Nehemja 2:7
Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, la det gis meg brev til stattholderne i provinsen Vest-Eufrat, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, la det gis meg brev til stattholderne i provinsen Vest-Eufrat, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne bortenfor elven, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, må jeg få brev til guvernørene i provinsen Transeufrat, så de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Videre sa jeg til kongen: Om det behager kongen, la meg få brev til statholderne på den andre siden av elven, slik at de lar meg passere til jeg kommer til Juda,
Jeg sa også til kongen: 'Hvis det faller i kongens gode vilje, la meg få brev til guvernørene i provinsene vest for Eufrat, slik at de gir meg tillatelse til å reise til Juda,'
Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, så de kan gi meg trygg passasje til jeg kommer til Juda.
Dessuten sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de kan gi meg hjelp til å reise til Jerusalem;
Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg reise trygt til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis kongen synes godt om det, la meg få brev til guvernørene i provinsen vest for elven så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Videre sa jeg til kongen: «Om det behager deg, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, slik at de kan frakte meg til Juda.»
Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: "Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de kan la meg passere til jeg kommer til Juda."
I also said to the king, "If it pleases the king, may letters be given to me for the governors of the region beyond the Euphrates, so they will allow me to pass through until I arrive in Judah,
Jeg sa videre til kongen: Hvis det er godt for kongen, la brev bli gitt til meg for guvernørene i provinsen vest for Eufrat, så de vil la meg passere til jeg kommer til Juda.
Og jeg sagde til Kongen: Dersom (det synes) godt for Kongen, da lad dem give mig Breve til Fyrsterne paa hiin Side Floden, at de maae føre mig henover, indtil jeg kommer til Juda,
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene bortenfor elven, slik at de kan sørge for at jeg kommer frem til Juda.
Moreover, I said to the king, If it pleases the king, let letters be given to me for the governors beyond the river, that they may allow me to pass through until I come to Judah;
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg passere til jeg når Juda;
Jeg sa også til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, slik at de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Judea,
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til styresmennene over elven, så de kan la meg dra gjennom til jeg kommer til Juda;
& sayde vnto the kynge: Yf it please the kynge, let him geue me letters to the Debites beyonde ye water, yt they maye conueye me ouer, tyll I come in to Iuda:
After I saide vnto the King, If it please the King, let them giue mee letters to the captaines beyond the Riuer, that they may conuay me ouer, till I come into Iudah,
And sayde vnto the king: If it please the king, let hym geue me letters to the captaynes whiche are beyonde the water, that they may conuay me ouer, till I come into Iuda:
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
Moreover I said to the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through until I come to Judah;
And I say to the king, `If to the king `it be' good, letters let be given to me for the governors beyond the River, that they let me pass over till that I come in unto Judah:
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through till I come unto Judah;
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through till I come unto Judah;
Further, I said to the king, If it is the king's pleasure, let letters be given to me for the rulers across the river, so that they may let me go through till I come to Judah;
Moreover I said to the king, "If it pleases the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through until I come to Judah;
I said to the king,“If the king is so inclined, let him give me letters for the governors of Trans-Euphrates that will enable me to travel safely until I reach Judah,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, så han gir meg tømmer til bjelker til portene i festningen ved tempelet, til bymuren og til huset jeg skal bo i. Kongen gav meg det, fordi min Guds gode hånd var over meg.
9Jeg kom så til stattholderne i provinsen Vest-Eufrat og gav dem kongens brev. Kongen hadde også sendt med meg hærførere og ryttere.
1I måneden Nisan, i det tjuende året til kong Artaxerxes, da vinen ble satt fram for ham, tok jeg vinen og gav den til kongen. Jeg hadde ikke tidligere vist meg trist i hans nærvær.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor ser ansiktet ditt så trist ut når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
3Jeg sa til kongen: Må kongen leve evig! Hvordan skulle jeg ikke være trist når byen der mine fedres graver er i ruiner, og portene er fortært av ild?
4Da sa kongen til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til himmelens Gud.
5Og jeg sa til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, og om din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
6Kongen, mens dronningen satt ved hans side, spurte meg: Hvor lenge vil reisen din vare, og når kommer du tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
20Og det øvrige som trengs i din Guds hus, det som det faller på deg å gi, skal gis fra kongens skattkamre.
21Og fra meg, Artaxerxes, kongen, er det utstedt en befaling til alle skattemestrene i provinsen Vest-Eufrat: Alt som presten Esra, skriftlærd i loven til himmelens Gud, ber dere om, skal straks bli gjort,
22inntil hundre talenter sølv, inntil hundre kor hvete, inntil hundre bat vin, inntil hundre bat olje, og salt uten fastsatt mengde.
6Nå skal dere, Tattenai, stattholderen i Transeufrat, Sjetar-Bosnai og kollegene deres, afarsekerne i Transeufrat, holde dere borte derfra.
7La arbeidet på dette Guds hus fortsette! Jødenes stattholder og jødenes eldste skal bygge dette Guds hus på dets plass.
