1 Samuel 30:8
David spurte Herren: «Skal jeg jage denne banden? Vil jeg nå dem?» Herren svarte: «Forfølg dem, for du vil sikkert nå dem og redde alt tilbake.»
David spurte Herren: «Skal jeg jage denne banden? Vil jeg nå dem?» Herren svarte: «Forfølg dem, for du vil sikkert nå dem og redde alt tilbake.»
David spurte Herren: Skal jeg sette etter denne skaren? Vil jeg nå dem igjen? Han svarte: Sett etter! Du skal nå dem igjen og uten å feile berge alt.
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg nå dem igjen?» Han svarte ham: «Forfølg, for du skal sannelig nå dem igjen, og du skal sannelig berge.»
David spurte Herren: «Skal jeg sette etter denne ransflokken? Kan jeg nå dem igjen?» Han svarte: «Sett etter! Du skal nå dem igjen og berge alt.»
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg nå dem igjen?» Herren svarte ham: «Forfølg, for du skal sannelig nå dem igjen og befri fangene.»
David spurte Herren og sa: «Skal jeg forfølge denne gruppen? Vil jeg innhente dem?» Og Herren svarte ham: «Forfølg, for du vil sikkert innhente dem og uten tvil befri alt.»
Og David spurte Herren og sa: "Skal jeg forfølge denne troppen? Skal jeg nå dem?" Og Han svarte ham: "Forfølg dem, for du skal garantert nå dem, og uten tvil få tilbake alt."
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne ransflokken? Vil jeg nå dem igjen?" Herren svarte: "Forfølg dem, for du skal nå dem igjen og befri alt."
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg ta dem igjen?» Herren svarte ham: «Forfølg dem. Du vil sikkerlig ta dem igjen og fri alt ut.»
Så spurte David Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Skal jeg innhente dem?» Herren svarte: «Forfølg! For du skal uten tvil innhente dem, og du skal få alt tilbake.»
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg ta dem igjen?» Herren svarte ham: «Forfølg dem. Du vil sikkerlig ta dem igjen og fri alt ut.»
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge dette røverbandet? Vil jeg nå dem igjen?" Herren svarte: "Forfølg dem, for du vil visselig nå dem igjen og berge alt."
David inquired of the Lord, saying, "Should I pursue this raiding party? Will I overtake them?" The Lord answered, "Pursue them, for you will certainly overtake them and rescue the captives."
David spurte Herren: Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg innhente dem? Herren svarte: Forfølg dem, for du skal visselig innhente dem og sikre redde.
And David inquired at the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And he answered him, Pursue: for thou shalt surely overtake them, and without fail recover all.
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne gruppen? Skal jeg nå dem igjen?» Herren svarte: «Forfølg dem, for du skal sikkert nå dem igjen og uten tvil redde alt.»
And David inquired of the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And He answered him, Pursue: for you shall surely overtake them, and without fail recover all.
And David enquired at the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And he answered him, Pursue: for thou shalt surely overtake them, and without fail recover all.
David spurte Herren og sa: Skal jeg forfølge denne skaren, skal jeg innhente dem? Han svarte ham: Forfølg, for du skal sikkert innhente dem og uten tvil berge alt.
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg innhente dem?" Herren svarte ham: "Forfølg dem, for du skal sikkert innhente dem og redde alt."
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne røverbanden? Vil jeg nå dem igjen?" Og Herren svarte ham: "Forfølg dem, for du skal sikkert nå dem igjen, og du vil uten tvil ta alt tilbake."
David spurte Herren: Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg innhente dem? Herren svarte: Forfølg dem, for du skal sikkert innhente dem og redde alt.
And David{H1732} inquired{H7592} of Jehovah,{H3068} saying,{H559} If I pursue{H7291} after{H310} this troop,{H1416} shall I overtake{H5381} them? And he answered{H559} him, Pursue;{H7291} for thou shalt surely{H5381} overtake{H5381} [them], and shalt without fail{H5337} recover{H5337} [all].
