5 Mosebok 34:7
Moses var hundre og tjue år gammel da han døde; hans øyne var ikke svake, og hans styrke hadde ikke avtatt.
Moses var hundre og tjue år gammel da han døde; hans øyne var ikke svake, og hans styrke hadde ikke avtatt.
Moses var hundre og tjue år gammel da han døde; øynene hans var ikke blitt svake, og hans kraft var ikke svekket.
Moses var hundre og tjue år da han døde. Øynene hans var ikke blitt matte, og livskraften hans var ikke borte.
Moses var hundre og tjue år da han døde; øynene hans var ikke blitt svake, og han hadde ikke mistet sin kraft.
Moses var hundre og tjue år gammel da han døde, men synet hans var fortsatt klart, og han hadde fremdeles sin styrke.
Moses var hundre og tjue år gammel da han døde. Øyet hans var ikke sløret, og hans kraft var ikke svekket.
Moses var hundre og tjue år gammel da han døde: øynene hans var fortsatt klare, og hans naturlige kraft var ikke svekket.
Moses var hundre og tjue år gammel da han døde. Hans øyne var ikke blitt svake, og hans livskraft var ikke svekket.
Moses var hundre og tjue år gammel da han døde: hans øyne var ikke blitt svake, og hans styrke hadde ikke avtatt.
Moses var 120 år da han døde; hans syn var ikke svakt, og hans styrke var vedvaren.
Moses var hundre og tjue år gammel da han døde: hans øyne var ikke blitt svake, og hans styrke hadde ikke avtatt.
Moses var hundre og tjue år gammel da han døde. Synet hans var ikke blitt svekket, og kraften var ikke avtatt.
Moses was a hundred and twenty years old when he died, yet his eyesight was clear, and his vigor had not diminished.
Moses var 120 år gammel da han døde. Hans øyne var ikke blitt svake, og hans kraft var ikke svekket.
And Moses was an hundred and twenty years old when he died: his eye was not dim, nor his natural force abated.
Moses var hundre og tjue år gammel da han døde. Hans syn var ikke svekket, og han hadde fortsatt sin fulle kraft.
And Moses was one hundred twenty years old when he died: his eye was not dim, nor his natural strength diminished.
And Moses was an hundred and twenty years old when he died: his eye was not dim, nor his natural force abated.
Moses var hundre og tjue år gammel da han døde, men hans øyne var ikke svekket, og hans kraft var ikke forsvunnet.
Moses var hundre og tjue år gammel da han døde; hans øyne svant ikke hen, og han mistet ikke sin kraft.
Moses var hundre og tjue år gammel da han døde; hans øyne var ikke blitt svake, og hans kraft var ikke avtatt.
Moses var hundre og tjue år gammel da han døde; hans blikk var ikke sløret, og hans kraft var ikke svekket.
And Moses was an hundred and.xx. yere olde when he dyed, ad yet his eyes were not dym nor his chekes abated.
And Moses was an hundreth and twentye yeare olde whan he dyed: his eyes were not dymme, and his chekes were not fallen.
Moses was nowe an hundreth and twentie yeere olde when hee died, his eye was not dimme, nor his naturall force abated.
Moyses was an hundred and twentie yeres olde when he dyed: his eye was not dymme, nor his naturall force abated.
And Moses [was] an hundred and twenty years old when he died: his eye was not dim, nor his natural force abated.
Moses was one hundred twenty years old when he died: his eye was not dim, nor his natural force abated.
And Moses `is' a son of a hundred and twenty years when he dieth; his eye hath not become dim, nor hath his moisture fled.
And Moses was a hundred and twenty years old when he died: his eye was not dim, nor his natural force abated.
And Moses was a hundred and twenty years old when he died: his eye was not dim, nor his natural force abated.
And Moses at his death was a hundred and twenty years old: his eye had not become clouded, or his natural force become feeble.
Moses was one hundred twenty years old when he died: his eye was not dim, nor his natural force abated.
