1 Mosebok 24:21
Mannen så undrende på henne og tidde for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
Mannen så undrende på henne og tidde for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
Mannen stod og så på henne i undring og tidde, for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
Mannen så undrende på henne i stillhet for å finne ut om Herren lot reisen hans lykkes eller ikke.
Og mannen undret seg over henne og tidde stille for å vite om HERREN hadde gitt hans reise fremgang eller ikke.
Mannen betraktet henne i taushet, for å se om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
Mannen så på henne med undring, men forholdt seg taus for å finne ut om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
Og mannen undret seg over henne og stilte seg stille for å se om Herren hadde gjort hans reise vellykket.
Mannen undret seg stille på henne, for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
Mannen så på henne i stillhet for å finne ut om Herren hadde gitt ham hell på reisen eller ikke.
Mannen så undrende på henne, og han var stille for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
Tjeneren, forundret over henne, lot sin stillhet få råde for å se om Herren hadde gjort hans ferd vellykket eller ikke.
Mannen så undrende på henne, og han var stille for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
Mannen iakttok henne under taushet for å se om Herren hadde latt reisen lykkes eller ikke.
Without saying a word, the man watched her closely to see whether the Lord had made his journey successful or not.
Mannen undret seg over henne i taushet for å finne ut om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
Og Manden undredes (saare) paa hende, taug dog stille, for at faae at vide, om Herren havde ladet hans Reise lykkes, eller ei.
And the man wondering at her held his peace, to wit whether the LORD had made his journey prosperous or not.
Mannen betraktet henne i stillhet for å se om Herren hadde gitt ham et vellykket oppdrag eller ikke.
And the man, wondering at her, remained silent, to know whether the LORD had made his journey prosperous or not.
And the man wondering at her held his peace, to wit whether the LORD had made his journey prosperous or not.
Mannen så nøye på henne i stillhet, for å se om Herren hadde gjort hans reise vellykket eller ikke.
Mannen undret seg på henne og forholdt seg taus for å vite om Herren hadde gjort ferden hans vellykket eller ikke.
Mannen betraktet henne i stillhet for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
Og mannen sto der og så på henne uten å si noe, og ventet for å se om Herren hadde latt hans reise få et godt utfall.
And the man looked stedfastly on her, holding his peace, to know whether Jehovah had made his journey prosperous or not.
And the man wondering at her held his peace, to wit whether the LORD had made his journey prosperous or not.
And the felowe wondred at her. But helde his peace to wete whether the LORde had made his iourney prosperous or not.
The ma marueyled at her, and helde his tonge, tyll he knewe whether the LORDE had prospered his iourney or not.
So the man wondred at her, and helde his peace, to knowe whether the Lord had made his iourney prosperous or not.
And the man wondred at her, but held his peace, to witte whether the Lorde had made his iourney prosperous, or not.
And the man wondering at her held his peace, to wit whether the LORD had made his journey prosperous or not.
The man looked steadfastly at her, holding his peace, to know whether Yahweh had made his journey prosperous or not.
And the man, wondering at her, remaineth silent, to know whether Jehovah hath made his way prosperous or not.
And the man looked stedfastly on her, holding his peace, to know whether Jehovah had made his journey prosperous or not.
And the man looked stedfastly on her, holding his peace, to know whether Jehovah had made his journey prosperous or not.
And the man, looking at her, said nothing, waiting to see if the Lord had given his journey a good outcome.
The man looked steadfastly at her, remaining silent, to know whether Yahweh had made his journey prosperous or not.
Silently the man watched her with interest to determine if the LORD had made his journey successful or not.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen en nesering av gull, en halvsjekel i vekt, og to armbånd for håndleddene hennes, ti sjekel gull i vekt,
23og han sa: «Hvem er din far? Si meg det, vær så snill. Finnes det i din fars hus et sted for oss å overnatte?»
10Tjeneren tok ti kameler av sin herres kameler og drog av sted; han tok med seg alt det beste fra sin herre. Han brøt opp og dro til Mesopotamia, til Nahors by.
11Utenfor byen lot han kamelene knele ved vannbrønnen ved kveldstid, den tiden kvinnene pleier å gå ut for å hente vann.
