Forkynneren 1:17
Jeg ga meg til å forstå visdom, forstå dårskap og galskap; jeg innså også at dette er et jag etter vind.
Jeg ga meg til å forstå visdom, forstå dårskap og galskap; jeg innså også at dette er et jag etter vind.
Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom, og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.
Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.
Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg forsto at også dette er jag etter vind.
Så ga jeg mitt hjerte til å kjenne visdom samt galskap og dårskap. Jeg forstod at også dette var å jage etter vind.
Og jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom, og til å kjenne galskap og dårskap: Jeg innså at også dette er å jage etter vind.
Og jeg ga mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne galskap og dårskap; jeg så at dette også er en plagsom byrde.
Jeg dedikerte meg til å kjenne visdom og også dårskap og dumhet; jeg forsto at dette også er jag etter vind.
Jeg viet hjertet mitt til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; jeg innså at dette også er jag etter vind.
Jeg vendte mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne på galskap og dårskap; jeg innså at også dette er en plage for sjelen.
Jeg viet hjertet mitt til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; jeg innså at dette også er jag etter vind.
Og jeg vendte min oppmerksomhet til å forstå visdom, også galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er å jakte etter vind.
Then I set my heart to understand wisdom, as well as madness and folly, but I learned that this too is a chasing after the wind.
Jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg innså at også dette er jag etter vind.
And I gave my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also is vexation of spirit.
Jeg satte meg for å forstå visdom, galskap og dårskap: jeg merket at også dette er en jakt etter vind.
And I set my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also is a striving after wind.
And I gave my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also is vexation of spirit.
Jeg la mitt hjerte til for å kjenne visdom, og for å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette var et jag etter vind.
Og jeg gav mitt hjerte til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; men jeg innså at dette også er å jakte på vinden.
Jeg la mitt hjerte på å lære visdom og å lære galskap og dårskap: jeg forstod at også dette er jagen etter vind.
Jeg viet mitt hjerte til å få kunnskap om visdom og dårskaps veier. Og jeg så at også dette var jag etter vind.
for there vnto I applyed my mynde: yt I might knowe what were wy?dome & vnderstodinge, what were error & foolishnes. And I perceaued yt this also was but a vexacion of mynde:
And I gaue mine heart to knowe wisdome and knowledge, madnes and foolishnes: I knew also that this is a vexation of the spirit.
Yea, my heart had great experience of wisdome & knowledge: for thervnto I applied my mynde, that I myght knowe what were wisdome and vnderstandyng, what were errour and foolishnesse: and I perceaued that this was also but a vexation of mynde.
And I gave my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also is vexation of spirit.
I applied my heart to know wisdom, and to know madness and folly. I perceived that this also was a chasing after wind.
And I give my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I have known that even this `is' vexation of spirit;
And I applied my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also was a striving after wind.
And I applied my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also was a striving after wind.
And I gave my heart to getting knowledge of wisdom, and of the ways of the foolish. And I saw that this again was desire for wind.
I applied my heart to know wisdom, and to know madness and folly. I perceived that this also was a chasing after wind.
So I decided to discern the benefit of wisdom and knowledge over foolish behavior and ideas; however, I concluded that even this endeavor is like trying to chase the wind!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil oppnå visdom, men den var langt borte fra meg.
24Det som er, er langt borte og dypt, dypt skjult. Hvem kan finne det?
25Jeg vendte meg, jeg og mitt hjerte, for å forstå, utforske og søke visdommen og meningen, og for å forstå dårskapens ugudelighet og dumskapen av galskap.
12Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
13Jeg ga meg hen til å utforske og undersøke med visdom alt som skjer under himmelen; slik vondt strev har Gud gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg så alle gjerningene som er gjort under solen, og se, alt var tomhet og et jag etter vind.
15Det skjeve kan ikke gjøres rett, og det som mangler kan ikke telles.
16Jeg sa til meg selv: Se, jeg har samlet mer visdom enn alle som har vært i Jerusalem før meg, og hjertet mitt har sett mye visdom og kunnskap.
18For med mye visdom kommer mye sorg, og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
9Jeg ble stor og hadde mer enn alle som hadde vært før meg i Jerusalem; ja, min visdom forble hos meg.
10Og alt hva mine øyne ønsket, undret jeg ikke dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for mitt hjerte frydet seg over alt mitt arbeid, og det var min del av alt mitt arbeid.
11Da så jeg på alle mine gjerninger som mine hender hadde gjort, og arbeidet jeg hadde strevd med, og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen fordel under solen.
