Forkynneren 4:7
Jeg vendte meg igjen og så en tomhet under solen:
Jeg vendte meg igjen og så en tomhet under solen:
Så vendte jeg meg igjen og så tomhet under solen.
Igjen vendte jeg meg og så tomhet under solen.
Igjen så jeg tomhet under solen.
Deretter så jeg all den meningsløseheten som råder under solen.
Så vendte jeg tilbake og så forgjengelighet under solen.
Så jeg vendte tilbake, og jeg så tomhet under solen.
Jeg vendte tilbake og så tomhet under solen.
Deretter vendte jeg tilbake og så tomhet under solen.
Så vendte jeg tilbake, og jeg så tomhet under solen.
Deretter vendte jeg tilbake og så tomhet under solen.
Da vendte jeg meg igjen og så tomhet under solen.
Again, I turned and saw meaninglessness under the sun.
Jeg vendte meg om og så enda en form for meningsløshet under solen.
Then I returned, and I saw vanity under the sun.
Så vendte jeg tilbake, og jeg så forgjengelighet under solen.
Then I returned, and I saw vanity under the sun.
Then I returned, and I saw vanity under the sun.
Så vendte jeg tilbake og så tomhet under solen.
Jeg vendte meg igjen og så tomhet under solen.
Igjen vendte jeg tilbake og så tomhet under solen.
Så kom jeg tilbake og så et eksempel på meningsløshet under solen.
Morouer, I turned me, and beholde yet another vanite vnder the Sonne.
Againe I returned, and sawe vanitie vnder the sunne.
Moreouer I turned me, and beholde yet another vanitie vnder the sunne.
¶ Then I returned, and I saw vanity under the sun.
Then I returned and saw vanity under the sun.
And I have turned, and I see a vain thing under the sun:
Then I returned and saw vanity under the sun.
Then I returned and saw vanity under the sun.
Then I came back, and I saw an example of what is to no purpose under the sun.
Then I returned and saw vanity under the sun.
Labor Motivated by Greed So I again considered another futile thing on earth:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og alt hva mine øyne ønsket, undret jeg ikke dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for mitt hjerte frydet seg over alt mitt arbeid, og det var min del av alt mitt arbeid.
11Da så jeg på alle mine gjerninger som mine hender hadde gjort, og arbeidet jeg hadde strevd med, og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen fordel under solen.
12Så vendte jeg meg for å se visdom, galskap og dårskap; for hva skal det mennesket gjøre, som kommer etter kongen? Det de allerede har gjort.
13Jeg ga meg hen til å utforske og undersøke med visdom alt som skjer under himmelen; slik vondt strev har Gud gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg så alle gjerningene som er gjort under solen, og se, alt var tomhet og et jag etter vind.
15Det skjeve kan ikke gjøres rett, og det som mangler kan ikke telles.
3Ja, enda bedre er den som ennå ikke har vært født, som ikke har sett den onde gjerning som blir gjort under solen.
4Jeg så også at alt arbeid og all dyktighet i det som blir gjort, fører til misunnelse blant mennesker; også dette er forgjeves og som å jage etter vind.
17Derfor hatet jeg livet, for arbeidet under solen syntes meg ondt; for alt er tomhet og jag etter vind.
18Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde gjort under solen, fordi jeg måtte etterlate det til en som kommer etter meg.
19Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Men han skal herske over alt mitt arbeid som jeg har gjort, og brukt visdom på under solen; også dette er tomhet.
20Derfor ga jeg opp og lot mitt hjerte falle i fortvilelse over alt arbeid jeg hadde gjort under solen.
21For her er et menneske som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men må gi det til en annen som ikke har arbeidet for det; også dette er tomhet og en stor ulykke.
22Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og all den umake han legger for dagen under solen?
23For alle hans dager er sorg, og hans arbeid er bekymring; også om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
24Er det ikke godt for et menneske å spise og drikke, og la sin sjel nyte det gode i sitt arbeid? Men også dette så jeg er fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan skynde seg å nyte, mer enn jeg?
8Det er en som lever alene uten noen andre, verken sønn eller bror, men det er ingen ende på alt hans arbeid, og hans øyne blir ikke mette av rikdom. Han spør seg ikke selv: 'Hvem arbeider jeg for og lar sjelen min gå glipp av det gode?' Også dette er tomhet og en ond strev.
