Salmenes bok 89:10

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Du hersker over havets stolte brus; når bølgene reiser seg, stiller du dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 144:6 : 6 La lynet blinke og spre dem, send dine piler og bring dem i forvirring.
  • Jes 24:1 : 1 Se, Herren legger jorden øde og øder den, han snur opp ned på jordens overflate og sprer dem som bor der.
  • 2 Mos 3:19-20 : 19 Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå uten at han tvinges av en sterk hånd. 20 Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre midt iblant dem. Etter dette skal han slippe dere.
  • 2 Mos 7:1-9 : 1 Herren sa til Moses: Se, jeg gjør deg til Gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet. 2 Du skal si alt jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til farao, og han skal la israelittene dra ut av landet sitt. 3 Men jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, og jeg vil la mine tegn og mine under bli mange i Egypt. 4 Farao skal ikke høre på dere. Da skal jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt med store straffedommer. 5 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra dem. 6 Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem; slik gjorde de. 7 Moses var åtti år, og Aron var åttitre år, da de talte til farao. 8 Herren sa til Moses og Aron: 9 Når farao sier til dere: 'Gjør et under!', skal du si til Aron: 'Ta staven din og kast den foran farao, så skal den bli til en slange.' 10 Moses og Aron gikk til farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet staven sin foran farao og foran tjenerne hans, og den ble til en slange. 11 Da kalte også farao til seg vismennene og trollmennene, og Egypts magikere gjorde det samme med sine hemmelige kunster. 12 Hver av dem kastet staven sin, og de ble til slanger. Men Arons stav slukte stavene deres. 13 Men faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt. 14 Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå. 15 Gå til farao i morgen tidlig. Se, han går ut til vannet. Still deg for å møte ham ved bredden av Nilen, og ta i hånden staven som ble forvandlet til en slange.
  • 5 Mos 4:34 : 34 Eller har Gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk, med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store og skremmende gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?
  • Sal 59:11 : 11 Min Gud vil møte meg med sin miskunn; Gud vil la meg se på dem som forfølger meg.
  • Sal 68:1 : 1 Til korlederen. Av David. En salme. En sang.
  • Sal 68:30 : 30 Fra ditt tempel over Jerusalem skal konger bringe deg gaver.
  • Sal 78:43-72 : 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine under på markene ved Soan. 44 Han gjorde elvene deres til blod, og de kunne ikke drikke av bekkene. 45 Han sendte mot dem fluesverm som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han gav avlingen deres til gnageren og frukten av deres arbeid til gresshoppene. 47 Han slo deres vintrær med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav feet deres til hagl og buskapen til lynild. 49 Han sendte mot dem sin brennende vrede, harme, fortørnelse og trengsel, en utsending av ødeleggende engler. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overgav deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av deres kraft i Hams telt. 52 Men sitt folk lot han dra ut som en saueflokk, han førte dem som en hjord gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, til dette fjellet hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev folkeslag bort foran dem, fordelte landet som arv med målesnor og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Likevel fristet og trosset de Gud, Den høyeste; hans forskrifter holdt de ikke. 57 De vendte tilbake og handlet troløst som fedrene; de ble som en sviktende bue. 58 Med sine offerhauger gjorde de ham rasende, med sine utskårne bilder vakte de hans nidkjærhet. 59 Gud hørte det og ble harm; han forkastet Israel dypt. 60 Han forlot sin bolig i Sjilo, teltet der han hadde tatt bolig blant mennesker. 61 Han gav sin styrke i fangenskap og sin prakt i fiendens hånd. 62 Han overgav sitt folk til sverdet, og mot sin arvelodd ble han harm. 63 Ilden fortærte hans unge menn, og hans unge kvinner ble ikke feiret med bryllupssang. 64 Prestene hans falt for sverdet, og hans enker gråt ikke. 65 Da våknet Herren som av søvn, som en kriger som skriker av vin. 66 Han slo sine fiender tilbake; han la en evig skam på dem. 67 Han forkastet Josefs telt, Efraims stamme valgte han ikke. 68 Han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsket. 69 Han bygde sin helligdom som høydene, som jorden han grunnla for evig. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefoldene. 71 Han hentet ham bak de ammende søyene for å gjete Jakob, hans folk, og Israel, hans arv. 72 Han gjette dem med oppriktighet i sitt hjerte og ledet dem med kløkt i sine hender.
  • Sal 87:4 : 4 Jeg vil nevne Rahab og Babylon blant dem som kjenner meg; se, Filisterlandet og Tyros, sammen med Kusj: «Denne er født der.»
  • Sal 105:27-45 : 27 De gjorde hans tegn blant dem, under i Hams land. 28 Han sendte mørke, og det ble mørkt, og de trosset ikke hans ord. 29 Han gjorde vannet deres til blod og drepte fisken deres. 30 Landet deres vrimlet av frosker, helt inn i kongenes kamre. 31 Han sa til, og det kom fluesvermer og mygg i hele deres landområde. 32 Han gjorde regnet deres til hagl og sendte ildflammer i landet deres. 33 Han slo deres vinstokker og fikentrær og knuste trærne i landet deres. 34 Han sa til, og det kom gresshopper og larver uten tall. 35 De åt opp all vekst i landet deres og åt frukten av jorden. 36 Han slo alle førstefødte i landet deres, det første av all deres kraft. 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og ingen blant hans stammer snublet. 38 Egypt gledet seg da de dro, for redselen for dem hadde falt over dem. 39 Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten. 40 De ba, og han kom med vaktler; med brød fra himmelen mettet han dem. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom ødemarken. 42 For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener. 43 Han førte sitt folk ut med jubel, sine utvalgte med gledesang. 44 Han ga dem folkenes land, de overtok det som folkene hadde strevd for. 45 For at de skulle holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    8Gud er fryktet i de helliges råd, stor og fryktinngytende for alle som er omkring ham.

