Matteus 26:43
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.
Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øyenlokkene deres var tunge.
Og han kom og fant dem sovende igjen; for øynene deres var tynget.
Og han kom tilbake og fant dem sovende igjen; for øynene deres var tunge.
Og han kom og fant dem sovende igjen; for deres øyne var tunge.
Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tynget av søvn.
Og han kom igjen og fant dem sovende, for deres øyne var tunge.
Da han vendte tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
Han kom tilbake og fant dem sovende igjen – øynene deres var trette.
Så kom han tilbake og fant igjen disiplene sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
Så kom han tilbake og fant igjen disiplene sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
When He came back, He again found them sleeping, because their eyes were heavy.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
Og han kom og fandt dem atter sovende, thi deres Øine vare betyngede.
And he came and found them asleep again: for their eyes were heavy.
Da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var trette.
And he came and found them asleep again: for their eyes were heavy.
And he came and found them asleep again: for their eyes were heavy.
Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
Han kom tilbake og fant dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.
Og han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tynget av søvn.
And he came and founde the a slepe agayne. For their eyes were hevy.
And he came, and founde them a slepe agayne, and their eyes were heuy.
And he came, and founde them a sleepe againe, for their eyes were heauie.
And he came, and founde them a slepe agayne: for, their eyes were heauy.
And he came and found them asleep again: for their eyes were heavy.
He came again and found them sleeping, for their eyes were heavy.
and having come, he findeth them again sleeping, for their eyes were heavy.
And he came again and found them sleeping, for their eyes were heavy.
And he came again and found them sleeping, for their eyes were heavy.
And he came again and saw them sleeping, for their eyes were tired.
He came again and found them sleeping, for their eyes were heavy.
He came again and found them sleeping; they could not keep their eyes open.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32De kom til et sted som het Getsemane. Han sier til disiplene: Sett dere her, mens jeg ber.
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av forferdelse og angst.
34Han sier til dem: Min sjel er bedrøvet, til døden. Bli her og våk!
35Han gikk et lite stykke bort, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.
36Han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret bort fra meg! Men ikke det jeg vil, men det du vil.
37Han kommer og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
39Igjen gikk han bort og ba med de samme ordene.
40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom for tredje gang og sa til dem: Sov nå og hvil dere? Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synders hender.
42Stå opp, så går vi! Se, han som forråder meg, er nær.
43Straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk med sverd og stokker, fra overprestene, de skriftlærde og de eldste.
44Han lot dem være, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
45Så kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
46Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv. Sammen med ham kom en stor folkemengde med sverd og kjepper, sendt fra øversteprestene og folkets eldste.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.
37Han tok med seg Peter og Sebedeus’ to sønner, og han begynte å bli sorgfull og angstfylt.
38Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.
39Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
40Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sa til Peter: Så klarte dere ikke å våke én time med meg?
41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
42Han gikk bort igjen for annen gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
39Så gikk han ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
41Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba.
42Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
36så han ikke, når han plutselig kommer, finner dere sovende.
32Peter og de som var med ham var tynget av søvn, men da de ble helt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
13De sa: "Si: Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov."
11Dette sa han, og deretter sier han til dem: Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham.
12Da sa disiplene: Herre, hvis han har sovnet, blir han frisk.
13Jesus hadde talt om hans død, men de mente at han hadde talt om den vanlige søvnen.
24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.
25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under.»
12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
48Han så at de slet hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.
38Han lå akter i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp, gikk ut og dro til et øde sted; der ba han.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
33En liten søvn, en liten slumring, en liten folding av hendene for å hvile,
16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
7og sa at Menneskesønnen måtte overgis i hendene på syndige mennesker og korsfestes, og at han på den tredje dagen skulle stå opp.
38Om han så kommer i den andre eller den tredje nattevakt og finner dem slik, salige er de tjenerne.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.