Salmenes bok 77:17

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Vannene så deg, Gud; vannene så deg og skalv, ja, dypene ristet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 18:14 : 14 Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde: hagl og glør av ild.
  • Sal 68:8-9 : 8 Gud, da du gikk ut foran ditt folk, da du skred fram gjennom ørkenen. Sela. 9 Jorden skalv, også himlene lot regnet strømme for Guds ansikt; selv Sinai skalv for Gud, Israels Gud.
  • Sal 68:33 : 33 Jordens riker, syng for Gud, syng lovsang for Herren! Sela.
  • Sal 144:6 : 6 La lynet blinke og spre dem, send dine piler og bring dem i forvirring.
  • Hab 3:11 : 11 Solen og månen sto stille i sin bolig; ved lyset fra dine piler fór de, ved glansen fra ditt lynende spyd.
  • Dom 5:4 : 4 Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann.
  • 2 Sam 22:15 : 15 Han skjøt piler og spredte dem; han sendte lyn og slo dem med skrekk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    18Tykke skyer øste ut vann; himmelen lot sin røst høre. Også dine piler fór fram og tilbake.

    19Din tordenrøst lød i virvelvinden; lynene lyste opp verden. Jorden skalv og ristet.

  • 81%

    14Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde.

    15Han skjøt piler og spredte dem; han sendte lyn og slo dem med skrekk.

    16Da kom havets dype renner til syne, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved åndepusten fra hans nese.

  • 16Med din arm løste du ut ditt folk, Jakobs og Josefs sønner. Sela.

  • 79%

    11Han fór på kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.

    12Han gjorde mørket til sitt skjul; rundt seg hadde han sin bolig: mørke vann, tette skyer.

    13Fra glansen foran ham fór hans skyer forbi, hagl og glør av ild.

    14Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde: hagl og glør av ild.

    15Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde og drev dem i forvirring.

  • 6La lynet blinke og spre dem, send dine piler og bring dem i forvirring.

  • 79%

    9Din bue ble lagt bar; med ed ga du bud om piler. Sela. Du kløvde landet med elver.

    10Fjellene så deg og vred seg; en strøm av vann fór forbi. Dypet lot sin røst høre, det løftet hendene til værs.

    11Solen og månen sto stille i sin bolig; ved lyset fra dine piler fór de, ved glansen fra ditt lynende spyd.

  • 16Når han lar sin røst lyde, bruser vann i himmelen, han lar tåkeskyer stige opp fra jordens ender. Han gjør lyn til regn og fører vinden ut av sine forrådshus.

  • 7Ved din trussel flyktet de, ved lyden av din torden hastet de bort.

  • 13Når han lar sin røst lyde, bruser vannmengden i himmelen; han lar skyer stige opp fra jordens ender, han lager lyn til regnet og fører vinden ut fra sine forrådskamre.

  • 75%

    34Kan du løfte din røst til skyen, så en strøm av vann dekker deg?

    35Sender du lynene av sted, og drar de av gårde, og sier de til deg: Her er vi?

  • 11Han fyller også skyen med fukt, han sprer sine lyn fra skyen.

  • 7Han lar skyene stige opp fra jordens ender, han lager lyn med regnet og fører vinden ut fra sine forrådshus.

  • 4Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann.

  • 3Herrens røst er over vannene; Ærens Gud lar det tordne. Herren er over de store vannmassene.

  • 74%

    2Hør, hør buldringen i hans røst, bruset som går ut av hans munn.

    3Under hele himmelen lar han det fare, og hans lys når til jordens ender.

    4Etter den brøler en røst; han tordner med sin majestetiske røst, og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.

    5Gud tordner med sin underfulle røst; han gjør store ting som vi ikke forstår.

    6For til snøen sier han: «Fall på jorden!», og til regnet: «Regn!», til styrtregnene av hans kraft.

  • 8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som utfører hans ord!

  • 12Han la mørke omkring seg til skjul; som paviljonger, en samling av vann, tunge skyer på himmelen.

  • 15Du sprengte opp kilde og bekk; du tørket ut mektige elver.

  • 25Hvem åpnet renner for styrtregnet og en vei for tordenrøsten,

  • 73%

    27For han trekker vanndråpene opp; av hans tåke lar de regnet strømme.

    28Det lar skyene strømme ned; de drypper rikelig over menneskene.

    29Kan noen forstå skyenes utfolding, drønnene fra hans paviljong?

  • 4Hans lyn lyste opp verden; jorden så det og skalv.

  • 16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.

  • 9Jorden skalv, også himlene lot regnet strømme for Guds ansikt; selv Sinai skalv for Gud, Israels Gud.

  • 30Herren lar sin herlige røst lyde og lar sin utstrakte arm vise seg i vredesglød og i en flamme av fortærende ild, i skur og skyllregn og haglsteiner.

  • 26da han satte lov for regnet og en vei for lyn og torden,

  • 7Gud, knus tennene i munnen på dem! HERREN, slå i stykker de unge løvenes hjørnetenner.

  • 3Han legger bjelker i sine øvre saler over vannene, han gjør skyene til sin vogn og ferdes på vindens vinger.

  • 23Likevel bød han skyene der oppe og åpnet himmelens dører.

  • 18Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da strømmer vannene.

  • 7I din store høyhet styrter du dem som reiser seg mot deg; du sender din brennende vrede, den fortærer dem som halm.

  • 15Som ild som brenner i skogen, som en flamme som setter fjell i brann,

  • 8Han binder vannet i sine skyer, skyen revner ikke under dem.