    9Herre, hærskarenes Gud, hvem er som du? Herre, du er mektig, og din trofasthet omgir deg.

  • 77%

    6Din høyre hånd, Herre, er herlig i kraft; din høyre hånd, Herre, knuser fienden.

    7I din store høyhet styrter du dem som reiser seg mot deg; du sender din brennende vrede, den fortærer dem som halm.

    8Ved et pust fra dine nesebor ble vannet dynget opp; strømmene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.

  • 13Nord og sør, du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler i ditt navn.

  • 76%

    9Våkn opp, våkn opp, kle deg i kraft, Herrens arm! Våkn opp som i gamle dager, i tidligere slektsledd. Var det ikke du som hogg Rahab i stykker, som gjennomboret sjøuhyret?

    10Var det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?

  • 75%

    13Du kløvde havet med din kraft; du knuste hodene på sjøuhyrene på vannet.

    14Du knuste Leviatans hoder; du gav ham som føde til ørkendyr.

    15Du sprengte opp kilde og bekk; du tørket ut mektige elver.

  • 74%

    38Som månen, fast for evig, og som et trofast vitne i himmelen. Sela.

    39Men du har forkastet og avvist, du har vært harm på din salvede.

    40Du har brutt din tjeners pakt, du har vanhelliget hans krone og kastet den til jorden.

  • 11Du knuste Rahab som en drept; med din sterke arm spredte du dine fiender.

  • 12Med sin kraft stilnet han havet, med sin innsikt knuste han Rahab.

  • 72%

    42Alle som går forbi, har plyndret ham; han er blitt til spott for sine naboer.

    43Du har løftet hans motstanderes høyre hånd; du har gjort alle hans fiender glade.

    44Også har du vendt eggen på hans sverd tilbake, og du lot ham ikke stå seg i striden.

  • 7Skjelv grep dem der, angst som hos en kvinne i barnsnød.

  • 70%

    9Din bue ble lagt bar; med ed ga du bud om piler. Sela. Du kløvde landet med elver.

    10Fjellene så deg og vred seg; en strøm av vann fór forbi. Dypet lot sin røst høre, det løftet hendene til værs.

  • 9Du skal knuse dem med jernstav, slå dem i stykker som pottemakerens kar.

  • 2Da han stred mot Aram-Naharajim og mot Aram-Soba, og Joab vendte tilbake og slo Edom i Saltdalen, tolv tusen.

  • 10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannene.

  • 10Han slo mange folkeslag og drepte mektige konger,

  • 15Knekk armen på den onde og den urettferdige! Still ham til ansvar for hans ondskap, så du ikke finner mer.

  • 12Du rakte ut din høyre hånd; jorden slukte dem.

  • 15Du er Gud som gjør under; du har gjort din kraft kjent blant folkene.

  • 69%

    14Du gjennomboret med hans egne staver hodet på hans krigere. De stormet for å spre meg; deres jubel var som når de vil sluke en hjelpeløs i det skjulte.

    15Du trådte havet med dine hester, da de store vannmasser skummet.

  • 11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn. Sine forfølgere kastet du i dypet som stein i veldige vannmasser.

  • 39Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg; de faller under mine føtter.

  • 5For du har ført min rett og min sak; du satte deg på tronen som en rettferdig dommer.

  • 4For hver krigsstøvel som tramper i larmen, og hver kappe dynket i blod, skal brennes opp og blir til brensel for ilden.

  • 20Du er min slegge, mine våpen i krig. Med deg knuser jeg folkeslag, med deg ødelegger jeg riker.

  • 40Du væpner meg med kraft til strid; du bøyer dem som reiser seg mot meg, under meg.

  • 7Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen på dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å skjelve.

  • 10Herren knuser sine motstandere; over dem tordner han fra himmelen. Herren dømmer jordens ender. Han gir sin konge styrke og løfter sin salvedes horn.

  • 11Han rakte ut hånden over havet, han fikk kongeriker til å skjelve; Herren har gitt befaling mot Kanaan om å ødelegge dets festningsverker.

  • 25Min trofasthet og min miskunn skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn løftes.

  • 35Han lærer mine hender til strid, så mine armer spenner en bronsebue.

  • 5Herren har brutt de ugudeliges stav, herskernes septer.

  • 5Herren ved din høyre hånd knuser konger på sin vredes dag.

  • 19Vårt hjerte har ikke veket tilbake, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.