8Og fra meg er følgende befalt om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste når det gjelder byggingen av dette Guds hus: Av kongens eiendom, av skatteinntektene fra provinsen Transeufrat, skal utgiftene straks betales til disse mennene, så arbeidet ikke blir hindret.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som la dette i kongens hjerte: å pryde Herrens hus som er i Jerusalem,
28og som viste miskunn mot meg for kongen og hans rådgivere og for alle kongens mektige stormenn. Jeg tok mot til meg, fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp sammen med meg.
11Dette er avskriften av brevet som kong Artaxerxes ga til presten Esra, den skriftlærde, skriftlærd i Herrens bud og hans forskrifter for Israel:
12Artaxerxes, kongenes konge, til Esra presten, den skriftlærde i loven til himmelens Gud, kyndig. Nå:
13Fra meg er det utstedt et påbud at hver den som i mitt rike frivillig vil, av Israels folk, deres prester og levitter, kan dra til Jerusalem sammen med deg.
14For du er utsendt av kongen og hans sju rådgivere for å undersøke Juda og Jerusalem etter din Guds lov, som er i din hånd,
15og for å bringe sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, han som har sin bolig i Jerusalem,
6Avskrift av brevet som Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai og hans kolleger, afarsekitterne som var bortenfor Eufrat, sendte til kong Dareios:
7De sendte ham en skrivelse, og slik sto det skrevet i den: Til kong Dareios: All fred!
8La det bli kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd med store steiner, og tømmer legges i murene. Arbeidet blir utført med iver, og det går godt under deres hender.
36De overleverte kongens forordninger til kongens satraper og landshøvdinger i provinsen vest for Eufrat, og de ga støtte til folket og til Guds hus.
10og de andre folkene som den store og æreverdige Osnappar førte i eksil og bosatte i byen Samaria og i resten av området bortenfor Eufrat. Og nå:
11Dette er avskriften av brevet som de sendte til kong Artaxerxes: Dine tjenere, mennene i provinsen bortenfor Eufrat. Og nå:
16Vi gjør kongen kjent med at hvis denne byen blir bygd opp og murene blir fullført, vil du ikke ha noen del igjen i provinsen bortenfor Eufrat.
17Kongen sendte dette svaret til Rehum, stattholderen, til Shimshai, skriveren, og til de andre kollegene deres som bor i Samaria og i resten av provinsen bortenfor Eufrat: Fred! Og nå:
18Skrivet dere sendte til oss, er blitt lest tydelig for meg.
18Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene sine til dette gode verket.
17Og nå: Dersom det synes godt for kongen, la det bli foretatt et søk i kongens arkiver der i Babel, om det virkelig finnes en befaling fra kong Kyros om å bygge opp igjen dette Guds hus i Jerusalem. La så kongen sende oss sin avgjørelse i denne saken.
17Jeg ga dem påbud og sendte dem til Iddo, lederen i Kasifja. Jeg la ordene i munnen på dem, som de skulle si til Iddo og hans brødre, tempeltjenerne i Kasifja, for å få dem til å sende oss tjenere til huset for vår Gud.
13Da handlet Tattenai, stattholderen i Transeufrat, Sjetar-Bosnai og kollegene deres nøyaktig etter det kong Dareios hadde sendt bud om; de gjorde det uten opphold.
6Men alt dette skjedde mens jeg ikke var i Jerusalem. I det trettiandre året til Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter en tid ba jeg om og fikk tillatelse av kongen.
6Denne Esra dro opp fra Babel. Han var en skriftlærd, kyndig i Moses’ lov, som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen ga ham alt han ba om, fordi Herren, hans Guds, hånd var over ham.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai med sine medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
15Jeg fortsatte oppover dalen om natten og inspiserte muren. Så vendte jeg om, gikk inn igjen gjennom Dalporten og kom tilbake.
16Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.
2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.
5Min Gud la det på mitt hjerte å samle stormennene, lederne og folket for å bli innført i slektsregister. Jeg fant boken med slektsregisteret over dem som kom tilbake først, og der sto det skrevet:
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og jeg har funnet velvilje for hans ansikt, og saken er rett og god i kongens øyne, og jeg er til behag for ham, så la det bli skrevet at brevene med planen til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, som han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser, blir opphevet.
8Rehum, stattholderen, og Shimshai, skriveren, skrev et brev om Jerusalem til kong Artaxerxes, og det lød slik:
2Jeg satte Hanani, min bror, og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en trofast mann og mer gudfryktig enn de fleste.
31Vi brøt opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
2Slik sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda.
11Å, Herre, la ditt øre være lydhørt for din tjeners bønn og for dine tjeneres bønn, de som gjerne frykter ditt navn. La det lykkes for din tjener i dag, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen. Jeg var nemlig kongens munnskjenk.
22For jeg skammet meg for å be kongen om hærstyrke og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er over alle som forlater ham.