12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for meg i dag, og vis miskunn mot min herre Abraham.»
13«Se, jeg står ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.
14La det skje: Den unge kvinnen jeg sier til: ‘Senke krukken din, så jeg får drikke,’ og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,’ – henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»
15Før han hadde talt ut, kom Rebekka ut – hun var født av Betuel, som Milka hadde født for Nahor, Abrahams bror – og hun bar krukken sin på skulderen.
16Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
17Tjeneren sprang henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
18Hun svarte: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden sin og lot ham drikke.
19Da hun var ferdig med å gi ham drikke, sa hun: «Også kamelene dine vil jeg øse opp vann til, til de har drukket seg ferdige.»
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så tilbake til brønnen for å hente mer, og hun øste opp for alle kamelene hans.
30Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik sa mannen til meg», gikk han ut til mannen. Se, han sto ved kamelene ved kilden.
31Han sa: «Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset i stand og også plass for kamelene.»
32Mannen kom da inn i huset, og de lesset av kamelene. Han gav halm og fôr til kamelene og vann så han fikk vasket føttene sine og føttene til mennene som var med ham.
39«Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’»
40«Han sa til meg: ‘Herren, som jeg har vandret for hans ansikt, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes, så du kan ta en kvinne til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.’»
41«Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, skal du være fri fra eden min.»
42«Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes med den veien jeg går.’»
43«Se, jeg står ved vannkilden. Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘La meg få drikke litt vann av krukken din,’»
44«og hun sier til meg: ‘Drikk, og også for kamelene dine vil jeg dra opp vann,’ – hun er kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.»
45«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»
46«Hun skyndte seg og senket krukken fra skulderen, og hun sa: ‘Drikk, og også kamelene dine vil jeg vanne.’ Jeg drakk, og også kamelene vannet hun.»
47«Jeg spurte henne og sa: ‘Hvem er din far?’ Hun svarte: ‘Jeg er Betuels datter, Nahors sønn, som Milka har født ham.’ Da satte jeg neseringen på hennes nese og armbåndene på hendene hennes.»
48«Jeg bøyde meg og kastet meg ned for Herren og priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette vei, så jeg kunne føre min herres brors datter til hustru for hans sønn.»
49«Så, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli en kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.
53Tjeneren tok fram sølv- og gullsmykker og klær og gav det til Rebekka; og kostbare gaver gav han til hennes bror og hennes mor.
54Så spiste og drakk han og de mennene som var med ham, og de overnattet. Om morgenen sto de opp, og han sa: «Send meg av sted til min herre.»
55Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»
56Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt reisen min lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra tilbake til min herre.»
57Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
8Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden; bare du ikke fører sønnen min dit.»
18Da sa hun: Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke ha ro før han har avsluttet saken i dag.
61Rebekka og ternene hennes brøt så opp, steg opp på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, holdt hun opp med å tale mer til henne om det.
63Isak gikk ut for å meditere i marken ved kveldstid. Han løftet blikket og så – kameler kom.
64Rebekka løftet blikket, og da hun så Isak, steg hun raskt ned av kamelen.
65Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen der som kommer i marken for å møte oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.
3Da brøt mannen hennes opp og dro etter henne for å tale vennlig til henne og føre henne tilbake. Med ham var tjeneren hans og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og den unge kvinnens far så ham og gikk ham glad i møte.
4Svigeren hans, den unge kvinnens far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. De spiste, drakk og overnattet der.
5Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Da sa den unge kvinnens far til svigersønnen: Styrk deg med litt brød først, så kan dere reise siden.
6Så satte de seg og spiste, begge sammen, og de drakk. Og den unge kvinnens far sa til mannen: Vær så snill, bli natten over, så kan du ha det godt.
5Tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
7Og dersom hun blir gift med en mann, og hennes løfter hviler over henne, eller det hun har uttalt med sine lepper og bundet seg med,
27og han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin miskunn og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres brødres hus.»
25Hun sa også: «Vi har både halm og fôr i rikelig monn, og også sted å overnatte.»
14Hun lå ved føttene hans til morgenen. Så sto hun opp før noen kunne kjenne igjen sin neste, og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.