Hosea 11:3
Jeg lærte Efraim å gå, jeg bar dem på mine armer; men de forsto ikke at jeg helbredet dem.
Jeg lærte Efraim å gå, jeg bar dem på mine armer; men de forsto ikke at jeg helbredet dem.
Jeg lærte også Efraim å gå, jeg tok dem ved armene; men de forstod ikke at jeg helbredet dem.
Men jeg lærte Efraim å gå, jeg bar dem på armen; de forsto ikke at jeg helbredet dem.
Likevel var det jeg som lærte Efraim å gå; jeg tok dem på armene, men de skjønte ikke at det var jeg som helbredet dem.
Jeg lærte Efraim å gå, jeg tok dem på armene mine, men de forsto ikke at det var jeg som helbredet dem.
Jeg lærte også Efraim å gå, jeg holdt dem i armene mine, men de forsto ikke at det var jeg som helbredet dem.
Jeg lærte Efraim å gå, tok dem opp i armene mine; men de visste ikke at jeg helbredte dem.
Likevel var det jeg som lærte Efraim å gå, jeg tok dem på armene, men de forsto ikke at det var jeg som helbredet dem.
Jeg lærte også Efraim å gå, og tok dem på armene; men de forstod ikke at det var jeg som helbredet dem.
I taught Ephraim to walk, taking them in My arms, but they did not realize it was I who healed them.
Jeg lærte også Efraim å gå ved å ta dem i armene, men de visste ikke at jeg helbredet dem.
Jeg lærte også Efraim å gå, og tok dem på armene; men de forstod ikke at det var jeg som helbredet dem.
Likevel var det jeg som lærte Efraim å gå; jeg bar dem på mine armer, men de forstod ikke at jeg helbredet dem.
Jeg lærte Efraim å gå, jeg bar dem på armene mine, men de visste ikke at jeg helbredet dem.
I taught Ephraim also to go, taking them by their arms; but they knew not that I healed them.
Jeg lærte også Efraim å gå, og tok dem ved armene; men de forsto ikke at jeg helbredet dem.
I also taught Ephraim to walk, taking them by their arms; but they did not know that I healed them.
I taught Ephraim also to go, taking them by their arms; but they knew not that I healed them.
Likevel lærte jeg Efraim å gå, jeg tok dem i mine armer, men de forsto ikke at jeg helbredet dem.
Jeg førte Efraim fram til fots, tok dem ved armene, men de forsto ikke at jeg styrket dem.
Likevel lærte jeg Efraim å gå; jeg tok dem på armene; men de innså ikke at jeg helbredet dem.
Men jeg veiledet Efraim på hans steg; jeg løftet dem opp i mine armer, men de innså ikke at jeg var rede til å helbrede dem.
Yet I taught{H8637} Ephraim{H669} to walk;{H8637} I took{H3947} them on my arms;{H2220} but they knew{H3045} not that I healed{H7495} them.
I taught{H8637} Ephraim{H669} also to go{H8637}{(H8809)}, taking{H3947}{(H8800)} them by their arms{H2220}; but they knew{H3045}{(H8804)} not that I healed{H7495}{(H8804)} them.
I lerned Ephraim to go, and bare them in myne armes, but they regarded not me, that wolde haue helped them.
I ledde Ephraim also, as one shoulde beare them in his armes: but they knewe not that I healed them.
I gaue to Ephraim one to leade him, who shoulde beare him in his armes: but they knew not that I healed them.
I taught Ephraim also to go, taking them by their arms; but they knew not that I healed them.
Yet I taught Ephraim to walk. I took them by his arms; But they didn't know that I healed them.
And I have caused Ephraim to go on foot, Taking them by their arms, And they have not known that I strengthened them.
Yet I taught Ephraim to walk; I took them on my arms; but they knew not that I healed them.
Yet I taught Ephraim to walk; I took them on my arms; but they knew not that I healed them.
But I was guiding Ephraim's footsteps; I took them up in my arms, but they were not conscious that I was ready to make them well.
Yet I taught Ephraim to walk. I took them by his arms; but they didn't know that I healed them.
Yet it was I who led Ephraim, I took them by the arm; but they did not acknowledge that I had healed them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Jeg dro dem med menneskelige bånd, med kjærlighetens tau. Jeg var for dem som de som løfter åket bort fra dereskjever, og jeg bøyde meg ned og ga dem mat.
1 Da Israel var ung, hadde jeg ham kjær, og jeg kalte min sønn ut fra Egypt.
2 Jo mer de ble kalt, jo mer vendte de seg bort fra meg. De ofret til Baal og tente røkelse for utskårne bilder.
9 De kommer med gråt, og med stor nåde skal jeg føre dem; jeg vil lede dem til bekker med vann, på en rett vei hvor de ikke skal snuble; for jeg er Israels far, og Efraim er min førstefødte sønn.
10 Hør Herrens ord, dere nasjoner, og kunngjør det på de fjerne øyer, og si: Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde sin flokk.
11 Fordi Efraim er som en trent kalv, som elsker å treske, så legger jeg et lett åk over hennes vakre hals; jeg vil bruke Efraim til arbeid, Juda skal pløye, Jakob skal harve.
18 Jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg er tukket som en utemmet kalv; vend meg tilbake, så skal jeg vende om, for du er Herren min Gud.
19 Etter at jeg vendte om, angret jeg, og etter at jeg ble lært, slo jeg meg på låret; jeg skjemtes og skammet meg for å ha båret ungdommens ydmykelse.
20 Er ikke Efraim min dyrebare sønn, det barnet som jeg har glede i? For etter at jeg har talt til ham, husker jeg ham fremdeles, og derfor brøler mitt hjerte for ham; jeg vil vise ham nåde, sier Herren.
