Jesaja 23:11
Han rakte ut hånden over havet, han fikk kongeriker til å skjelve; Herren har gitt befaling mot Kanaan om å ødelegge dets festningsverker.
Han rakte ut hånden over havet, han fikk kongeriker til å skjelve; Herren har gitt befaling mot Kanaan om å ødelegge dets festningsverker.
Han rakte ut hånden over havet, han rystet rikene. Herren har gitt et bud mot handelsbyen om å ødelegge hennes festningsverker.
Han rakte ut hånden over havet, han fikk kongerikene til å skjelve. Herren har gitt befaling mot Kanaan om å ødelegge hennes festningsverk.
Han rakte sin hånd ut over havet, han rystet kongeriker. HERREN har gitt befaling om handelsstaden, at dens festninger skal rives ned.
Herren har strukket ut sin hånd over havet og rystet rikene; Herren har gitt en befaling mot Kanaan for å ødelegge dens festninger.
Han har strukket ut sin hånd over havet, skaket kongerikene. Herren har gitt en befaling mot Kanaans by, for å ødelegge dens festninger.
Han strakte ut sin hånd over havet, han rystet kongedømmene; Herren har gitt et påbud mot handelsbyen for å ødelegge dens forsvar.
Han strakte ut hånden over havet, rystet rikene; Herren befalte over Kanaan å ødelegge dens festninger.
Hans hånd er rakt ut over havet, han har rystet kongerikene. Herren har gitt befaling mot Kanaan for å ødelegge dets festninger.
Han rakte ut hånden over havet, han rystet kongerikene: Herren har gitt påbud mot kjøpmannsbyen for å ødelegge dens festninger.
Han strakte ut sin hånd over havet og ristet kongedømmene; Herren har gitt et bud mot denne kjøpmannsbyen, om å ødelegge dens befestninger.
Han rakte ut hånden over havet, han rystet kongerikene: Herren har gitt påbud mot kjøpmannsbyen for å ødelegge dens festninger.
Han har strukket ut sin hånd over havet, han har skaket kongerikene. Herren har beordret om Kanaan at dens festninger skal ødelegges.
He has stretched out His hand over the sea; He has made kingdoms tremble. The LORD has commanded for Canaan to be destroyed, and her strongholds laid waste.
Herren har rakt ut sin hånd over havet, han har rystet kongeriker. Herren har gitt befaling mot Kanaan, han har bestemt at dens festninger skal bli ødelagt.
Han udrakte sin Haand over Havet, bevægede Rigerne; Herren bød over Canaan, at ødelægge dens Befæstninger.
He stretched out his hand over the sea, he shook the kingdoms: the LORD hath given a commandment against the merchant city, to destroy the strong holds thereof.
Han rakte ut sin hånd over havet, han rystet rikene: HERREN har gitt en befaling mot handelsbyen, for å ødelegge de sterke borgene der.
He has stretched out his hand over the sea, he shook the kingdoms: the LORD has given a commandment against the merchant city, to destroy its strongholds.
He stretched out his hand over the sea, he shook the kingdoms: the LORD hath given a commandment against the merchant city, to destroy the strong holds thereof.
Han har strakt ut sin hånd over havet, han har rystet rikene: Herren har gitt befaling angående Kanaan, for å ødelegge dets festninger.
Han har strukket ut hånden over havet, han har fått riker til å skjelve; Herren har beordret over den kjøpmann byen, for å ødelegge hennes sterke steder.
Han har strukket ut sin hånd over havet, han har rystet rikene: Herren har gitt befaling om Kanaan, for å ødelegge dens festninger.
Hans hånd er utstrakt over havet, rikene skjelver: Herren har gitt ordre om Kana’an, for å ødelegge dens sterke steder.
He hath stretched out his hand over the sea, he hath shaken the kingdoms: Jehovah hath given commandment concerning Canaan, to destroy the strongholds thereof.
