Lukas 22:62
Og han gikk ut og gråt bittert.
Og han gikk ut og gråt bittert.
Og han gikk ut og gråt bittert.
Og han gikk ut og gråt bittert.
Og Peter gikk ut og gråt bittert.
Og Peter gikk ut og gråt bittert.
Og mennene som holdt Jesus fanget, hånte og mishandlet ham.
Og Peter gikk ut og gråt bittert.
Og han gikk ut og gråt bittert.
Og Peter gikk ut og gråt bittert.
Peter gikk ut og gråt bittert.
Peter gikk ut og gråt bittert.
Peter gikk deretter ut og gråt bittert.
Peter gikk ut og gråt bittert.
Og han gikk ut og gråt bittert.
And Peter went outside and wept bitterly.
Og han gikk ut og gråt bittert.
Og Peder gik ud udenfor og græd bitterligen.
And Peter went out, and wept bitterly.
Og han gikk ut og gråt bittert.
And Peter went out, and wept bitterly.
And Peter went out, and wept bitterly.
Han gikk ut og gråt bittert.
Og Peter gikk ut og gråt bittert.
Og han gikk ut og gråt bittert.
Og han gikk ut og gråt bittert.
And Peter went out and wepte bitterly.
And Peter wente out, and wepte bytterly.
And Peter went out, and wept bitterly.
And Peter went out, & wept bitterlye.
And Peter went out, and wept bitterly.
He went out, and wept bitterly.
and Peter having gone without, wept bitterly.
And he went out, and wept bitterly.
And he went out, and wept bitterly.
And he went out, weeping bitterly.
He went out, and wept bitterly.
And he went outside and wept bitterly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
69Peter satt ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom bort til ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Galilea.
70Men han nektet for det for alle og sa: Jeg forstår ikke hva du snakker om.
71Da han var gått ut i portrommet, fikk en annen kvinne øye på ham og sa til dem som var der: Denne mannen var også sammen med Jesus fra Nasaret.
72Han nektet igjen med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
73Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Visst er også du en av dem. Måten du snakker på, røper deg.
74Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.
75Da husket Peter ordene Jesus hadde sagt: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
57Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Litt etter var det en annen som så ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.
59Omtrent en time senere var det en annen som forsikret: I sannhet, også denne var med ham; han er jo en galileer.
60Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.
61Da vendte Herren seg og så på Peter. Og Peter husket det Herrens ord som han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av overprestens tjenestejenter.
67Da hun så Peter varme seg, så hun nøye på ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Nasaret.
68Men han nektet og sa: Jeg verken kjenner eller forstår hva du snakker om. Så gikk han ut i portrommet, og hanen gol.
69Men jenten så ham igjen og sa til dem som sto der: Han er en av dem.
70Igjen nektet han. Litt etter sa også de som sto der, til Peter: Visst er du en av dem; du er jo galileer, og måten du snakker på røper deg.
71Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke denne mannen som dere snakker om.
72Straks gol hanen for andre gang. Da husket Peter det ordet Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
25Simon Peter sto og varmet seg. De sa derfor til ham: Er ikke også du en av hans disipler? Han nektet og sa: Jeg er ikke.
26En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sa: Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham?
27Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
32Men jeg har bedt for deg at din tro ikke må svikte. Og når du en gang vender om, så styrk dine brødre.
33Peter sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå både i fengsel og i døden med deg.
34Men han sa: Jeg sier deg, Peter: I dag skal hanen ikke gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
33Peter svarte ham: Om så alle faller fra på grunn av deg, skal jeg aldri falle fra.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
35Peter sier til ham: Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg. Det samme sa også alle disiplene.
37Peter sa til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.»
38Jesus svarte: «Vil du gi livet ditt for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.»
29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, så gjør ikke jeg det.
30Jesus sier til ham: Sannelig, jeg sier deg: I dag, ja i natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
58Peter fulgte etter ham på avstand helt til gårdsplassen hos øverstepresten. Han gikk inn og satte seg sammen med tjenestefolkene for å se hvordan det ville ende.
37Han tok med seg Peter og Sebedeus’ to sønner, og han begynte å bli sorgfull og angstfylt.
38Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.
54De grep ham, førte ham bort og førte ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
55De hadde tent opp et bål midt på gårdsplassen og satt seg sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg.
22Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud forby, Herre! Dette må aldri skje deg.
63Men mennene som holdt Jesus fast, spottet ham og slo ham.
16Men Peter sto utenfor ved porten. Den andre disippelen, som var kjent av øverstepresten, gikk ut, talte med dørvokteren og fikk Peter inn.
32Dette sa han åpent. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
41Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba.
35Jesus gråt.
7Men gå og si til disiplene hans og Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa dere.
20Peter snudde seg og så at den disippelen som Jesus elsket, fulgte etter – han som også under måltidet hadde lent seg mot brystet hans og sagt: «Herre, hvem er det som forråder deg?»
22For Menneskesønnen går bort slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!
50Da forlot alle ham og flyktet.
40Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sa til Peter: Så klarte dere ikke å våke én time med meg?
28Da sa Peter: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»