Salmenes bok 78:60
Han forlot sin bolig i Sjilo, teltet der han hadde tatt bolig blant mennesker.
Han forlot sin bolig i Sjilo, teltet der han hadde tatt bolig blant mennesker.
Så forlot han tabernaklet i Silo, teltet han hadde reist blant mennesker.
Han forlot sin bolig i Sjilo, teltet han hadde reist blant mennesker.
Så forlot han tabernaklet i Sjilo, det teltet han hadde reist blant menneskene.
Han forlot sin bolig i Shilo, teltet som han slo opp blant menneskene.
Så han forlot tabernaklet i Sjilo, det teltet som han hadde satt blant menneskene.
Så han forlot Shilohs tabernakel, teltet som han hadde plassert blant mennesker.
Han forlot boligen i Silo, teltet han hadde reist blant menneskene.
Han forlot boligen i Sjilo, teltet der han hadde bodd blant menneskene.
Så han forlot Shilohs tabernakel, teltet som han hadde satt blant mennesker;
Så han forlot Shilohs telt, den hytte han hadde satt midt blant menneskene.
Så han forlot Shilohs tabernakel, teltet som han hadde satt blant mennesker;
Han forlot sin bolig i Shilo, teltet han hadde reist blant menneskene.
He abandoned the tabernacle at Shiloh, the tent where He had dwelled among humanity.
Han forlot sin bolig i Shilo, det teltet han reiste blant menneskene.
Derfor forlod han den Bolig i Silo, det Paulun, som han havde sat til at boe udi iblandt Menneskene.
So that he forsook the tabernacle of Shiloh, the tent which he placed among men;
Slik at Han forlot helligdommen i Sjilo, det telt Han hadde reist blant menneskene;
So that he forsook the tabernacle of Shiloh, the tent which he placed among men;
So that he forsook the tabernacle of Shiloh, the tent which he placed among men;
Så han forlot telthelligdommen i Shilo, teltet han hadde satt opp blant mennesker;
Han forlot sin bolig i Sjilo, teltet han hadde reist blant menneskene,
og han forlot sin bolig i Shilo, teltet hvor han hadde bodd blant mennesker;
Han forlot boligen i Silo, teltet han satte blant menneskene.
So that he forsook the tabernacle of Shiloh, The tent which he placed among men;
So that he forsook{H8799)} the tabernacle of Shiloh, the tent which he placed{H8765)} among men;
When God herde this, he was wroth, and toke sore displeasure at Israel.
So that hee forsooke the habitation of Shilo, euen the Tabernacle where hee dwelt among men,
So that he forsoke the tabernacle in Silo: the pauilion wherin he dwelt amongst men.
So that he forsook the tabernacle of Shiloh, the tent [which] he placed among men;
So that he forsook the tent of Shiloh, The tent which he placed among men;
And He leaveth the tabernacle of Shiloh, The tent He had placed among men,
So that he forsook the tabernacle of Shiloh, The tent which he placed among men;
So that he forsook the tabernacle of Shiloh, The tent which he placed among men;
So that he went away from the holy place in Shiloh, the tent which he had put among men;
So that he forsook the tent of Shiloh, the tent which he placed among men;
He abandoned the sanctuary at Shiloh, the tent where he lived among men.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
61Han gav sin styrke i fangenskap og sin prakt i fiendens hånd.
62Han overgav sitt folk til sverdet, og mot sin arvelodd ble han harm.
6Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
7Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
59Gud hørte det og ble harm; han forkastet Israel dypt.
67Han forkastet Josefs telt, Efraims stamme valgte han ikke.
25De murret i teltene sine; de ville ikke lytte til Herrens røst.
26Han løftet hånden og svor å la dem falle i ørkenen,
10De holdt ikke Guds pakt og nektet å gå etter hans lov.
11De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem.
55Han drev folkeslag bort foran dem, fordelte landet som arv med målesnor og lot Israels stammer bo i deres telt.
56Likevel fristet og trosset de Gud, Den høyeste; hans forskrifter holdt de ikke.
5For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag; jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.
14skal jeg gjøre med dette huset som er kalt med mitt navn, som dere setter deres lit til, og med stedet som jeg gav dere og fedrene deres, slik jeg gjorde med Sjilo.
12Gå nå til mitt sted i Sjilo, der jeg først lot mitt navn bo, og se hva jeg gjorde med det på grunn av ondskapen til mitt folk Israel.
6Jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt og til denne dag, men jeg har vandret fra telt til bolig.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
1Hele Israels menighet samlet seg i Sjilo og satte opp telthelligdommen der. Landet var underlagt dem.
20Mitt telt er plyndret, alle mine liner er revet over. Barna mine har forlatt meg og er ikke mer. Ingen spenner ut mitt telt lenger eller reiser dukene mine.
25og fordi de gikk og tjente andre guder og bøyde seg for dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem.
3Israel har forkastet det som er godt; fienden skal jage ham.
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp, og der skyen stanset, der slo israelittene leir.
15Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.»
11Jeg vil sette min bolig midt iblant dere, og jeg skal ikke avsky dere.
20Herren forkastet hele Israels ætt. Han ydmyket dem og overga dem i hendene på plyndrere helt til han kastet dem bort fra sitt ansikt.
13Jeg vil bo midt iblant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
42Da vendte Gud seg fra dem og overga dem til å dyrke himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: Brakte dere meg slaktofre og offer i førti år i ørkenen, Israels hus?
6For våre fedre handlet troløst og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
12Herren sender folket langt bort, og tomheten blir stor i landet.
2De spenner tungen sin som en bue for løgn; i troskap står de ikke fast i landet. Fra ondskap til ondskap går de fram; meg kjenner de ikke, sier Herren.
9I Gud roser vi oss hele dagen, og ditt navn vil vi prise for alltid. Sela.
2Gud er kjent i Juda, hans navn er stort i Israel.
28Han lot det falle midt i leiren, rundt omkring deres boliger.
40Da blusset Herrens vrede opp mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
46han som fant nåde for Guds åsyn og ba om å få finne en bolig for Jakobs Gud.
6Med småfeet og buskapen skal de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
18De forlot Herrens, sine fedres Guds, hus og dyrket Asjera-stolpene og avgudene. Da kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem for denne deres skyld.
16Herren har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem. Prestene viste man ingen respekt, og de gamle fikk ingen nåde.
22Han forlot Herren, sine fedres Gud, og han gikk ikke på Herrens vei.
13De forlot Herren og tjente Baal og Astartene.
14Da ble Herrens vrede tent mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere, og de plyndret dem. Han solgte dem til fiendene rundt dem, og de maktet ikke lenger å stå seg mot sine fiender.
1En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot sauene på din beitemark?
7da vil jeg utrydde Israel fra den jord jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordtak og en spott blant alle folk.
7Men de brøt pakten som Adam; der var de troløse mot meg.
19Herren så det og forkastet dem, fordi hans sønner og døtre krenket ham.
6Vend om til ham som dere har gjort dypt opprør mot, Israels barn.
3Så dro Salomo og hele forsamlingen med ham til offerhaugen i Gibeon; for der var Guds åpenbaringstelt, som Moses, Herrens tjener, hadde laget i ørkenen.
17«Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen; jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til rov. Mange onder og trengsler skal ramme dem, og den dagen skal de si: Er det ikke fordi Gud ikke er midt iblant oss at disse ulykkene har funnet oss?»
7Jeg har forlatt mitt hus, jeg har oppgitt min arv. Jeg har overgitt min sjels kjære i hennes fienders hånd.
38Som månen, fast for evig, og som et trofast vitne i himmelen. Sela.