And David{H1732} enquired{H7592}{(H8799)} at the LORD{H3068}, saying{H559}{(H8800)}, Shall I pursue{H7291}{(H8799)} after{H310} this troop{H1416}? shall I overtake{H5381}{(H8686)} them? And he answered{H559}{(H8799)} him, Pursue{H7291}{(H8798)}: for thou shalt surely{H5381}{(H8687)} overtake{H5381}{(H8686)} them, and without fail{H5337}{(H8687)} recover{H5337}{(H8686)} all.
Dauid axed at the LORDE, and sayde: Shal I folowe vpon the men of warre, and shal I ouertake them? He sayde: Yee, folowe vpo them, thou shalt ouertake them, and shalt rescue the pray.
Then Dauid asked counsell at the Lorde, saying, Shall I followe after this companie? shall I ouertake them? And he answered him, Followe: for thou shalt surely ouertake them, and recouer all.
And Dauid asked councel at the Lord, saying: Shall I follow after this company? shall I ouertake them? And he aunswered him: Folowe, for thou shalt suerlie ouertake them, and recouer all.
And David enquired at the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And he answered him, Pursue: for thou shalt surely overtake [them], and without fail recover [all].
David inquired of Yahweh, saying, If I pursue after this troop, shall I overtake them? He answered him, Pursue; for you shall surely overtake [them], and shall without fail recover [all].
and David asketh at Jehovah, saying, `I pursue after this troop -- do I overtake it?' And He saith to him, `Pursue, for thou dost certainly overtake, and dost certainly deliver.'
And David inquired of Jehovah, saying, If I pursue after this troop, shall I overtake them? And he answered him, Pursue; for thou shalt surely overtake `them', and shalt without fail recover `all'.
And David inquired of Jehovah, saying, If I pursue after this troop, shall I overtake them? And he answered him, Pursue; for thou shalt surely overtake [them], and shalt without fail recover [all] .
Then David, questioning the Lord, said, Am I to go after this band? will I be able to overtake them? And in answer he said, Go after them, for you will certainly overtake them, and get back everything.
David inquired of Yahweh, saying, "If I pursue after this troop, shall I overtake them?" He answered him, "Pursue; for you shall surely overtake them, and shall without fail recover all."
David inquired of the LORD, saying,“Should I pursue this raiding band? Will I overtake them?” He said to him,“Pursue, for you will certainly overtake them and carry out a rescue!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 David spurte Herren: 'Skal jeg gå mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?' Herren svarte David: 'Gå, for jeg vil overgi filisterne i dine hender.'
20 David dro til Baal-Perasim og slo dem der. Han sa: 'Herren har brutt igjennom mine fiender foran meg som vann bryter igjennom.' Derfor ble stedet kalt Baal-Perasim.
10 David spurte Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du overgi dem i min hånd?» Herren svarte: «Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.»
1 Og de fortalte David: 'Se, filisterne kjemper mot Keila og plyndrer låvene.'
2 Da spurte David Herren: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Og Herren svarte David: 'Dra, for du skal slå filisterne og redde Keila.'
9 Så dro David av sted med de seks hundre mennene som var med ham, og de kom til Besorbekken. Der ble noen av dem igjen.
10 David fortsatte forfølgelsen med fire hundre menn, mens to hundre var for utmattet til å krysse Besorbekken.
37 Du gir rom nok til mine skritt under meg, slik at mine ankler ikke vakler.
17 David angrep dem fra morgengry til kvelden dagen etter. Ingen av dem unnslapp bortsett fra fire hundre unge menn som flyktet på kameler.
18 David reddet alt det som amalekittene hadde tatt, og han reddet også sine to koner.
19 Ingen manglet, verken små eller store, sønner eller døtre, verken byttet eller alt det de hadde tatt med seg. David hentet alt tilbake.
20 David tok alt småfe og storfe, og de brakte det foran dette byttet og sa: «Dette er Davids bytte.»
21 Da David kom til de to hundre mannene som hadde vært for slitne til å følge ham og var blitt igjen ved Besorbekken, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til dem og hilste dem.
7 Da sa David til presten Abjatar, sønn av Akimelek: «Vær så snill å bringe efoden hit til meg.» Abjatar brakte efoden til David.
4 Så spurte David Herren enda en gang, og Herren svarte ham: 'Gå ned til Keila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.'