18 Jeg så hans veier, men jeg vil helbrede ham, lede ham og igjen gi trøst til ham og hans sørgende.
13 Da Efraim så sin sykdom og Juda sin verkebyll, gikk Efraim til Assyria og sendte til kong Jareb; men han kunne ikke helbrede dere eller kurere deres sår.
14 Jeg er som en sterk løve for Efraim og som en ung løve for Judas hus; jeg vil rive i stykker og gå bort, ta dem med meg, og ingen skal kunne redde dem.
3 Hør på meg, Jakobs hus og alle overlevende av Israels hus! Dere som har vært støttet av meg fra mors liv, som er båret av meg fra mors liv!
4 Selv til alderdommen vil jeg være den samme, og jeg vil bære dere selv til grå hår; jeg, jeg har skapt dere, og jeg vil bære, jeg vil løfte og redde.
8 Hvordan kan jeg overgi deg, Efraim? Hvordan kan jeg forlate deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre med deg som med Adma, gjøre med deg som med Seboim? Mitt hjerte vendes i meg, all min medfølelse våkner.
3 Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. Efraim har drevet hor, og Israel er blitt uren.
4 Assyria kan ikke redde oss, vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre egne henders verk: Du er vår Gud, for hos deg finner den farløse barmhjertighet.
15 Selv om jeg har tuket dem og styrket armene deres, planlegger de ondt mot meg.
18 Herren lot meg få vite det, og jeg skjønte det; du lot meg se deres gjerninger.
11 Efraim lider undertrykkelse og knuses av dommen, for han valgte å følge menneskebud.
16 Jeg vil lede de blinde på vei de ikke kjenner, føre dem på stier ukjente for dem; jeg vil gjøre mørke til lys foran dem, kronglete steder rette. Dette har jeg gjort for dem, og jeg forlater dem ikke.
33 De har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet, selv om jeg har forsøkt å lære dem fra tidlig morgen, de hørte ikke på meg for å ta i mot formaning.
11 Som en hyrde skal han lede sin flokk, samle lammene i armene og bære dem i fanget. Han skal lede de får som gir melk.
5 Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre landskapet.
6 Da de fikk mat, ble de mette, de ble mette, og deres hjerter ble hovmodige; derfor glemte de meg.
5 for at jeg kan gripe Israels hus ved hjertet, fordi de alle har vendt seg bort fra meg med sine avskyelige avguder.
11 Efraim er som en due, lettlurt og forstandsløs; de roper til Egypt og går til Assyria.
12 Når de drar, vil jeg spre mitt nett over dem, jeg vil fange dem som fugler under himmelen; jeg vil straffe dem som det er kunngjort i deres forsamling.
11 Jeg leder deg på visdommens vei, jeg fører deg på de rette stier.
16 Efraim er rammet, deres rot har tørket opp, de vil ikke bære frukt. Om de føder, vil jeg drepe deres elskede barn.
11 Derfor sier Herren: Se, jeg lar det komme en ulykke over dem som de ikke kan unnslippe. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre.
15 Men Herren tok meg fra sauenes flokk, og Herren sa til meg: Gå, profeter for mitt folk Israel.
19 Og jeg sa: Hvordan vil jeg gi deg barn og gi deg et ønskelig land, en herlig arv blant nasjonene? Og jeg sa: Du skal kalle meg Far, og ikke vende deg bort fra meg.
6 Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus. Jeg vil føre dem tilbake og la dem bo trygt, for jeg har forbarmet meg over dem. De skal være som om jeg aldri hadde kastet dem bort, for jeg er Herren deres Gud og vil svare dem.
11 for at Israels hus ikke lenger skal vandre bort fra meg, og heller ikke gjøre seg urene med sine overtredelser; men de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
17 Slik sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg det som er til nytte, som leder deg på veien du skal gå.
6 Han satte det som et vitnesbyrd i Josef da han dro ut mot Egyptens land, hvor jeg hørte et språklig uttrykk jeg ikke kjente.
41 Derfor vil jeg, også jeg, handle fiendtlig mot dem og føre dem inn i fiendens land; men hvis deres uomskårne hjerte ydmyker seg, vil de klare å gjøre bot for deres misgjerninger.
17 Efraim er bundet til avguder; la ham være!
3 Herren viste seg for meg for lenge siden; ja, jeg har elsket deg med en evig kjærlighet, derfor har jeg dratt deg til meg med godhet.
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? De som håndterte loven, kjente meg ikke, lederne syndet mot meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte de som ikke kunne hjelpe.
6 Da skal de komme med sine sauer og kyr for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg unna dem.
1 Da jeg helbredet Israel, ble avslørt Efraims synd og Samarias ondskap, for de har handlet falskt; tyver kommer inn, og røvertropper herjer utenfor.
30 De skal innse at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren Gud.
31 og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.
14 men fulgte sitt egne harde hjerte og Baalene, slik deres fedre lærte dem,
11 For slik som beltet er festet ved en manns liv, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus være knyttet til meg, sier Herren, for å være mitt folk, til ære og pris; men de ville ikke høre.
13 Så lot jeg dem gå i sitt hjertes hardhet, slik at de kunne vandre etter sine egne planer.
7 Jeg voktet slaktefårene, for de var stakkarslige får. Jeg tok to staver, en kalte jeg 'Velvilje' og den andre 'Bånd', og jeg voktet fårene.
10 Jeg førte dere opp fra Egyptens land, og jeg ledet dere gjennom ørkenen i førti år for at dere skulle ta amorittenes land i eie.