Thus the LORDE that remoueth the kingdomes, and hath taken in hande agaynst that mightie Canaan to rote it out:) hath stretched out his honde ouer the see,
He stretched out his hand vpon the sea: he shooke the kingdomes: the Lorde hath giuen a commaundement concerning the place of marchandise, to destroy the power thereof.
He that smote the kyngdomes together, holdeth out his hande ouer the sea: euen the Lord him selfe hath geuen a commaundement agaynst the same common place of marchaundise, that they shall vtterly destroy the myght therof.
He stretched out his hand over the sea, he shook the kingdoms: the LORD hath given a commandment against the merchant [city], to destroy the strong holds thereof.
He has stretched out his hand over the sea, he has shaken the kingdoms: Yahweh has given commandment concerning Canaan, to destroy the strongholds of it.
His hand He hath stretched out over the sea, He hath caused kingdoms to tremble, Jehovah hath charged concerning the merchant one, To destroy her strong places.
He hath stretched out his hand over the sea, he hath shaken the kingdoms: Jehovah hath given commandment concerning Canaan, to destroy the strongholds thereof.
He hath stretched out his hand over the sea, he hath shaken the kingdoms: Jehovah hath given commandment concerning Canaan, to destroy the strongholds thereof.
His hand is stretched out over the sea, the kingdoms are shaking: the Lord has given orders about Canaan, to make waste its strong places.
He has stretched out his hand over the sea. He has shaken the kingdoms. Yahweh has ordered the destruction of Canaan's strongholds.
The LORD stretched out his hand over the sea, he shook kingdoms; he gave the order to destroy Canaan’s fortresses.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, hun som deler ut kroner, der kjøpmennene var fyrster og handelsmennene hennes de ærede på jorden?
9Herren, Allhærs Gud, har besluttet det for å vanhellige stoltheten over all prakt og for å ringeakte alle jordens ærede.
10Dra gjennom ditt land som Nilen, Tarsis-datter; det er ikke lenger noe som holder deg tilbake.
12Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Reis deg, dra over til Kypros! Heller ikke der får du ro.
14Klag, Tarsis-skip, for havnen deres er ødelagt.
15Herren skal legge øde havtungen ved Egypt og svinge hånden over elven med sin sterke vind; han slår den til sju strømmer, og han lar folk gå over i sandaler.
1Budskap om Tyrus. Hyl, Tarsis-skip, for byen er ødelagt, uten hus og uten havn; fra Kypros er det gjort kjent for dem.
2Vær stille, dere som bor på øya; Sidons kjøpmenn, de som krysser havet, har beriket deg.
3Over store vann kom kornet fra Sikor, Nilens avling; det var hennes inntekt, og hun ble folkenes handelsplass.
4Skam deg, Sidon! For havet, havets festning, sier: Jeg har ikke vært i barnsnød og ikke født, jeg har ikke oppfostret unge menn eller oppdratt jomfruer.
15Så sier Herren Gud til Tyros: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
16Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte klærne. I skjelving kler de seg; de sitter på bakken, skjelver øyeblikk for øyeblikk og blir lamslått over deg.
17De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
18Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.
4Se, Herren skal drive henne bort; han slår hennes velde i havet, og hun skal bli fortært av ild.
12De skal plyndre din rikdom, røve dine handelsvarer, bryte ned murene dine og rive dine kostelige hus. Steinene dine, tømmeret ditt og jorden din skal de kaste i vannet.
2Se, Herren har en sterk og mektig: som en haglskur, en ødeleggende storm, som en flom av mektige, strømmende vann – han slår det til jorden med kraft.
16derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg rekker ut hånden mot filisterne. Jeg vil utrydde kreterne og gjøre ende på resten av havkysten.
3derfor sier Herren Gud: Se, jeg kommer over deg, Tyros. Jeg lar mange folkeslag stige opp mot deg, som havet lar bølgene stige.
4De skal ødelegge Tyros’ murer og rive ned tårnene hennes. Jeg vil skrape bort hennes jord og gjøre henne til en naken klippe.
