Forkynneren 1:2
Forgjengelighetens forgjengelighet, sa Forkynneren, forgjengelighetens forgjengelighet, alt er forgjengelighet.
Forgjengelighetens forgjengelighet, sa Forkynneren, forgjengelighetens forgjengelighet, alt er forgjengelighet.
Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet; alt er tomhet.
Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.
Bare tomhet, sier Forkynneren, bare tomhet! Alt er tomhet.
"Forgjeves! Alt er forgjeves!" sier Forkynneren. "Alt er meningsløst."
Forgjengelighet, forgjengelighet, sier Forkynneren, forgjengelighet, forgjengelighet; alt er forgjengelig.
Meningsløshetens meningsløsheter, sier Prekeren; alt er meningsløst.
'Forgjeves, forgjeves!' sier Forkynneren. 'Alt er forgjeves!'.
Forgjeves, helt forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves; alt er forgjeves.
Tomhet over alt tomt, sier Forkynneren; alt er tomhet.
Forgjeves, helt forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves; alt er forgjeves.
Tomhetens tomhet, sier Forkynneren, tomhetens tomhet, alt er tomhet.
“Utterly meaningless!” says the Teacher. “Utterly meaningless! Everything is meaningless.”
Tomhet av tomheter, sier Forkynneren. Tomhet av tomheter, alt er tomhet.
Vanity of vanities, saith the Preacher, vanity of vanities; all is vanity.
Forgjeves, sier Predikanten, alt er forgjeves; alt er bare tomhet.
Vanity of vanities, says the Preacher, vanity of vanities; all is vanity.
Vanity of vanities, saith the Preacher, vanity of vanities; all is vanity.
"Forgjengelighetens forgjengeligheter," sier Forkynneren; "Forgjengelighetens forgjengeligheter, alt er forgjengelighet."
Forgjeves, forgjeves, sa Predikanten, alt er forgjeves, alt er tomhet.
Forgjeves, alt er forgjeves, sier Prekeren; alt er forgjeves og tomhet.
Alt er meningsløst, sa Prekeren, alle menneskets veier er meningsløse.
All is but vanite (saieth ye preacher) all is but playne vanite.
Vanitie of vanities, sayth the Preacher: vanitie of vanities, all is vanitie.
All is but most vayne vanitie saith the preacher, & all is most vayne I say and but playne vanitie.
Vanity of vanities, saith the Preacher, vanity of vanities; all [is] vanity.
"Vanity of vanities," says the Preacher; "Vanity of vanities, all is vanity."
Vanity of vanities, said the Preacher, Vanity of vanities: the whole `is' vanity.
Vanity of vanities, saith the Preacher; vanity of vanities, all is vanity.
Vanity of vanities, saith the Preacher; vanity of vanities, all is vanity.
All is to no purpose, said the Preacher, all the ways of man are to no purpose.
"Vanity of vanities," says the Preacher; "Vanity of vanities, all is vanity."
Introduction: Utter Futility“Futile! Futile!” laments the Teacher,“Absolutely futile! Everything is futile!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Alt er forgjengelig, sa Forkynneren, alt er forgjengelig.
1Ord av Forkynneren, Davids sønn, kongen i Jerusalem:
8Alle ting er slitsomme, ingen kan uttrykke det; øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
9Det som har vært, det samme skal skje, og det som er gjort, det samme skal bli gjort; det er intet nytt under solen.
10Er det noe man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i tidligere tider, før vår tid.
11Ingen minnes de forgangne ting, og heller ikke de kommende ting vil bli husket av dem som kommer etter.
12Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
13Jeg ga meg hen til å utforske og undersøke med visdom alt som skjer under himmelen; slik vondt strev har Gud gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg så alle gjerningene som er gjort under solen, og se, alt var tomhet og et jag etter vind.
15Det skjeve kan ikke gjøres rett, og det som mangler kan ikke telles.
16Jeg sa til meg selv: Se, jeg har samlet mer visdom enn alle som har vært i Jerusalem før meg, og hjertet mitt har sett mye visdom og kunnskap.
17Jeg ga meg til å forstå visdom, forstå dårskap og galskap; jeg innså også at dette er et jag etter vind.
3Hva får mennesket ut av alt sitt strev som det sliter med under solen?
4En slekt kommer og en annen går, men jorden står fast til evig tid.
10Og alt hva mine øyne ønsket, undret jeg ikke dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for mitt hjerte frydet seg over alt mitt arbeid, og det var min del av alt mitt arbeid.
11Da så jeg på alle mine gjerninger som mine hender hadde gjort, og arbeidet jeg hadde strevd med, og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen fordel under solen.
