Salmenes bok 55:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg sa: Å, om jeg hadde vinger som en due! Da ville jeg fly av sted og finne ro.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 9:2 : 2 De spenner tungen sin som en bue for løgn; i troskap står de ikke fast i landet. Fra ondskap til ondskap går de fram; meg kjenner de ikke, sier Herren.
  • Jer 37:12 : 12 Da gikk Jeremia ut av Jerusalem for å reise til Benjamins land for å få sin del der blant folket.
  • 1 Sam 27:1 : 1 David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
  • 2 Sam 15:14 : 14 Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte! For vi slipper ikke unna for Absalom. Skynd dere å dra, ellers skynder han seg og innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.»
  • 2 Sam 17:21-22 : 21 Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Stå opp og gå raskt over vannet! For slik har Akitofel rådet mot dere. 22 Da brøt David og hele folket som var med ham, opp og gikk over Jordan. Ved morgengry var ikke én eneste tilbake som ikke hadde gått over Jordan.
  • Ordsp 6:4-5 : 4 Gi ikke søvn til øynene dine, ikke slumring til øyelokkene dine. 5 Redd deg som en gasell fra jegerens hånd, som en fugl fra fuglefangerens hånd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    5Mitt hjerte skjelver i meg, dødens redsler har falt over meg.

    6Frykt og skjelving kommer over meg, og skrekk omslutter meg.

  • 8Se, jeg ville flykte langt bort, jeg ville bo i ørkenen. Sela.

  • 5Ve meg! For jeg har bodd som fremmed i Mesjek, jeg har hatt min bolig blant Kedars telt.

  • 72%

    6Av min sukken har knoklene klistret seg til huden min.

    7Jeg ligner en pelikan i ørkenen, jeg er blitt som en ugle blant ruinene.

  • 4For du har vært en tilflukt for meg, et sterkt tårn mot fienden.

  • 1Til korlederen. Av David. Hos Herren tar jeg min tilflukt. Hvordan kan dere si til meg: «Fly som en fugl til fjellet deres!»

  • 2De spenner tungen sin som en bue for løgn; i troskap står de ikke fast i landet. Fra ondskap til ondskap går de fram; meg kjenner de ikke, sier Herren.

  • 7Hvor skulle jeg gå fra din Ånd, hvor skulle jeg flykte fra ditt ansikt?

  • 1Til korlederen: «Ødelegg ikke». En miktam av David, da han flyktet for Saul i hulen.

  • 9Tok jeg morgengryets vinger og slo meg ned ved havets ytterste rand,

  • 70%

    4Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.

    5Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel.

  • 13Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, fastsette en tid for meg og så huske meg!

  • 69%

    15så min sjel velger kvelning, heller døden enn mine knokler.

    16Jeg er lei av det; jeg vil ikke leve evig. La meg være, for mine dager er et pust.

  • 7Gud lar de ensomme bo i et hjem, han fører fanger ut til lykke; men de trassige må bo i et knusktørt land.

  • 8Som en fugl som flakker fra sitt rede, slik er en mann som flakker bort fra sitt hjem.

  • 4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.

  • 3Å, om jeg visste hvor jeg kunne finne ham, om jeg bare kunne komme fram til hans dommersete.

  • 8Men jeg ville søke Gud, og til Gud ville jeg legge min sak.

  • 11Også jeg: Jeg vil ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 5For han gjemmer meg i sin hytte på ulykkens dag, han skjuler meg i sitt telt og løfter meg opp på en klippe.

  • 18Min trøst mot sorgen svikter; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 13For da ville jeg nå ha ligget og vært stille, jeg ville ha sovet; da ville det vært hvile for meg,

  • 68%

    2Min røst roper til Gud; min røst roper til Gud, og han lytter til meg.

    3På nødens dag søker jeg Herren; om natten rekker jeg ut hånden uten å bli trett, min sjel nekter å la seg trøste.

  • 23Jeg svinner bort som en skygge når den strekkes ut; jeg blir ristet av som en gresshoppe.

  • 68%

    14Som svale og trane kvitrer jeg, jeg stønner som en due; mine øyne blir matte, vendt mot det høye. Herre, jeg er i nød – gå i borgen for meg!

    15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.

  • 5Jeg ville få vite hvilke ord han svarte meg med og forstå hva han ville si til meg.

  • 20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg fra meg, så jeg kan få litt lindring,

  • 7Du er mitt skjulested, du verner meg fra trengsel; med jubelrop om utfrielse omgir du meg. Sela.

  • 6Jeg strekker hendene ut til deg; min sjel tørster etter deg som et uttørket land. Sela.

  • 27Om jeg sier: Jeg vil glemme min klage, legge av mitt tungsinne og være blid,

  • 19Hvor lenge vil du ikke vende blikket bort fra meg, ikke la meg være før jeg får svelget spyttet mitt?

  • 25Jeg så, og se: det var ikke et menneske, og alle himmelens fugler hadde flyktet.

  • 6Vær opphøyet over himmelen, Gud, la din herlighet være over hele jorden!

  • 7Der kunne en rettskaffen mann føre sin sak for ham, og jeg ville bli fridd for alltid fra min dommer.

  • 4Når min ånd overveldes i meg, kjenner du min sti; på veien jeg går, har de lagt en snare for meg.

  • 17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.

  • 1Ve meg! For jeg er blitt som ved innsamling av sommerfrukt, som etterplukket i vinhøsten. Det finnes ingen drueklase å spise; min sjel lengter etter en førstefiken.

  • 22Velsignet er Herren, for han har vist meg sin underfulle trofaste kjærlighet i en beleiret by.

  • 5hvis jeg har gjengjeldt den som holdt fred med meg, med ondt, eller plyndret min motstander uten grunn,

  • 28Mørkkledd går jeg omkring uten sol; jeg reiser meg i forsamlingen og roper om hjelp.

  • 15Hadde jeg sagt: «Jeg vil tale slik», se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.

  • 4De flakket om i ørkenen, i øde land; de fant ikke vei til en by å bo i.

  • 5før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.

  • 17For jeg sa: La dem ikke juble over meg; når min fot vakler, gjør de seg store mot meg.