Salmenes bok 84:3
Min sjel lengter, ja, fortæres av lengsel etter Herrens forgårder; mitt hjerte og min kropp jubler til den levende Gud.
Min sjel lengter, ja, fortæres av lengsel etter Herrens forgårder; mitt hjerte og min kropp jubler til den levende Gud.
Ja, spurven har funnet et hus, og svalen et rede for seg, hvor hun kan legge ungene sine, ved dine altere, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud.
Min sjel lengter, ja, fortæres av lengsel etter Herrens forgårder; mitt hjerte og min kropp roper av jubel til den levende Gud.
Selv spurven har funnet et hjem, og svalen et rede der den kan legge sine unger, ved dine altere, HERRE, hærskarenes Gud, min Konge og min Gud.
Min sjel tørster etter Herrens forgårder. Mitt hjerte og min kropp synger av glede til den levende Gud.
Selv spurven har funnet et hus, og svalen et rede for seg, hvor hun kan legge sine unger, ved dine altere, HERRE, hærskarenes Gud, min konge og min Gud.
Ja, spurven har funnet et sted å bo, og svelgen et rede for seg selv, der hun kan legge sine egg, ved dine altere, o HERREN over hærskarene, min Konge og min Gud.
Min sjel lengter etter, ja, sukker etter Herrens forgårder; mitt hjerte og min kropp roper med glede til den levende Gud.
Min sjel lengter, ja, selv fortæres av lengsel etter Herrens forgårder. Mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.
Ja, spurven har funnet et hjem, og svalen et rede for seg selv, hvor hun kan legge sine unger, ved dine altere, HERRE, hærskarenes Gud, min Konge og min Gud.
Ja, spurven har funnet et hjem, og svalen et rede for seg selv, der hun kan legge sine unger – dine altere, Herre over hærene, min Konge og min Gud.
Ja, spurven har funnet et hjem, og svalen et rede for seg selv, hvor hun kan legge sine unger, ved dine altere, HERRE, hærskarenes Gud, min Konge og min Gud.
Min sjel lengter, ja, fortærer etter Herrens forgårder, mitt hjerte og min kropp roper med fryd til den levende Gud.
My soul longs, indeed, it faints for the courts of the LORD; my heart and my flesh sing for joy to the living God.
Min sjel lengter, ja, til og med fortærer etter HERRENs forgårder. Mitt hjerte og mitt kjød roper med glede til den levende Gud.
Min Sjæl begjærer og længes ogsaa at komme til Herrens Forgaarde; mit Hjerte og mit Kjød raabe med Fryd til den levende Gud.
Yea, the sparrow hath found an house, and the swallow a nest for herself, where she may lay her young, even thine altars, O LORD of hosts, my King, and my God.
Selv spurven har funnet seg et hjem, og svalen et rede til sine unger, ved dine alter, HERRE, hærskarenes Gud, min konge og min Gud.
Indeed, the sparrow has found a home, and the swallow a nest for herself, where she may lay her young, even at your altars, O LORD of hosts, my King and my God.
Yea, the sparrow hath found an house, and the swallow a nest for herself, where she may lay her young, even thine altars, O LORD of hosts, my King, and my God.
Ja, spurven har funnet seg et hjem, og svalen et rede hvor hun kan legge sine unger, ved dine alter, hærskarenes Gud, min Konge og min Gud.
Til og med en spurv har funnet et hjem, og en svale et rede for seg, hvor hun kan legge sine unger, ved dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud.
Selv spurven har funnet et hjem, og svalen et rede for seg, hvor hun kan legge sine unger, ved dine altre, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud.
Selv spurven har funnet seg et hjem, og svalen et rede hvor den kan legge sine unger, ved dine altere, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud.
For the sparow hath founde hir an house, & the swalowe a nest, where she maye laye hir yoge: eue yi aulters O LORDE of hoostes, my kynge & my God.
Yea, the sparrowe hath found her an house, and the swallow a nest for her, where she may lay her yong: euen by thine altars, O Lord of hostes, my King and my God.
Yea the sparowe hath founde her an house, and the swallowe a nest: where she may lay her young: euen thy aulters O God of hoastes, my king & my Lord.
Yea, the sparrow hath found an house, and the swallow a nest for herself, where she may lay her young, [even] thine altars, O LORD of hosts, my King, and my God.
Yes, the sparrow has found a home, And the swallow a nest for herself, where she may have her young, Near your altars, Yahweh of Hosts, my King, and my God.
(Even a sparrow hath found a house, And a swallow a nest for herself, Where she hath placed her brood,) Thine altars, O Jehovah of Hosts, My king and my God.
Yea, the sparrow hath found her a house, And the swallow a nest for herself, where she may lay her young, Even thine altars, O Jehovah of hosts, My King, and my God.
Yea, the sparrow hath found her a house, And the swallow a nest for herself, where she may lay her young, Even thine altars, O Jehovah of hosts, My King, and my God.
The little birds have places for themselves, where they may put their young, even your altars, O Lord of armies, my King and my God.
