4 Mosebok 30:14
Ethvert løfte og enhver ed som binder til selvfornektelse: Mannen hennes kan stadfeste det, og mannen hennes kan oppheve det.
Ethvert løfte og enhver ed som binder til selvfornektelse: Mannen hennes kan stadfeste det, og mannen hennes kan oppheve det.
Men hvis ektemannen helt og holdent forholder seg taus overfor henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter eller alle bånd som ligger på henne; han bekrefter dem, fordi han tidde den dagen han hørte dem.
Hvert løfte og hver ed som binder til selvfornektelse, kan hennes mann stadfeste, og hennes mann kan oppheve det.
Men om hennes mann tier helt fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter eller alle hennes forpliktelser som hviler på henne. Han har stadfestet dem, fordi han tidde den dagen han hørte om dem.
Hver forpliktelse og ed som en kvinne avlegger for å ydmyke seg selv, kan hennes ektemann opprettholde eller annullere.
Men hvis mannen holder fred overfor henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter, eller alle bindingene som er på henne; han stadfester dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
Men hvis han holder seg taus mot henne fra dag til dag, bekrefter han alle hennes løfter og forpliktelser; han bekrefter dem fordi han holdt seg taus den dagen han hørte dem.
Hvert løfte og hver forpliktelses ed for å ydmyke sjelen kan mannen hennes stadfeste, og mannen hennes kan annullere.
Ethvert løfte og enhver ed som innebærer avholdenhet for å ydmyke hennes sjel, hennes ektemann kan opprette dem, eller hennes ektemann kan annullere dem.
Men hvis hennes mann helt og holdent holder fred med henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter eller alle bindingene som er på henne; han bekrefter dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
Men hvis ektemannen forblir taus om henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes edsvøyer og bånd over henne; han bekrefter dem, fordi han holdt taushet den dagen han hørte dem.
Men hvis hennes mann helt og holdent holder fred med henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter eller alle bindingene som er på henne; han bekrefter dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
Alle løfter og eder for å ydmyke seg selv kan hennes mann bekrefte eller gjøre ugyldige.
Any vow or binding oath to deny herself can be confirmed or annulled by her husband.
Ethvert løfte og enhver bindende ed for å plage seg selv, kan hennes mann stadfeste eller annullere.
Hvert Løfte og hver Forpligtelses Ed til at ydmyge Sjælen med, det maa hendes Mand stadfæste, og det maa hendes Mand rygge.
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day; then he establisheth all her vows, or all her bonds, which are upon her: he confirmeth them, because he held his peace at her in the day that he heard them.
Men hvis ektemannen forholder seg taus med henne dag etter dag, da opprettholder han alle hennes løfter eller forpliktelser som er på henne, fordi han sa ingenting den dagen han hørte dem.
But if her husband altogether holds his peace at her from day to day, then he establishes all her vows or all her bonds which are upon her; he confirms them, because he held his peace at her on the day that he heard them.
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day; then he establisheth all her vows, or all her bonds, which are upon her: he confirmeth them, because he held his peace at her in the day that he heard them.
Men hvis mannen hennes holder helt fred med henne dag etter dag, stadfester han alle hennes løfter eller alle hennes bindinger som er over henne; han har stadfestet dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
og hvis hennes ektemann forblir helt taus overfor henne dag etter dag, da har han godkjent alle hennes løfter eller alle hennes forpliktelser som hun har på seg; han har godkjent dem, fordi han forble taus overfor henne på den dagen han hørte dem;
Men hvis hennes mann holder fred med henne dag etter dag, da stadfester han alle hennes løfter eller bånd som er over henne: han har stadfestet dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
Hver ed og hvert løfte hun gir for å holde seg fra glede, kan støttes eller brytes av mannen hennes.
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day, then he establisheth all her vows, or all her bonds, which are upon her: he hath established them, because he held his peace at her in the day that he heard them.
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day; then he establisheth all her vows, or all her bonds, which are upon her: he confirmeth them, because he held his peace at her in the day that he heard them.
But yf her husbande hold his peace from one daye vnto another then he stablisheth all her vowes and boundes whiche she had vppon her because he helde his peace the same daye that he herde them.