12Så vendte jeg meg for å se visdom, galskap og dårskap; for hva skal det mennesket gjøre, som kommer etter kongen? Det de allerede har gjort.
13Og jeg så at visdom har fordel framfor dårskap, som lys har fordel over mørke.
14Den vises øyne er i hans hode, men dårer vandrer i mørket. Dog forsto jeg at det som hender den ene hender også dem alle.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går dårer, slik går det også meg, og hvorfor har jeg da vært så mye mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
16For verken den vises eller dårens minne vil vare evig, da alt allerede er forglemt i fremtidige dager. Og hvorledes kan den vise dø sammen med dåren!
17Derfor hatet jeg livet, for arbeidet under solen syntes meg ondt; for alt er tomhet og jag etter vind.
1Jeg sa i mitt hjerte: Nå vel, jeg vil prøve deg med glede, for å se det gode; men se, også dette var tomhet.
2Jeg sa til latteren: Du er gal, og til gleden: Hva skal du gjøre?
3Jeg søkte i mitt hjerte å stimulere kroppen med vin, mens jeg ennå ledet hjertet mot visdommen, for å holde fast ved dårskap inntil jeg kunne se hva menneskene burde gjøre under himmelen i deres korte liv.
4Jeg gjorde store verk, bygde hus og plantet vingårder for meg selv.
19Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Men han skal herske over alt mitt arbeid som jeg har gjort, og brukt visdom på under solen; også dette er tomhet.
20Derfor ga jeg opp og lot mitt hjerte falle i fortvilelse over alt arbeid jeg hadde gjort under solen.
21For her er et menneske som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men må gi det til en annen som ikke har arbeidet for det; også dette er tomhet og en stor ulykke.
22Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og all den umake han legger for dagen under solen?
16Da jeg viet mitt hjerte til å forstå visdom og studere de anstrengelser som skjer på jorden—at noen ikke ser søvn verken dag eller natt—
17så jeg Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut hva som skjer under solen. Selv om han strever med å finne det, kan han ikke finne det; ja, selv om den vise sier han forstår det, kan han likevel ikke finne det ut.
2Forgjengelighetens forgjengelighet, sa Forkynneren, forgjengelighetens forgjengelighet, alt er forgjengelighet.
3Hva får mennesket ut av alt sitt strev som det sliter med under solen?
25For hvem kan spise, og hvem kan skynde seg å nyte, mer enn jeg?
26For den som er god i Guds øyne, gir Han visdom, kunnskap og glede, men synderen gir Han den møye å samle og samle inn, for å gi til den som er god i Guds øyne; også dette er tomhet og jag etter vind.
13Jeg har også sett denne visdommen under solen, og den virket stor for meg:
4Jeg så også at alt arbeid og all dyktighet i det som blir gjort, fører til misunnelse blant mennesker; også dette er forgjeves og som å jage etter vind.
8For hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige som vet hvordan han skal vandre blant de levende?
9Det er bedre å se med øynene enn at sjelen vandrer i sitt begjær; dette er også forgjengelighet og jag etter vind.
7Jeg vendte meg igjen og så en tomhet under solen:
8Alt er forgjengelig, sa Forkynneren, alt er forgjengelig.
1Sannelig, alt dette har jeg tenkt over og forstått tydelig, at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Men ingen vet om kjærlighet eller hat av alt som ligger foran dem.
4De vises hjerte er i sørgehuset, men dårers hjerte er i gledeshuset.
18Jeg sa til meg selv om menneskene, at Gud viser dem at de er som dyr.
16Da tenkte jeg etter for å forstå dette, men det føltes tungt i mitt sinn,
2for å lære visdom og oppdragelse, og for å forstå kloke ord,
3Menneskets egen dårskap fører ham vill, men han blir sint på Herren.
2En dåre gleder seg ikke over forståelse, men kun i å avsløre sitt eget hjerte.
12Jeg forsto at det ikke finnes noe bedre enn å glede seg og gjøre godt i livet.
9Alt dette har jeg sett, da jeg ga mitt hjerte til all gjerningen som skjer under solen; det er en tid da et menneske hersker over et annet til hans egen ulykke.
10Jeg har sett den plagen Gud har gitt menneskene å slite med.
3Det er en ond ting blant alt som skjer under solen, at det skjer likt med alle, og menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og det er galskap i deres hjerte mens de lever, og deretter drar de til de døde.
11For der det er mange ord, er det også mye forgjengelighet; hva har mennesket mer av det?