Jesaja 47:5
Sitt stille og gå inn i mørket, du kaldeeres datter! For du skal ikke lenger bli kalt dronning over rikene.
Sitt stille og gå inn i mørket, du kaldeeres datter! For du skal ikke lenger bli kalt dronning over rikene.
Sitt i stillhet, og gå inn i mørket, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles herskerinnen over rikene.
Sett deg taus og gå inn i mørket, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles dronning over riker.
Sitt stille og gå inn i mørket, kaldeernes datter! For aldri mer skal de kalle deg dronning over riker.
Vær stille og trekk deg tilbake i mørket, du datter av kasdeerne, for du skal ikke lenger kalles dronning over kongerikene.
Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikets herskerinne.
Sitt stille og trå inn i mørket, du datter av kaldeerne; for du skal ikke lenger bli kalt Dronning av kongerikene.
Sitt i stillhet og trå inn i mørket, datter av Kaldea. For du skal ikke lenger kalles dronningen over kongerikene.
Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikets frue.
Sitt stille og gå inn i mørket, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikedronning.
Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikets frue.
Sett deg i stillhet og gå inn i mørket, datter av Kaldea! For du skal ikke lenger kalles herskerinne over riker.
Sit silently and enter into darkness, O daughter of the Chaldeans, for you will no longer be called the mistress of kingdoms.
Sitt i stillhet, gå inn i mørket, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles dronningen av riker.
Sit thou silent, and get thee into darkness, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called, The lady of kingdoms.
Sitt stille og gå ut i mørket, du datter av Kaldeerne, for du skal ikke mer kalles herskerinnen over kongedømmene.
Sit in silence and enter into darkness, O daughter of the Chaldeans, for you shall no more be called the lady of kingdoms.
Sit thou silent, and get thee into darkness, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called, The lady of kingdoms.
Sitt stille og gå inn i mørket, Kaldeas datter; for du skal ikke lenger kalles rikets herskerinne.
Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av Kaldea, for de roper ikke lenger til deg, 'Kongedømmenes herskerinne.'
Sitt stille og gå inn i mørket, du kaldeerdatter, for du skal ikke lenger bli kalt rikenes herskerinne.
Sitt i stillhet i mørket, du datter av Kaldeaerne, for du skal ikke lenger kalles kongerikers dronning.
Syt still, holde thy tunge, and get the in to some darcke corner (O doughter Caldea) for thou shalt nomore be called lady of kyngdomes.
Sit still, and get thee into darkenesse, O daughter of the Chaldeas: for thou shalt no more be called, The ladie of kingdomes.
Sit still, holde thy tongue; get thee into some darke corner O daughter Caldea: for thou shalt no more be called lady of kyngdomes.
Sit thou silent, and get thee into darkness, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called, The lady of kingdoms.
Sit you silent, and get you into darkness, daughter of the Chaldeans; for you shall no more be called The mistress of kingdoms.
Sit silent, and go into darkness, O daughter of the Chaldeans, For no more do they cry to thee, `Mistress of kingdoms.'
Sit thou silent, and get thee into darkness, O daughter of the Chaldeans; for thou shalt no more be called The mistress of kingdoms.
Sit thou silent, and get thee into darkness, O daughter of the Chaldeans; for thou shalt no more be called The mistress of kingdoms.
Be seated in the dark without a word, O daughter of the Chaldaeans: for you will no longer be named, The Queen of Kingdoms.
"Sit in silence, and go into darkness, daughter of the Chaldeans; for you shall no more be called the mistress of kingdoms.
“Sit silently! Go to a hiding place, O daughter of the Babylonians! Indeed, you will no longer be called‘Queen of kingdoms.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Stig ned og sett deg i støvet, du datter av Babylon, som en jomfru! Sett deg på bakken, for du har ingen trone, du kaldeeres datter! Du skal ikke lenger bli kalt øm og kresen.
12Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du voldtatte jomfru, Sidons datter! Dra til Kittim, gjør deg rede, men selv der skal du ikke finne hvile.
6Jeg ble vred på mitt folk, vanhelliget min eiendom og overga dem i dine hender. Du viste dem ingen barmhjertighet, du gjorde ditt åk svært tungt for de gamle.
7Du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du la det ikke på hjertet, du husket ikke slutten på det.
8Så hør nå dette, du som lever i lyst og trygget sier i ditt hjerte: Jeg er den eneste, utenom meg er ingen annen; jeg skal ikke bli enke og ikke tape barn.
26Byens porter skal sørge og stønne, og hun som er tom for stolthet, skal sitte på bakken.
9Hvorfor skriker du høyt nå? Er det ingen konge hos deg? Har din rådgiver gått bort, siden smerte har grepet deg som en kvinne i fødsel?
10Lid smerte og rop, Sions datter, som en kvinne i fødsel! For nå skal du dra ut av byen og bo på marken, og komme til Babel. Der skal du bli frelst, der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
13På grunn av Herrens vrede skal den ikke være bebodd og være fullstendig ødelagt; alle som går forbi Babylon, skal bli sjokkert og hvese på grunn av alle dens plager.
4skal du synge denne sang mot kongen av Babel: "Hvordan har undertrykkeren stoppet, gullstaven brutt!"