Yf he holde his peace therto fro one daie to another, then stablisheth he all hir vowes & bondes, yt she hath vpon her, because he helde his peace, the same daye yt he herde the.
(30:15) But if her husband holde his peace concerning her from day to day, then he stablisheth al her vowes and all her bondes which shee hath made: hee hath confirmed them because he held his peace concerning her the same day that hee hearde them.
But if her husbande holde his peace from one day to another, then he stablissheth all her vowes & bondes which she had vpon her: he confirmeth them, because he helde his peace concernyng her the same day that he hearde them.
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day; then he establisheth all her vows, or all her bonds, which [are] upon her: he confirmeth them, because he held his peace at her in the day that he heard [them].
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day, then he establishes all her vows, or all her bonds, which are on her: he has established them, because he held his peace at her in the day that he heard them.
and if her husband certainly keep silent at her, from day unto day, then he hath established all her vows, or all her bonds which `are' upon her; he hath established them, for he hath kept silent at her in the day of his hearing;
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day, then he establisheth all her vows, or all her bonds, which are upon her: he hath established them, because he held his peace at her in the day that he heard them.
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day, then he establisheth all her vows, or all her bonds, which are upon her: he hath established them, because he held his peace at her in the day that he heard them.
Every oath, and every undertaking which she gives, to keep herself from pleasure, may be supported or broken by her husband.
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day, then he establishes all her vows, or all her bonds, which are on her: he has established them, because he held his peace at her in the day that he heard them.
But if her husband remains completely silent about her from day to day, he thus confirms all her vows or all her obligations which she is under; he confirms them because he remained silent about her when he heard them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er ordet som Herren har befalt.
3Når en mann avlegger Herren et løfte eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord. Alt som går ut av hans munn, skal han gjøre.
4Og dersom en kvinne avlegger Herren et løfte og legger bånd på seg i sin fars hus i sin ungdom,
5og faren hennes hører om løftet og den selvpålagte forpliktelsen hun har lagt på seg, og faren tier, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
6Men dersom faren forbyr henne den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller selvpålagte forpliktelser som hun har lagt på seg, stå ved lag. Herren skal tilgi henne, for faren forbød henne.
7Og dersom hun blir gift med en mann, og hennes løfter hviler over henne, eller det hun har uttalt med sine lepper og bundet seg med,
8og mannen hennes hører om det samme dag og tier, da skal løftene hennes stå ved lag, og de selvpålagte forpliktelsene hun har lagt på seg, skal gjelde.
9Men dersom mannen hennes den dagen han hører det, forbyr henne og opphever løftet hennes som hviler over henne, og det hun har uttalt med sine lepper, det som hun bandt seg med, da skal Herren tilgi henne.
10Løftet til en enke eller en fraskilt kvinne: Alt hun har pålagt seg, skal stå ved lag for henne.
11Og dersom hun i sin manns hus har avlagt et løfte eller ved en ed har lagt bånd på seg,
12og mannen hennes hører om det og tier, uten å forby henne, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og hver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
13Men dersom mannen hennes uttrykkelig opphever dem den dagen han hører det, skal intet av det som har gått ut av hennes lepper – verken når det gjelder hennes løfter eller det hun har lagt på seg – stå ved lag. Mannen hennes har opphevet dem, og Herren vil tilgi henne.
15Men dersom mannen hennes forholder seg taus overfor henne dag etter dag, stadfester han alle hennes løfter eller alle de selvpålagte forpliktelsene som hviler over henne; han har stadfestet dem fordi han tidde den dagen han hørte det.
16Men dersom han opphever dem etter at han har hørt det, skal han bære hennes skyld.
9Hvis han bestemmer henne for sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
10Tar han seg en annen, må han ikke redusere hennes mat, hennes klær eller hennes ekteskapelige rett.
11Hvis han ikke gjør disse tre for henne, skal hun gå fri uten vederlag, uten betaling.