12Så vendte jeg meg for å se visdom, galskap og dårskap; for hva skal det mennesket gjøre, som kommer etter kongen? Det de allerede har gjort.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går dårer, slik går det også meg, og hvorfor har jeg da vært så mye mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
16For verken den vises eller dårens minne vil vare evig, da alt allerede er forglemt i fremtidige dager. Og hvorledes kan den vise dø sammen med dåren!
17Derfor hatet jeg livet, for arbeidet under solen syntes meg ondt; for alt er tomhet og jag etter vind.
18Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde gjort under solen, fordi jeg måtte etterlate det til en som kommer etter meg.
19Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Men han skal herske over alt mitt arbeid som jeg har gjort, og brukt visdom på under solen; også dette er tomhet.
20Derfor ga jeg opp og lot mitt hjerte falle i fortvilelse over alt arbeid jeg hadde gjort under solen.
21For her er et menneske som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men må gi det til en annen som ikke har arbeidet for det; også dette er tomhet og en stor ulykke.
22Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og all den umake han legger for dagen under solen?
23For alle hans dager er sorg, og hans arbeid er bekymring; også om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
1Jeg sa i mitt hjerte: Nå vel, jeg vil prøve deg med glede, for å se det gode; men se, også dette var tomhet.
2Jeg sa til latteren: Du er gal, og til gleden: Hva skal du gjøre?
11For der det er mange ord, er det også mye forgjengelighet; hva har mennesket mer av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i hans få forgjengelige dager som han tilbringer som en skygge? For hvem kan gi beskjed til mennesket om hva som skal skje etter ham under solen?
16Det er ingen ende på alle folkene som var før dem, likevel vil etterkommerne ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og som å jage etter vind.
7Jeg vendte meg igjen og så en tomhet under solen:
8Det er en som lever alene uten noen andre, verken sønn eller bror, men det er ingen ende på alt hans arbeid, og hans øyne blir ikke mette av rikdom. Han spør seg ikke selv: 'Hvem arbeider jeg for og lar sjelen min gå glipp av det gode?' Også dette er tomhet og en ond strev.
19For det som hender menneskene, hender også dyrene. Det er det samme for dem; som dyrene dør, slik dør menneskene. Alle har samme livspust, og menneskene er ikke bedre enn dyrene, for alt er forgjeves.
20Alle går til samme sted. Alle er av støv, og alle vender tilbake til støvet.
4Jeg så også at alt arbeid og all dyktighet i det som blir gjort, fører til misunnelse blant mennesker; også dette er forgjeves og som å jage etter vind.
7Hvert menneskes arbeid er for hans munns skyld, men sjelen kan ikke mettes.
8For hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige som vet hvordan han skal vandre blant de levende?
9Det er bedre å se med øynene enn at sjelen vandrer i sitt begjær; dette er også forgjengelighet og jag etter vind.
8Selv om et menneske lever lenge og gleder seg over alle årene, må han huske de mørke dagene, for de vil bli mange, og alt som kommer er tomhet.
16Når han også må spise i mørke alle sine dager, med mye sorg, sykdom og sinne?
10Slik har jeg også sett de ugudelige begravet; de kom og gikk fra et hellig sted, og de ble glemt i byen der de hadde gjort rett. Dette er også forgjeves.
6Se, du har gjort dagene mine kortere enn en håndsbredd, og min levetid er som intet for deg. Ja, hvert menneske er kun forgjengelighet, uansett hvor fast han står. Sela.
1Det er en ulykke jeg har sett under solen, og den er stor blant mennesker:
14Det finnes også en meningsløshet på jorden: at rettferdige rammes som om de var ugudelige, og ugudelige rammes som om de var rettferdige. Jeg sier at dette også er forgjeves.
22Og jeg så at det ikke er noe bedre enn at mennesker gleder seg i sine gjerninger, for det er deres del. For hvem kan få dem til å se hva som skal skje etter dem?
15Det som er nå, har vært før, og det som skal komme, har også vært før, og Gud kaller fram igjen det som forsvinner.
25For hvem kan spise, og hvem kan skynde seg å nyte, mer enn jeg?
26For den som er god i Guds øyne, gir Han visdom, kunnskap og glede, men synderen gir Han den møye å samle og samle inn, for å gi til den som er god i Guds øyne; også dette er tomhet og jag etter vind.
17så jeg Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut hva som skjer under solen. Selv om han strever med å finne det, kan han ikke finne det; ja, selv om den vise sier han forstår det, kan han likevel ikke finne det ut.