Salmenes bok 55:6

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Frykt og skjelving kommer over meg, og skrekk omslutter meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 12:14 : 14 Men kvinnen fikk de to vingene til den store ørnen, så hun kunne fly ut i ørkenen, til sitt sted, hvor hun blir tatt vare på en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens nærvær.
  • Sal 11:1 : 1 Til korlederen. Av David. Hos Herren tar jeg min tilflukt. Hvordan kan dere si til meg: «Fly som en fugl til fjellet deres!»
  • Sal 139:9 : 9 Tok jeg morgengryets vinger og slo meg ned ved havets ytterste rand,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    7Jeg sa: Å, om jeg hadde vinger som en due! Da ville jeg fly av sted og finne ro.

    8Se, jeg ville flykte langt bort, jeg ville bo i ørkenen. Sela.

  • 76%

    14Som svale og trane kvitrer jeg, jeg stønner som en due; mine øyne blir matte, vendt mot det høye. Herre, jeg er i nød – gå i borgen for meg!

    15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.

  • 75%

    4For fiendens røst og de ondes undertrykkelse: De velter ulykke over meg, og i vrede hater de meg.

    5Mitt hjerte skjelver i meg, dødens redsler har falt over meg.

  • 1Til korlederen: «Ødelegg ikke». En miktam av David, da han flyktet for Saul i hulen.

  • 1Til korlederen. Av David. Hos Herren tar jeg min tilflukt. Hvordan kan dere si til meg: «Fly som en fugl til fjellet deres!»

  • 9Tok jeg morgengryets vinger og slo meg ned ved havets ytterste rand,

  • 73%

    6Av min sukken har knoklene klistret seg til huden min.

    7Jeg ligner en pelikan i ørkenen, jeg er blitt som en ugle blant ruinene.

  • 18Min trøst mot sorgen svikter; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 7Når jeg minnes deg på mitt leie, grunner jeg på deg i nattens vakter.

  • Job 6:8-9
    2 vers
    71%

    8Å, om min bønn fikk komme fram, og Gud ville gi meg det jeg håper på!

    9Om bare Gud ville være villig til å knuse meg, slippe løs sin hånd og gjøre ende på meg!

  • 71%

    5Ve meg! For jeg har bodd som fremmed i Mesjek, jeg har hatt min bolig blant Kedars telt.

    6Lenge nok har min sjel bodd blant dem som hater fred.

  • 7Hvor skulle jeg gå fra din Ånd, hvor skulle jeg flykte fra ditt ansikt?

  • 13Konger med hærer flykter, de flykter; hun som blir hjemme, deler bytte.

  • 4For du har vært en tilflukt for meg, et sterkt tårn mot fienden.

  • 8Hvem er disse som flyr som en sky, som duer til sine dueslag?

  • 13Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, fastsette en tid for meg og så huske meg!

  • 70%

    26De farer forbi som sivbåter, som en ørn som styrter ned over byttet.

    27Om jeg sier: Jeg vil glemme min klage, legge av mitt tungsinne og være blid,

  • 3Å, om jeg visste hvor jeg kunne finne ham, om jeg bare kunne komme fram til hans dommersete.

  • 69%

    18Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Hadde jeg bare dødd, så intet øye fikk se meg.

    19Jeg skulle vært som om jeg ikke fantes; fra mors liv var jeg blitt båret til graven.

    20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg fra meg, så jeg kan få litt lindring,

  • 13For da ville jeg nå ha ligget og vært stille, jeg ville ha sovet; da ville det vært hvile for meg,

  • 4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.

  • 4Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.

  • 26Er det ved din innsikt at hauken stiger til værs og brer vingene mot sør?

  • 23Jeg svinner bort som en skygge når den strekkes ut; jeg blir ristet av som en gresshoppe.

  • 6For i døden er det ingen som minnes deg; i dødsriket – hvem priser deg?

  • 13Når jeg sier: «Min seng skal trøste meg, mitt leie skal lette min klage,»

  • 8Som en fugl som flakker fra sitt rede, slik er en mann som flakker bort fra sitt hjem.

  • 10Han bøyde himmelen og steg ned, tykt mørke var under hans føtter.

  • 28Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede i åpningene ved gropens munn.

  • 2Nei, jeg har gjort min sjel rolig og stille, som et avvent barn hos sin mor; som et avvent barn er min sjel hos meg.

  • 52Uten grunn jaget mine fiender meg som en fugl.

  • 18Jeg sa: I mitt rede skal jeg dø, og mine dager blir mange som sanden.

  • 22Du løfter meg opp i vinden, lar meg ri på den, og lar meg smelte bort i stormen.

  • 7Vi slapp fri som en fugl fra fuglefangernes snare; snaren ble revet i stykker, og vi slapp fri.

  • 15Redslene vendes mot meg; min verdighet jages bort som vinden, og som en sky har min redning forsvunnet.

  • 7Din rettferd er som de mektige fjell, dine dommer som det store dyp; du frelser både menneske og dyr, Herre.

  • 28Mørkkledd går jeg omkring uten sol; jeg reiser meg i forsamlingen og roper om hjelp.

  • 4Når jeg legger meg, sier jeg: «Når skal jeg stå opp?» Kvelden blir lang, jeg er mett av uro til morgengry.

  • 13Hør min bønn, HERRE, og lytt til mitt rop! Vær ikke taus overfor mine tårer! For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, som alle mine fedre.

  • 16Jeg er lei av det; jeg vil ikke leve evig. La meg være, for mine dager er et pust.

  • 6Mine dager er raskere enn vevskytten; de tar slutt uten håp.