Moses was 120 years old when he died, but his eye was not dull nor had his vitality departed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Israels barn sørget over Moses på Moabs sletteland i tretti dager; sorgdagene for Moses tok slutt.
4Herren sa til ham: Dette er landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og lovte: Din ætt vil jeg gi det. Jeg har latt deg se det med egne øyne, men du skal ikke krysse dit.
5Og Moses, Herrens tjener, døde der i Moabs land, som Herren hadde sagt.
6Han ble gravlagt i dalen i Moabiternes land, rett overfor Bet-Peor; og ingen kjenner hans gravsted til denne dag.
1Moses gikk og talte disse ordene til hele Israel.
2Han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel, jeg kan ikke lenger gå ut og inn; og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse over denne Jordan.
7Moses var åtti år gammel, og Aron var åttitre år gammel da de talte til farao.
38Aron presten gikk opp på fjellet Hor og døde der i det førtiende året etter at Israels barn hadde gått ut av Egyptens land, i den femte måneden, på den første dagen i måneden.
39Aron var hundre og treogtyve år gammel da han døde på fjellet Hor.
1Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, ga Israels barn før han døde.
14Herren sa til Moses: Se, dagen for din død nærmer seg. Kall Josva og møt meg ved forsamlingens telt, så vil jeg gi ham mine befalinger. Moses og Josva gikk og stilte seg ved forsamlingens telt.
8Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde som 110-åring.
1Moses gikk opp fra Moabs sletteland til Nebo-fjellet, til toppen av Pisga, som ligger rett overfor Jeriko. Herren lot ham se hele Gileads land helt til Dan,
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet, og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
30Så talte Moses ordene i denne sangen for hele Israels forsamling, til han hadde fullført dem.
29Etter disse hendelsene døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, 110 år gammel.
10Nå se, Herren har latt meg leve disse førtifem årene, som han sa, siden den tiden Herren talte dette til Moses, da Israel vandret i ørkenen; og se, i dag er jeg femogåttifire år gammel.
39Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
31Moses undret seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på det, kom Herrens røst til ham:
10Ingen profet har stått fram i Israel som Moses, som Herren kjente ansikt til ansikt,
24Da Moses hadde fullført å skrive ned ordene i denne loven i en bok, helt til de var ferdige,
29Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
33Da Moses var ferdig med å snakke med dem, la han et dekke over ansiktet sitt.
34Men når Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han dekket av til han kom ut igjen, og han sa til Israels barn hva han hadde blitt befalt.
35Israels barn så at Moses' ansikt strålte, så Moses la dekket over ansiktet sitt igjen til han gikk inn for å tale med Herren.
22Moses ble lært opp i all egypternes visdom og var mektig i ord og handlinger.
2"Moses, min tjener, er død. Gjør deg nå klar, og gå over Jordanelven, du og hele dette folket, til det landet jeg gir Israels folk."
29Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, med de to vitnesbyrdets tavler i hånden, var han ikke klar over at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde snakket med Herren.
30Da Aron og alle Israels barn så Moses, strålte huden i ansiktet hans, og de fryktet å komme nær ham.
15Jojada ble gammel og mett av dager og døde. Han var hundre og tretti år gammel da han døde.
50og dø der oppe på fjellet du skal bestige, og bli samlet til ditt folk, slik også Aron, din bror, døde på fjellet Hor og ble forent med sitt folk.
45Da Moses var ferdig med å tale alle disse ordene til hele Israel,
50Herren talte til Moses på Moabs slette ved Jordan, rett overfor Jeriko, og sa:
15Eli var 98 år gammel og kunne ikke se fordi han var nesten blind.
27Moses gjorde som Herren hadde befalt, og de gikk opp på fjellet Hor for øynene til hele menigheten.
3Det tok førti dager, for så lang tid tok balsameringsprosessen. Egypterne sørget over ham i sytti dager.
12Herren sa til Moses: «Gå opp på dette Abarim-fjellet, og se landet som jeg har gitt Israels barn.
3Det skjedde i det førtiende året, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden, at Moses talte til Israels barn, i samsvar med alt Herren hadde befalt ham om dem.