Johannes' åpenbaring 12:4
Halen hans dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Og dragen sto foran kvinnen som sto i ferd med å føde, for å sluke barnet hennes når hun fødte.
Halen hans dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Og dragen sto foran kvinnen som sto i ferd med å føde, for å sluke barnet hennes når hun fødte.
Halen hans dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Og dragen sto foran kvinnen som sto i ferd med å føde, for å sluke barnet hennes så snart det var født.
Halen hans dro med seg en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden. Og dragen stilte seg foran kvinnen som skulle til å føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født.
Halen hans dro med seg tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Og dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet så snart det ble født.
Og svansen hans drog med seg en tredjedel av stjernene i himmelen og kastet dem ned på jorden. Dragen stod foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart det ble født.
Og halen hans feide en tredjedel av stjernene ut av himmelen og kastet dem ned på jorden. Dragen sto foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes umiddelbart etter fødselen.
Og hans hale dro med seg en tredjedel av stjernene i himmelen og kastet dem til jorden; og dragen stod foran kvinnen som var klar til å føde, for å sluke barnet så snart det var født.
Dragens hale dro en tredjedel av stjernene fra himmelen og kastet dem til jorden. Dragen stod foran kvinnen som skulle føde, så den kunne fortære barnet så snart hun hadde født.
Og hans hale dro tredjedelen av stjernene på himmelen, og kastet dem til jorden: og dragen sto foran kvinnen som var klar til å føde, for å fortære hennes barn så snart det ble født.
Hans hale dro med seg en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem til jorden. Og dragen sto foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun fødte det.
Hans hale dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. Dragen sto foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart det ble født.
Og med sin hale trakk han bort en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden, mens dragen sto foran kvinnen som var på nippet til å føde, for å sluke hennes barn så snart det var født.
Hans hale dro med seg tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden, og dragen stilte seg foran kvinnen som var i ferd med å føde, så han kunne sluke barnet hennes så snart det ble født.
Hans hale dro med seg tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden, og dragen stilte seg foran kvinnen som var i ferd med å føde, så han kunne sluke barnet hennes så snart det ble født.
Med halen drog den med seg en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden. Dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes straks det var født.
Its tail swept a third of the stars from the sky and threw them to the earth. The dragon stood in front of the woman who was about to give birth, so that it might devour her child the moment he was born.
Halen hans dro med seg en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem til jorden. Dragen sto foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun fødte det.
Og dens Stjert drog Trediedelen af Himmelens Stjerner og kastede dem paa Jorden. Og Dragen stod for Qvinden, som skulde føde, for at, naar hun havde født sit Barn, den da kunde opsluge det.
And his tail dw the third part of the stars of heaven, and did cast them to the earth: and the dragon stood befo the woman which was ady to be delived, for to devour her child as soon as it was born.
Og med halen dro den med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Og dragen sto foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart det ble født.
His tail swept away a third of the stars of heaven and cast them to the earth. And the dragon stood before the woman who was about to give birth, so that he might devour her child as soon as it was born.
And his tail drew the third part of the stars of heaven, and did cast them to the earth: and the dragon stood before the woman which was ready to be delivered, for to devour her child as soon as it was born.
Hans hale dro med seg en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem til jorden. Dragen stod foran kvinnen som skulle føde, for at han kunne sluke barnet hennes når hun hadde født.
Hans hale drog med seg en tredjedel av stjernene i himmelen og kastet dem til jorden. Dragen stod foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet idet hun fødte.
Halen hans dro med seg en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem til jorden. Dragen stod foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes når det var født.
Hans hale trakk med seg en tredjedel av stjernene på himmelen ned til jorden, og dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet når hun hadde født.
and his tayle drue the thyrde parte of the starres and cast them to the erth. And the dragon stode before the woman which was reddy to be delyvred: for to devoure her chylde as sone as it were borne.
and his tayle drue the thyrde parte of the starres, and cast them to the earth. And the dragon stode before the woma, which was ready to be delyuered: for to devoure her childe as sone as it were borne.
And his taile drew the thirde part of the starres of heauen, and cast them to the earth; the dragon stood before the woman, which was ready to be deliuered, to deuoure her childe, when shee had brought it foorth.
And his tayle drue the thirde part of the starres of heauen, and cast them to the earth: And the dragon stoode before the woman which was redie to be deliuered, for to deuoure her chylde assoone as it were borne.
And his tail drew the third part of the stars of heaven, and did cast them to the earth: and the dragon stood before the woman which was ready to be delivered, for to devour her child as soon as it was born.
His tail drew one third of the stars of the sky, and threw them to the earth. The dragon stood before the woman who was about to give birth, so that when she gave birth he might devour her child.
and his tail doth draw the third of the stars of the heaven, and he did cast them to the earth; and the dragon did stand before the woman who is about to bring forth, that when she may bring forth, her child he may devour;
And his tail draweth the third part of the stars of heaven, and did cast them to the earth: and the dragon standeth before the woman that is about to be delivered, that when she is delivered he may devour her child.
And his tail draweth the third part of the stars of heaven, and did cast them to the earth: and the dragon standeth before the woman that is about to be delivered, that when she is delivered he may devour her child.
And his tail was pulling a third part of the stars of heaven down to the earth, and the dragon took his place before the woman who was about to give birth, so that when the birth had taken place he might put an end to her child.
His tail drew one third of the stars of the sky, and threw them to the earth. The dragon stood before the woman who was about to give birth, so that when she gave birth he might devour her child.
Now the dragon’s tail swept away a third of the stars in heaven and hurled them to the earth. Then the dragon stood before the woman who was about to give birth, so that he might devour her child as soon as it was born.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne, kledd i solen; og månen var under hennes føtter, og på hodet hennes en krans av tolv stjerner.
