Jesaja 23:10
Dra gjennom ditt land som Nilen, Tarsis-datter; det er ikke lenger noe som holder deg tilbake.
Dra gjennom ditt land som Nilen, Tarsis-datter; det er ikke lenger noe som holder deg tilbake.
Far gjennom ditt land som en elv, du Tarsis’ datter; det er ikke lenger noen demning.
Dra fritt omkring i landet ditt som Nilen, Tarsis-datter! Det finnes ikke lenger noen bånd.
Strøm over ditt land som Nilen, Tarsis' datter! Det finnes ikke lenger noen makt.
Gå bort fra landet ditt, datter av Tarshish, som om ingenting kan stoppe deg; du er som en sjel uten bånd.
Reis gjennom landet som en elv, Tarshishs datter, for det er ikke lenger noen styrke.
Gå gjennom landet ditt som en elv, O datter av Tarshis; det finnes ikke styrke mer.
Reis deg gjennom landet ditt som en elv, du Tarsis' datter! Det er ikke lenger noe bånd.
Flakk gjennom ditt land som Nilen, du Tarsis-datter, det er ikke lenger noen bøyle.
Gå igjennom landet ditt som en elv, datter av Tarsis: det er ikke mer kraft.
Dra gjennom ditt land som en elv, du datter av Tarshish, for din styrke er oppbrukt.
Gå igjennom landet ditt som en elv, datter av Tarsis: det er ikke mer kraft.
Overstrøm landet ditt som Nilen, du datter av Tarsis, for det er ingen mer havn som binder.
Overflow your land like the Nile, O daughter of Tarshish; there is no longer any harbor restraining you.
Flykt til ditt eget land som Nilen, du Tarsis' datter. Det finnes ikke lenger noen seier.
Far igjennem dit Land, som en Strøm, du Tharsis Datter! (der er) intet Bælte ydermere.
Pass through thy land as a river, O daughter of Tarshish: there is no more strength.
Gå gjennom landet ditt som en elv, du Tarsis' datter: det finnes ikke mer styrke.
Flow through your land like a river, O daughter of Tarshish: there is no more restraint.
Pass through thy land as a river, O daughter of Tarshish: there is no more strength.
Gå gjennom ditt land som Nilen, datter av Tarsis; det er ikke lenger noen hindring.
Gå gjennom ditt land som en bekk, datter av Tarsis, det er ikke lenger noe belte.
Gjennomreis ditt land som Nilen, du datter av Tarsis; det er ikke lenger noen hindring.
La landet ditt bearbeides med plog, Tarshish datter; det er ikke lenger noen havn.
Go thorow thy londe (o thou doughter of the see) as men go ouer the water, and there is not a gyrdle more.
Passe through thy lande like a flood to the daughter of Tarshish: there is no more strength.
Get thee out of thy lande like a fludde vnto the daughter of Tharsis, for thou hast no more strength.
Pass through thy land as a river, O daughter of Tarshish: [there is] no more strength.
Pass through your land as the Nile, daughter of Tarshish; there is no restraint any more.
Pass through thy land as a brook, Daughter of Tarshish, there is no more a girdle.
Pass through thy land as the Nile, O daughter of Tarshish; there is no restraint any more.
Pass through thy land as the Nile, O daughter of Tarshish; there is no restraint any more.
Let your land be worked with the plough, O daughter of Tarshish; there is no longer any harbour.
Pass through your land like the Nile, daughter of Tarshish. There is no restraint any more.
Daughter Tarshish, travel back to your land, as one crosses the Nile; there is no longer any marketplace in Tyre.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Han rakte ut hånden over havet, han fikk kongeriker til å skjelve; Herren har gitt befaling mot Kanaan om å ødelegge dets festningsverker.
12Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Reis deg, dra over til Kypros! Heller ikke der får du ro.
14Klag, Tarsis-skip, for havnen deres er ødelagt.
15Den dagen skal Tyrus bli glemt i sytti år, som i én konges tid. Når sytti år er til ende, skal det gå Tyrus som i sangen om skjøgen.
1Budskap om Tyrus. Hyl, Tarsis-skip, for byen er ødelagt, uten hus og uten havn; fra Kypros er det gjort kjent for dem.
2Vær stille, dere som bor på øya; Sidons kjøpmenn, de som krysser havet, har beriket deg.
3Over store vann kom kornet fra Sikor, Nilens avling; det var hennes inntekt, og hun ble folkenes handelsplass.
4Skam deg, Sidon! For havet, havets festning, sier: Jeg har ikke vært i barnsnød og ikke født, jeg har ikke oppfostret unge menn eller oppdratt jomfruer.
5Når ryktet når Egypt, skal de skjelve ved ryktet om Tyrus.