6 Da sa David til Abisai: «Nå vil Seba, Bikris sønn, gjøre større skade for oss enn Absalom. Ta dine herres tjenere og forfølg ham, så han ikke finner seg festninger og slipper unna våre øyne.»
7 Joabs menn dro etter ham sammen med kretherne, pletherne og alle de mektige, og de dro ut fra Jerusalem for å forfølge Seba, Bikris sønn.
23 David spurte Herren, og han svarte: 'Du skal ikke dra rett opp, men gå rundt bak dem og kom over dem ved morbærtrærne.'
8 Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, rykket de alle opp for å finne David. Da David hørte det, dro han ut mot dem.
23 Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.
1 Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren svarte: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Og han sa: Til Hebron.
38 Jeg forfølger mine fiender og ødelegger dem, og vender ikke tilbake før de er knust.
14 David spurte Gud igjen, og Gud sa: «Du skal ikke dra rett opp mot dem, men gå rundt bak dem, så du kommer over dem ved morbærtrærne.»
9 David slo landet og lot ikke noen mann eller kvinne bli i live. Han tok småfe, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akis.
37 David sa: "Herren som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd.” Da sa Saul til David: "Gå, og Herren vær med deg!"
1 På den tiden samlet filisterne hæren for å kjempe mot Israel. Da sa Akisj til David: Du skal vite at du må dra ut i krigen med meg, du og dine menn.
8 Da David hørte dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av krigere.
18 Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap ligger i min hånd?
15 David sa til ham: «Vil du føre meg ned til denne banden?» Mannen svarte: «Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til denne banden.»
12 Da vil vi finne ham hvor han enn er og komme over ham som duggen faller på jorden, slik at ingen overlever av ham og alle mennene som er med ham.
23 'Søk etter alle skjulestedene hvor han gjemmer seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da vil jeg gå med dere, og hvis han er i landet, vil jeg lete etter ham blant alle Judastammer.'
19 I dag har du vist meg godhet, for Herren overga meg i dine hender, men du drepte meg ikke.
16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes leir fra Gibeon helt til Gezer.
21 David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
12 Da spurte David igjen: 'Vil mennene i Keila overgi meg og mennene mine til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi deg.'
8 Krigen fortsatte, og David dro ut og kjempet mot filisterne og slo dem med et stort slag, og de flyktet for ham.
8 David spurte Akimelek: Har du ikke et spyd eller sverd her? For jeg tok verken med meg sverdet eller våpnene mine, for kongens befaling var hastverk.
9 Presten svarte: Filisteren Goliats sverd, som du slo i Elah-dalen, det er svøpt i et klede bak livkjortelen. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det er ikke noe som er likt det, gi meg det.
2 Filisternes ledere gikk fram i hundretalls og tusentalls; men David og hans menn kom til slutt med Akis.
3 Han forfulgte dem, gikk uforstyrret på en sti hans føtter aldri hadde gått før.
29 David samlet alt folket og dro til Rabba. Han kjempet mot byen og inntok den.
52 Israels og Judas menn reiste seg og jublet, mens de forfulgte filisterne like til dalen lenger ned til Ekrons porter; og filisterne som var slått, lå strødd på veien til Shaaraim, til og med til Gat og Ekron.
1 Achitofel sa til Absalom: Vær så snill og la meg velge ut tolv tusen menn, så jeg kan gjøre meg klar og forfølge David i natt.
1 David sa til seg selv: Jeg kommer til å bli drept av Sauls hånd en dag. Det er best for meg å flykte til filistrenes land, slik at Saul gir opp å lete etter meg i hele Israels land. På den måten kan jeg unnslippe fra ham.
9 Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
8 Da sa David til Akis: Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener, fra den dagen jeg kom foran deg til nå, som gjør at jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres kongens fiender?
17 David gikk ut for å møte dem og sa: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, er mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiender, til tross for at ingen urett finnes i mine hender, vil våre fedres Gud se det og straffe det.
12 fra Syria, Moab, ammonittene, filisterne, amalekittene, og fra Hadad'Esers bytte, Rehobs sønn og kongen av Soba.
26 Da sa David til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil bli gjort for den som slår denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som våger å håne den levende Guds hær?"
48 Da filisteren satte seg i bevegelse og nærmet seg David, løp David raskt mot slaglinjen for å møte ham.