøvet, og én etter én begynte de å si til ham: Herre, er det meg?
Da ble de dypt bedrøvet, og én etter én sa til ham: Det er vel ikke meg, Herre?
De ble meget bedrøvet og begynte, den ene etter den andre, å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre?
Og de ble meget bedrøvet, og begynte hver og en av dem å si til ham: Herre, er det jeg?
Og de ble svært triste og begynte å si til ham, en etter en: «Er det meg, Herre?»
Og de ble meget triste, og begynte hver av dem å spørre ham: Herre, er det meg?
De ble svært bedrøvede, og en etter en begynte å spørre ham: Herre, er det meg?
Og de ble meget bedrøvet og begynte hver enkelt av dem å si til ham: Herre, er det meg?
Da ble de meget bedrøvet og begynte å si til ham, én etter én: "Det er vel ikke meg, Herre?"
De ble meget bedrøvede, og begynte én etter én å si til ham: Herre, er det meg?
Disiplene ble dypt bedrøvet, og hver og en spurte: 'Herre, er det jeg?'
Da ble de dypt bedrøvet, og hver enkelt begynte å spørre ham: «Herre, er det meg?»
Da ble de dypt bedrøvet, og hver enkelt begynte å spørre ham: «Herre, er det meg?»
De ble dypt bedrøvet og begynte hver enkelt å si til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?»
They were very sorrowful and began to say to Him one after another, "Surely not I, Lord?"
Da ble de veldig bedrøvet og begynte, en etter en, å spørre ham: «Det er vel ikke meg, Herre?»
Og de bleve saare bedrøvede, og hver af dem begyndte at sige til ham: Herre! mon jeg er den?
And they were exceeding sorrowful, and began every one of them to say unto him, Lord, is it I?
De ble dypt bedrøvet og begynte hver og en å spørre ham: Herre, er det meg?
And they were exceedingly sorrowful, and began every one of them to say to him, Lord, is it I?
And they were exceeding sorrowful, and began every one of them to say unto him, Lord, is it I?
De ble svært bedrøvet, og hver enkelt begynte å spørre ham: "Det er vel ikke meg, Herre?"
Da ble de dypt bedrøvet, og en etter en begynte de å spørre ham: 'Det er vel ikke meg, Herre?'
De ble meget bedrøvet og begynte å si til ham, hver for seg: Er det meg, Herre?
Og de ble svært bedrøvet og begynte å si til ham, én etter én: «Er det meg, Herre?»
And they were excedinge sorowfull and beganne every one of the to saye vnto him: is it I master?
And they were exceadinge soroufull, and beganne euery one of them to saye vnto him: Syr, is it I?
And they were exceeding sorowfull, and began euery one of them to say vnto him, Is it I, Master?
And they were exceadyng sorowfull, and began euery one of them to say vn hym, Lorde is it I?
And they were exceeding sorrowful, and began every one of them to say unto him, Lord, is it I?
They were exceedingly sorrowful, and each began to ask him, "It isn't me, is it, Lord?"
And being grieved exceedingly, they began to say to him, each of them, `Is it I, Sir?'
And they were exceeding sorrowful, and began to say unto him every one, Is it I, Lord?
And they were exceeding sorrowful, and began to say unto him every one, Is it I, Lord?
And they were very said, and said to him, one by one, Is it I, Lord?
They were exceedingly sorrowful, and each began to ask him, "It isn't me, is it, Lord?"
They became greatly distressed and each one began to say to him,“Surely not I, Lord?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere: En av dere, han som spiser sammen med meg, skal forråde meg.
19Da begynte de å bli bedrøvet og sa til ham, én etter én: Det er vel ikke jeg? Og en annen: Det er vel ikke jeg?
20Han sa til dem: En av de tolv, han som dypper sammen med meg i fatet.
21For Menneskesønnen går bort slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som Menneskesønnen blir forrådt av! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.
20Da det var blitt kveld, tok han plass ved bordet sammen med de tolv.
21Mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg.
23Han svarte: Den som dypper hånden i fatet sammen med meg, han vil forråde meg.
24Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som Menneskesønnen blir forrådt av! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.
25Judas, han som forrådte ham, sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han svarer: Du har sagt det.
21Men se: Den som forråder meg, hans hånd er med meg ved bordet.
22For Menneskesønnen går bort slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!
23Da begynte de å snakke seg imellom om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sin ånd, og han vitnet og sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Én av dere skal forråde meg.»
22Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.
25Han lente seg da tilbake mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»
26Jesus svarte: «Det er han som jeg gir brødstykket jeg dypper.» Så dyppet han brødstykket og ga det til Judas, Simon Iskariots sønn.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
35Peter sier til ham: Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg. Det samme sa også alle disiplene.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.
37Han tok med seg Peter og Sebedeus’ to sønner, og han begynte å bli sorgfull og angstfylt.
38Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.
45Så kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
46Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv. Sammen med ham kom en stor folkemengde med sverd og kjepper, sendt fra øversteprestene og folkets eldste.
48Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det. Grip ham!
49Han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham inderlig.
18«Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har valgt. Men for at Skriften skal bli oppfylt: ‘Den som spiser brødet sammen med meg, har løftet hælen mot meg.’»
47Mens han ennå talte, kom en folkemengde; og han som ble kalt Judas, en av de tolv, gikk foran dem og kom bort til Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
49Da de som var rundt ham, så hva som ville skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd?
20Peter snudde seg og så at den disippelen som Jesus elsket, fulgte etter – han som også under måltidet hadde lent seg mot brystet hans og sagt: «Herre, hvem er det som forråder deg?»
44Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det; grip ham og før ham bort under sikre forhold.
42Stå opp, så går vi! Se, han som forråder meg, er nær.
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til øversteprestene
15og sa: Hva vil dere gi meg om jeg overgir ham til dere? De betalte ham tretti sølvpenger.
16Fra da av lette han etter en passende anledning til å forråde ham.
17På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg, så du kan spise påskemåltidet?
18Han sa: Gå inn i byen til en mann og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltidet sammen med disiplene mine.
28Ingen av dem som lå til bords, forstod hvorfor han sa dette til ham.
31Da sa Jesus til dem: Denne natten skal dere alle falle fra på grunn av meg. For det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt.
4Han sa: "Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod." De svarte: "Hva angår det oss? Det får du svare for."
1Da Jesus hadde avsluttet alle disse ordene, sa han til disiplene sine:
4Da sa Judas, sønn av Simon Iskariot, en av disiplene, han som skulle forråde ham:
34Han sier til dem: Min sjel er bedrøvet, til døden. Bli her og våk!
27Jesus sier til dem: Dere kommer alle til å falle fra. For det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og sauene skal bli spredt.
31Men han forsikret enda ivrigere: Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg slett ikke fornekte deg. Og det samme sa også alle.
11Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter en god anledning til å forråde ham.
27Så tok han et beger, takket og gav dem det og sa: Drikk alle av den!
62Og han gikk ut og gråt bittert.
23De skal slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han bli reist opp. Da ble de svært bedrøvet.