2Hun var med barn; hun ropte i fødselsveer og hadde smerte da hun skulle føde.
3Et annet tegn viste seg på himmelen: Se, en stor ildrød drage, med sju hoder og ti horn, og på hodene sine sju diademer.
12Derfor: Gled dere, dere himler, og dere som bor i dem! Ve dem som bor på jorden og på havet! For Djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, fordi han vet at han har liten tid.
13Da dragen så at han var kastet ned på jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født gutten.
14Men kvinnen fikk de to vingene til den store ørnen, så hun kunne fly ut i ørkenen, til sitt sted, hvor hun blir tatt vare på en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens nærvær.
15Og slangen sendte vann som en elv ut av sin munn etter kvinnen for å føre henne bort med flommen.
16Men jorden kom kvinnen til hjelp; jorden åpnet sin munn og slukte elven som dragen hadde sendt ut av sin munn.
17Da ble dragen rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot resten av hennes barn, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.
5Hun fødte en sønn, en gutt, som skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet hennes ble rykket opp til Gud og til hans trone.
6Kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at hun der skal bli tatt vare på i 1 260 dager.
7Det ble krig i himmelen. Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet,
8men de var ikke sterke nok, og det fantes ikke lenger noen plass for dem i himmelen.
9Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles Djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham.
10Da hørte jeg en høy røst i himmelen som sa: Nå er frelsen kommet, og kraften og Guds rike, og hans Salvedes myndighet. For anklageren av våre søsken er blitt kastet ned, han som anklager dem for vår Gud dag og natt.
1Og jeg så en engel stige ned fra himmelen, med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden.
2Han grep dragen, den gamle slangen, som er Djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år.
3Han kastet ham i avgrunnen, lukket den og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkeslagene før de tusen årene var fullført. Etter dette må han slippes løs en kort tid.
1Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene ti diademer, og på hodene et gudsbespottelig navn.
2Dyret jeg så, lignet en leopard; føttene var som en bjørns, og munnen var som en løves munn. Og dragen gav det sin kraft, sin trone og stor myndighet.
10Den tredje engelen blåste i trompeten. En stor stjerne falt fra himmelen, brennende som en fakkel; den falt over en tredel av elvene og over vannkildene.
11Stjernen heter Malurt. En tredel av vannet ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt bittert.
12Den fjerde engelen blåste i trompeten, og en tredel av solen, en tredel av månen og en tredel av stjernene ble rammet, slik at en tredel av dem ble formørket. En tredel av dagen mistet lyset, og natten likeså.
4De tilba dragen fordi den hadde gitt dyret myndighet, og de tilba dyret og sa: Hvem er lik dyret, og hvem kan føre krig mot det?
5Det ble gitt det en munn som talte store ord og blasfemier, og det ble gitt det myndighet til å handle i førtito måneder.
10Det vokste helt opp mot himmelens hær. Noen av hæren og av stjernene kastet det til jorden og tråkket dem ned.
3Han førte meg i Ånden bort til en ørken. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av gudsbespottelige navn; det hadde sju hoder og ti horn.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edle steiner og perler. I hånden hadde hun et gullbeger, fullt av avskyeligheter og urenhetene i hennes horeri.
11Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden. Det hadde to horn som et lam, men talte som en drage.
12Det utøver all myndigheten til det første dyret i dets nærvær, og det gjør at jorden og dem som bor på den, tilber det første dyret, det som fikk sitt dødssår helbredet.
13Det gjør store tegn, ja, det får til og med ild til å falle ned fra himmelen til jorden for øynene på menneskene.
18Av disse tre ble en tredjedel av menneskene drept: av ilden, røyken og svovelet som kom ut av munnene deres.
19For deres makt ligger i munnene deres og i halene. For halene deres er like slanger; de har hoder, og med dem gjør de skade.
13Og stjernene på himmelen falt ned på jorden, slik et fikentre kaster sine umodne frukter når det rystes av en sterk vind.
9De dro opp over jordens vide flate, og de omringet de helliges leir og den elskede byen. Da kom ild ned fra Gud, fra himmelen, og fortærte dem.
7Men engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal si deg mysteriet om kvinnen og om dyret som bærer henne, det som har de sju hodene og de ti hornene.
10De har haler som ligner skorpioners, og i halene var det brodder; og de har makt til å skade menneskene i fem måneder.
13Og jeg så, fra dragens munn og fra dyrets munn og fra den falske profetens munn, tre urene ånder som lignet frosker.
14For det er demoners ånder som gjør tegn, som går ut til kongene på jorden, over hele den bebodde verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag.
15Da ble de fire englene løst, de som var gjort klare for timen og dagen og måneden og året, for at de skulle drepe en tredjedel av menneskene.
8Den andre engelen blåste i trompeten, og noe som et stort fjell, som stod i brann, ble kastet i havet; og en tredel av havet ble til blod.
7Når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem.
15Ut av hans munn går det et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav, og han trår vinpressen med vinen av Guds, Den allmektiges, harme og vrede.
2I hånden hadde han en liten bokrull som var åpnet. Han satte høyre fot på havet og venstre på jorden.
7Det ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem, og det ble gitt det myndighet over hver stamme og hvert språk og hvert folk.
18Og kvinnen som du så, er den store byen som har herredømme over jordens konger.
1Den femte engelen blåste i basunen, og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Og det ble gitt ham nøkkelen til brønnen i avgrunnen.
3Fra røyken kom det gresshopper ut på jorden, og de fikk makt som skorpionene på jorden har.
12Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende stjerne, morgenrødens sønn! Du er hogd ned til jorden, du som la folkeslag øde.
19Og jeg så dyret og kongene på jorden og hærene deres samlet for å føre krig mot ham som sitter på hesten og mot hans hær.