13Hvis en mann tar seg en kvinne og går inn til henne, men så blir avvisende mot henne,
14og han retter ærekrenkende anklager mot henne og sprer dårlig rykte om henne og sier: «Denne kvinnen tok jeg til ekte; jeg gikk inn til henne, men fant ikke tegn på jomfrudom hos henne,»
13og en mann har hatt samleie med henne, og det er skjult for hennes manns øyne, hun har holdt det hemmelig og gjort seg uren, og det finnes ikke vitne mot henne og hun ikke er grepet,
1Når en mann tar en kvinne til ekte og har vært sammen med henne, og det så skjer at han ikke lenger finner behag i henne fordi han har funnet noe skammelig hos henne, skal han skrive henne et skilsmissebrev, gi det i hånden hennes og sende henne bort fra huset sitt.
2Når hun da går ut fra huset hans og går sin vei, kan hun bli en annen manns hustru.
3Men hvis den andre mannen avskyr henne og skriver henne et skilsmissebrev, gir det i hånden hennes og sender henne bort fra huset sitt, eller hvis den andre mannen som tok henne til hustru, dør,
11men hvis hun likevel skiller seg, skal hun enten forbli ugift eller bli forsonet med mannen. Og en mann må ikke skille seg fra sin kone.
11Hennes manns hjerte stoler på henne, og han mangler ikke vinning.
12Hun gjør ham godt og ikke ondt alle sine levedager.
5Når en mann tar en ny kone, skal han ikke dra ut i hæren, og det skal ikke bli pålagt ham noen plikt; han skal være fri hjemme ett år og gjøre sin kone, som han har tatt, glad.
13Hun skal ta av seg fangenskapsdrakten, bo i huset ditt og gråte over sin far og sin mor i en hel måned; deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.
14Men hvis du ikke lenger vil ha henne, skal du la henne gå dit hun vil. Du må ikke selge henne for penger og ikke behandle henne som en slave, for du har ydmyket henne.
23Hennes mann er kjent ved byportene når han sitter blant landets eldste.
13Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han samtykker i å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
14For den ikke-troende mannen er helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved sin mann. Ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige.
3Mannen skal oppfylle sin ekteskapelige plikt overfor sin kone, og på samme måte kvinnen overfor sin mann.
4Kvinnen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; på samme måte råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men kvinnen.
17En trollkvinne skal du ikke la leve.
2For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin levende mann; men dersom mannen dør, er hun løst fra den loven som bandt henne til mannen.
34Kvinnene skal tie i menighetene; det er ikke tillatt for dem å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier.
31Mannen skal være fri for skyld, men kvinnen skal bære sin skyld.
19Presten skal ta henne i ed og si til kvinnen: Hvis ingen mann har ligget med deg, og du ikke har vært troløs under din mann, skal du være fri fra dette bitre forbannelsesvannet.
20Men er det slik at du har vært troløs mot din mann og har gjort deg uren, og en annen mann har hatt samleie med deg utenom din mann,
21Mannen så undrende på henne og tidde for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
20Men hvis det er sant, og det ikke ble funnet jomfrutegn hos den unge kvinnen,
29da skal mannen som lå med henne, gi jentas far femti sekel sølv. Hun skal være hans kone fordi han krenket henne; han kan ikke skille seg fra henne hele sitt liv.
37Men den som står fast i sitt hjerte, uten tvang, og har myndighet over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å holde sin datter ugift, han gjør godt.
39En kvinne er bundet ved lov så lenge mannen hennes lever; men dersom mannen hennes dør, står hun fri til å bli gift med hvem hun vil, bare i Herren.
28Men hvis kvinnen ikke har gjort seg uren og er ren, skal hun være fri og bli med barn.
7Hvem er den mannen som har forlovet seg med en kvinne og ennå ikke tatt henne til ekte? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, ellers kunne han dø i krigen, og en annen ta henne.
33Likevel, også dere: Hver enkelt må elske sin kone som seg selv, og hustruen skal vise respekt for sin mann.
7På samme måte, dere menn: Lev med deres hustruer med innsikt, som med et svakere kar—kvinnen—og vis dem ære som medarvinger til livets nåde, så deres bønner ikke blir hindret.
28Barna hennes står fram og priser henne, hennes mann lovpriser henne.