2Forgjengelighetens forgjengelighet, sa Forkynneren, forgjengelighetens forgjengelighet, alt er forgjengelighet.
3Hva får mennesket ut av alt sitt strev som det sliter med under solen?
7da støvet vender tilbake til jorden slik det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
8Alt er forgjengelig, sa Forkynneren, alt er forgjengelig.
1Deretter så jeg på alle de undertrykte som behandles dårlig under solen, og jeg så at de gråt uten at noen trøstet dem. De var maktesløse i hendene på de som undertrykte dem, og likevel var det ingen som ga dem trøst.
15Jeg så alle som lever og vandrer under solen, hvordan de følger den unge som kommer etter kongen for å ta hans plass.
16Det er ingen ende på alle folkene som var før dem, likevel vil etterkommerne ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og som å jage etter vind.
11For der det er mange ord, er det også mye forgjengelighet; hva har mennesket mer av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i hans få forgjengelige dager som han tilbringer som en skygge? For hvem kan gi beskjed til mennesket om hva som skal skje etter ham under solen?
9Alt dette har jeg sett, da jeg ga mitt hjerte til all gjerningen som skjer under solen; det er en tid da et menneske hersker over et annet til hans egen ulykke.
10Slik har jeg også sett de ugudelige begravet; de kom og gikk fra et hellig sted, og de ble glemt i byen der de hadde gjort rett. Dette er også forgjeves.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går dårer, slik går det også meg, og hvorfor har jeg da vært så mye mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
1Det er en ulykke jeg har sett under solen, og den er stor blant mennesker:
9Det er bedre å se med øynene enn at sjelen vandrer i sitt begjær; dette er også forgjengelighet og jag etter vind.
14Det finnes også en meningsløshet på jorden: at rettferdige rammes som om de var ugudelige, og ugudelige rammes som om de var rettferdige. Jeg sier at dette også er forgjeves.
15Derfor priste jeg gleden, fordi mennesket har ikke noe bedre under solen enn å spise, drikke og være glad. Dette følger ham i hans arbeid de dagene Gud har gitt ham under solen.
16Da jeg viet mitt hjerte til å forstå visdom og studere de anstrengelser som skjer på jorden—at noen ikke ser søvn verken dag eller natt—
17så jeg Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut hva som skjer under solen. Selv om han strever med å finne det, kan han ikke finne det; ja, selv om den vise sier han forstår det, kan han likevel ikke finne det ut.
17Jeg ga meg til å forstå visdom, forstå dårskap og galskap; jeg innså også at dette er et jag etter vind.
1Jeg sa i mitt hjerte: Nå vel, jeg vil prøve deg med glede, for å se det gode; men se, også dette var tomhet.
22Og jeg så at det ikke er noe bedre enn at mennesker gleder seg i sine gjerninger, for det er deres del. For hvem kan få dem til å se hva som skal skje etter dem?
9Det som har vært, det samme skal skje, og det som er gjort, det samme skal bli gjort; det er intet nytt under solen.
13Jeg har også sett denne visdommen under solen, og den virket stor for meg:
16Når han også må spise i mørke alle sine dager, med mye sorg, sykdom og sinne?
6Bedre er en håndfull med rolighet enn to never fulle med strev og jaging etter vind.
5Solen går opp, solen går ned, og den skynder seg tilbake til stedet der den går opp.
16Og jeg så noe mer under solen: der hvor det skulle være rettferdighet, var det urettferdighet, og der hvor rettferdigheten skulle råde, var det urettferdighet.
9Hva får arbeideren ut av alt sitt strev?
10Jeg har sett den plagen Gud har gitt menneskene å slite med.
4Jeg gjorde store verk, bygde hus og plantet vingårder for meg selv.
8Selv om et menneske lever lenge og gleder seg over alle årene, må han huske de mørke dagene, for de vil bli mange, og alt som kommer er tomhet.
15I mine forgjengelighets dager har jeg sett alt slags: en rettferdig mann som går til grunne i sin rettferdighet, og en ugudelig som lever lenge i sin ondskap.