6Dra til Tarsis, klag, dere som bor på øya!
7Er dette deres glade by, hun som har sin opprinnelse fra eldgamle dager? Hennes egne føtter førte henne langt bort for å slå seg ned.
8Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, hun som deler ut kroner, der kjøpmennene var fyrster og handelsmennene hennes de ærede på jorden?
9Herren, Allhærs Gud, har besluttet det for å vanhellige stoltheten over all prakt og for å ringeakte alle jordens ærede.
25Tarsis-skipene fraktet dine varer; du ble fylt og svært tungt lastet midt ute på havet.
26På store vann førte roerne deg; østavinden knuste deg i havets dyp.
27Din rikdom, dine varer og din handel, dine sjøfolk og dine styrmenn, dine kalfatrere og dine handelsmenn, og alle dine krigsmenn som var hos deg, sammen med hele din forsamling som var midt i deg, falt i havets dyp på dagen for ditt fall.
15Så sier Herren Gud til Tyros: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
16Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte klærne. I skjelving kler de seg; de sitter på bakken, skjelver øyeblikk for øyeblikk og blir lamslått over deg.
17De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
18Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.
5Vannene svinner fra havet, elven blir uttørket og helt tørr.
32De stemmer i en klagesang i sin jammer og synger en dødsklage over deg: Hvem er som Tyrus, brakt til taushet midt i havet?
33Da dine varer gikk ut over havene, mettet du mange folk; med mengden av din rikdom og din handel gjorde du jordens konger rike.
34Da du ble knust på havet, i de dype vann, gikk dine varer og hele din forsamling til bunns midt i deg.
35Alle som bor på øyene, er forferdet over deg; kongene deres grøsser av redsel, og ansiktene skjelver.
36Kjøpmenn blant folkene plystrer hånlig over deg. Du er blitt til skrekk, og du finnes ikke mer for evig.
7Skjelv grep dem der, angst som hos en kvinne i barnsnød.
4Se, Herren skal drive henne bort; han slår hennes velde i havet, og hun skal bli fortært av ild.
11Han skal gå gjennom nødens hav og slå bølgene i havet, og alle Nilens dyp skal tørkes ut. Assurs stolthet skal bli brakt ned, og Egypts septer skal vike bort.
12Tarsis handlet med deg på grunn av din store rikdom av alle slag; de betalte for dine varer med sølv, jern, tinn og bly.
23Tauverket ditt henger slapt; de klarer ikke å holde masten fast, de brer ikke ut seilet. Da blir byttet delt i mengder; selv de lamme tar rov.
5Sitt stille og gå inn i mørket, kaldeernes datter! For aldri mer skal de kalle deg dronning over riker.
21For der er Herren mektig for oss: et sted med brede elver og strømmer. Der skal ingen rodd båt fare, og et mektig skip skal ikke krysse over.
10Var det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
3Si til Tyrus, som troner ved havets innløp, som driver handel med folkene, til mange øyer: Så sier Herren Gud: Tyrus, du sa: Jeg er det fullendte i skjønnhet.
4Dine grenser er midt ute på havet; dine byggere har fullendt din skjønnhet.
2Som sender utsendinger over havet og i papyrusbåter på vannflaten. Gå, raske sendebud, til det høyreiste og glattskinnede folket, til et folk som er fryktet nær og fjern, et folk av målelinje og tukt, hvis land elvene deler opp.
10Dra over til Kittims kyster og se, send bud til Kedar, legg nøye merke og se om noe slikt har hendt.
3derfor sier Herren Gud: Se, jeg kommer over deg, Tyros. Jeg lar mange folkeslag stige opp mot deg, som havet lar bølgene stige.
23Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt et ondt rykte; de er blitt motløse. På havet er det uro, det finner ingen ro.
12De skal plyndre din rikdom, røve dine handelsvarer, bryte ned murene dine og rive dine kostelige hus. Steinene dine, tømmeret ditt og jorden din skal de kaste i vannet.
26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
43Byene hennes er blitt til en ødemark, et landet av tørke og ørken. Et land hvor ingen bor, og hvor intet menneske går gjennom.
9For kystlandene venter på meg, Tarsis-skipene i første rekke, for å føre dine sønner fra det fjerne, med deres sølv og gull med seg, for Herrens navn, din Gud, og for Israels Hellige, fordi han har herliggjort deg.
16Så sier Herren, han som gjør vei i havet, en sti i mektige vann,
8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
1Utsagn om ørkenen ved havet. Som stormer som farer fram i Negev, slik kommer det fra ørkenen, fra et fryktinngytende land.
13Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, målet for din griskhet.
11Vannet blir borte fra havet, og en elv tørker inn og blir tørr,