Yes, the sparrow has found a home, and the swallow a nest for herself, where she may have her young, near your altars, Yahweh of Armies, my King, and my God.
Even the birds find a home there, and the swallow builds a nest, where she can protect her young near your altars, O LORD of Heaven’s Armies, my king and my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Selv spurven har funnet et hjem, svalen et rede hvor hun kan legge ungene sine – ved dine altere, Herren, Allhærs Gud, min konge og min Gud.
17Der bygger fuglene rede; storken har sitt hus i sypressene.
1Til korlederen. Etter Gittitt. En salme av Korahs sønner.
2Hvor elskelige er dine boliger, Herren, Allhærs Gud!
6Av min sukken har knoklene klistret seg til huden min.
7Jeg ligner en pelikan i ørkenen, jeg er blitt som en ugle blant ruinene.
15Der bygger uglen rede, legger egg, klekker dem og ruger over dem i skyggen sin. Ja, der samles glenter, hver med sin make.
16Søk i Herrens bok og les: Ikke én av disse skal mangle, ingen skal være uten sin make. For hans munn har befalt det, og hans ånd har samlet dem.
27Er det på ditt bud at ørnen flyr høyt og bygger redet sitt?
28På klippen bor den og har sin nattely, på klippetinden og på utilgjengelige steder.
14Som svale og trane kvitrer jeg, jeg stønner som en due; mine øyne blir matte, vendt mot det høye. Herre, jeg er i nød – gå i borgen for meg!
12Ved dem holder himmelens fugler til; mellom greinene lar de røsten lyde.
8Herre, jeg elsker ditt hus, stedet der din herlighet bor.
11Som en ørn som vekker opp sitt rede, svever over ungene, brer ut sine vinger, tar dem opp og bærer dem på sine vingefjær.
7Selv storken under himmelen vet sine fastsatte tider. Turtelduen, svalen og tranen holder tiden for sin ankomst. Men mitt folk kjenner ikke Herrens rett.
7Når jeg minnes deg på mitt leie, grunner jeg på deg i nattens vakter.
16Den lille uglen, hornugla og slørugla.
17Pelikanen, åtselgribben og skarven.
41Hvem sørger for ravnens føde når ungene roper til Gud og flakker omkring uten mat?
3Fra jordens ende roper jeg til deg når mitt hjerte blir avmektig. Før meg til klippen som er høyere enn meg.
4For du har vært en tilflukt for meg, et sterkt tårn mot fienden.
7Din rettferd er som de mektige fjell, dine dommer som det store dyp; du frelser både menneske og dyr, Herre.
13Strutsens vinge slår stolt; har den storkens vingefjær og dun?
14For hun lar eggene sine bli liggende på jorden og varmer dem i støvet.
5før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.
9For du, Herren, er min tilflukt; Den Høyeste har du gjort til din bolig.
6Når du på veien kommer over et fuglereir i et tre eller på bakken, med unger eller egg, og moren ligger på ungene eller eggene, må du ikke ta moren sammen med ungene.
1En bønn av Moses, Guds mann. Herre, du har vært vår bolig fra slekt til slekt.
1Til korlederen. Av David. Hos Herren tar jeg min tilflukt. Hvordan kan dere si til meg: «Fly som en fugl til fjellet deres!»
13For Herren har utvalgt Sion, han har ønsket det som sin bolig.
14Dette er mitt hvilested for alltid; her vil jeg bo, for dette har jeg ønsket.
13Konger med hærer flykter, de flykter; hun som blir hjemme, deler bytte.
8Som en fugl som flakker fra sitt rede, slik er en mann som flakker bort fra sitt hjem.
10Gud, se vårt skjold; vend blikket mot din salvedes ansikt.
4Med sine fjær dekker han deg, under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern.
6Frykt og skjelving kommer over meg, og skrekk omslutter meg.
19I forgårdene til Herrens hus, midt i deg, Jerusalem. Halleluja!
8Hvem er disse som flyr som en sky, som duer til sine dueslag?
9Er min arv blitt en flekket rovfugl for meg? Rovfugler samler seg rundt den. Kom, samle alle markens dyr, før dem fram for å fortære.
8Småfe og storfe, alle sammen, ja også markens dyr.
27Men skulle virkelig Gud bo på jorden? Se, himmelen, ja, himlenes himmel, kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
1Til korlederen: «Ødelegg ikke». En miktam av David, da han flyktet for Saul i hulen.
3Vakkert rager det, en glede for hele jorden, Sions fjell, i det ytterste nord, den store konges by.
14Min hånd fant folkenes rikdom som et rede; som en samler forlatte egg, samlet jeg hele jorden. Ingen rørte en vinge, ingen åpnet munnen eller pep.
28Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede i åpningene ved gropens munn.
9For Herrens, vår Guds, hus skyld vil jeg søke det gode for deg.
8De går fra styrke til styrke; hver og en trer fram for Gud på Sion.
17uglen, skarven og hubroen,
11De skal komme skjelvende som en fugl fra Egypt og som en due fra Assurs land; jeg skal la dem bo i sine hus, sier Herren.
9Han gir dyrene føde, ravneungene som roper.