5Midt ute i havet skal hun bli et sted der en brer ut garn. For jeg har talt, sier Herren Gud. Hun skal bli til bytte for folkene.
12Den faste festningen av dine høye murer river han ned, han legger den lav og fører den ned til jorden, helt til støvet.
25Tarsis-skipene fraktet dine varer; du ble fylt og svært tungt lastet midt ute på havet.
26På store vann førte roerne deg; østavinden knuste deg i havets dyp.
27Din rikdom, dine varer og din handel, dine sjøfolk og dine styrmenn, dine kalfatrere og dine handelsmenn, og alle dine krigsmenn som var hos deg, sammen med hele din forsamling som var midt i deg, falt i havets dyp på dagen for ditt fall.
33Da dine varer gikk ut over havene, mettet du mange folk; med mengden av din rikdom og din handel gjorde du jordens konger rike.
34Da du ble knust på havet, i de dype vann, gikk dine varer og hele din forsamling til bunns midt i deg.
35Alle som bor på øyene, er forferdet over deg; kongene deres grøsser av redsel, og ansiktene skjelver.
4Han truer havet og tørker det ut, alle elver tørker han ut. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.
11Jeg vil utrydde trolldommene dine fra din hånd, og spåmenn skal du ikke lenger ha.
6Dra til Tarsis, klag, dere som bor på øya!
11Han skal gå gjennom nødens hav og slå bølgene i havet, og alle Nilens dyp skal tørkes ut. Assurs stolthet skal bli brakt ned, og Egypts septer skal vike bort.
7Skjelv grep dem der, angst som hos en kvinne i barnsnød.
5Ve dere som bor på kystlandet, kreterne! Herrens ord er mot dere, Kanaan, filisternes land: Jeg vil ødelegge deg, så ingen bor der mer.
8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
26Herren, Allhærs Gud, svinger pisken over ham som ved Midjans slag ved Oreb-klippen; staven løfter han over havet, og han hever den som på veien ut av Egypt.
7Hvordan kan du være stille når Herren har gitt deg befaling? Mot Asjkalon og mot havkysten har han sendt det; der har han bestemt det.
5Herren, Allhærs Gud, rører ved jorden, og den smelter; alle som bor der, sørger. Hele den stiger som Nilen og synker som Nilen i Egypt.
12Med sin kraft stilnet han havet, med sin innsikt knuste han Rahab.
11Klag, dere som bor i Morteren! For hele handelsfolket er utslettet; alle som veier opp sølv, er utryddet.
26Kom mot henne fra alle kanter, åpne hennes forrådshus! Haug henne opp som kornhauger, viet henne til utslettelse! La det ikke bli noen rest igjen av henne.
25Han talte og reiste opp en stormvind, så bølgene ble løftet høyt.
2Som sender utsendinger over havet og i papyrusbåter på vannflaten. Gå, raske sendebud, til det høyreiste og glattskinnede folket, til et folk som er fryktet nær og fjern, et folk av målelinje og tukt, hvis land elvene deler opp.
15Hev krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har gitt seg. Grunnvollene hennes er falt, murene hennes er revet. For dette er Herrens hevn. Ta hevn på henne! Gjør mot henne som hun har gjort.
23Tauverket ditt henger slapt; de klarer ikke å holde masten fast, de brer ikke ut seilet. Da blir byttet delt i mengder; selv de lamme tar rov.
42Havet har steget over Babylon; hun er dekket av bølgenes brus.
6Han får jorden til å skjelve bort fra sitt sted, og søylene skjelver.
7I din store høyhet styrter du dem som reiser seg mot deg; du sender din brennende vrede, den fortærer dem som halm.
22Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for meg, jeg som satte sanden til grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over? Bølgene raser, men de makter det ikke; de bruser, men de går ikke over den.
2For han har grunnlagt den på havene og grunnfestet den over strømmene.