33Så sier Herren, hærens Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass i innhøstingstiden. Det er snart tid for dens innhøsting.
8Babylons datter, du som skal bli ødelagt, lykkelig er den som gjengjelder deg for alt du har gjort mot oss.
54Lyden av et skrik fra Babel, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land.
19Alle folkeslag som kjente deg, vil grøsse over deg; du er blitt til skrekk og vil aldri mer være til.
7Se, engelen som snakket med meg, gikk ut, og en annen engel kom imot ham.
4Hvorfor roser du deg av dalene? Din dal er flyktet bort, du frafalne datter! Du stolte på ditt skjulested og tenkte: Hvem kan komme til meg?
10Reis deg gjennom landet ditt som en elv, du Tarsis' datter! Det er ikke lenger noe bånd.
36Folkene blant nasjonene gjør narr av deg; du har blitt en skrekk, og du skal ikke eksistere mer til evig tid.
14Herren har gitt befaling mot deg, at ditt navn ikke skal få noen etterkommere mer; jeg vil ødelegge de skårne og støpte bildene i dine guders hus og gjøre din grav, for du er blitt foraktet.
7Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye gi henne av plage og sorg. For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.
9Dere driver kvinnene i mitt folk bort fra deres hjem fulle av glede; dere tar min pryd fra deres små barn for alltid.
18Si til kongen og dronningen: Bøy dere ned, for deres krone er falt av hodet.
15Rop mot det fra alle kanter, det har overgitt seg, grunnvollene har falt, murene er revet ned; for dette er Herrens hevn. Hevn dere på det, som det har gjort, gjør det mot det.
1Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var storslått blant nasjonene, en dronning blant provinser, er nå slavinne.
10Kaldea skal bli til bytte; alle som plyndrer det, skal bli mette, sier Herren.
26Kom mot den fra alle kanter, åpne dens korngulv, kast den opp som kornhauger og ødelegg den fullstendig, la ingen rester bli igjen.
19Gjør deg klar til å flytte, du innbygger, Egypts datter! For Nof skal bli øde, ingen skal bo der.
5Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil trekke opp skjørtene dine over ansiktet ditt og la folkeslag se din nakenhet, riker se din skam.
9Hennes urenhet var på hennes slep, hun tenkte ikke på sin skjebne, derfor falt hun utrolig. Det er ingen som trøster henne. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
47Derfor, se, dager kommer da jeg vil hjemsøke de skårne bildet i Babel, og hele dens land skal bli til skamme, og alle dens sårede skal falle midt i det.
18Stig ned fra herlighetens høyde, og sitt i tørke, du innbygger, Dibons datter, for Moabs ødelegger har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger.
2For du har forvandlet byen til en steinhaug, den solide byen til en ruin. Fremmedes palass er ikke lenger en by og skal aldri bygges opp igjen.
41De skal brenne husene dine med ild og sette dommer over deg for mange kvinners øyne; jeg vil få deg til å slutte med å være en prostituert, og du skal ikke gi prostitusjonslønn lenger.
26De skal ikke ta en stein fra deg til et hjørne eller en stein til grunnvollen, men du skal bli til evige ruiner, sier Herren.
3For et folk fra nord har dratt opp mot det, de skal gjøre landet øde, og ingen skal bo der, både mennesker og dyr har flyktet bort.
35Derfor, du prostituert, hør Herrens ord:
21Gled deg og vær glad, Edoms datter, du som bor i landet Uz; men også du skal drikke begeret, du skal bli full og blottstille deg.
19Jeg vil kaste deg ned fra ditt embete, og han skal styrte deg fra din stilling.
6Herren har kalt deg som en forlatt, bedrøvet kvinne; som en ungdomshustru som var forkastet, sier din Gud.
26Å, mitt folks datter! Kle deg i sekk og rull deg i asken, sør som om for en eneste sønn, en uutholdelig klage, for ødeleggeren kommer raskt over oss.
39Jeg vil gi deg i deres hånd, de skal bryte ned det bygget ditt, rive ned høydene dine, kle av deg klærne, ta smykkene dine, og la deg sitte igjen naken og bar.
22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun håner deg, Jerusalems datter ryster hodet etter deg.
19Disse to ting har rammet deg; hvem skal ha medfølelse med deg? Ødeleggelse og ruin og sult og sverd; hvem skal trøste deg?
13Du som bor ved de store vannene, du rike på skatter, din ende er kommet, din griskhets mål.
17Se, Herren skal kaste deg ut, som en kraftfull mann kaster noen, og fullstendig dekke over deg.
10Zions datters eldste lå stille på jorden, de kastet støv på hodene sine, tok på seg sekkeklede; Jerusalems jomfruer bøyde hodene til jorden.
29Landet skal skjelve og lide smerte; for Herrens planer mot Babel står fast, å gjøre Babels land til en øde, en ubeboelig ørken.
15I stedet for å være forlatt og hatet, uten noen som går gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, til glede fra slekt til slekt.
2Rist støvet av deg, stå opp og sett deg, Jerusalem! Løs deg fra båndene rundt halsen, du fangne datter av Sion!
2Alle nasjoner skal se din rettferdighet, og alle konger din stråleglans; du skal kalles et nytt navn, som Herrens munn skal gi deg.