Jesaja 47:5

Modernisert Norsk Bibel 1866

Sitt stille og gå inn i mørket, du kaldeeres datter! For du skal ikke lenger bli kalt dronning over rikene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 47:7 : 7 Du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du la det ikke på hjertet, du husket ikke slutten på det.
  • Jer 8:14 : 14 Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, la oss gå inn i de befestede byene og forbli stille der; for Herren vår Gud har fått oss til å tie og gitt oss bittert vann å drikke, fordi vi syndet mot Herren.
  • Jer 25:10 : 10 Jeg vil la glad røst og gledens røst, brudgoms røst og bruds røst, møllens lyd og lys etter lyset opphøre blant dem.
  • Klag 1:1 : 1 Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var storslått blant nasjonene, en dronning blant provinser, er nå slavinne.
  • Dan 2:37-38 : 37 Du, konge, er kongenes konge. Gud fra himmelen har gitt deg kongeriket, makten, styrken og æren. 38 Overalt hvor mennesker bor, dyrene på marken og himmelens fugler, har han gitt i din hånd og gjort deg hersker over dem alle. Du er dette gullhodet.
  • Hab 2:20 : 20 Men Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for hans åsyn, all jorden!
  • Sak 2:13 : 13 Se, jeg vil løfte min hånd mot dem, så de blir plyndring for de som tjente dem. Dere skal vite at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg.
  • Matt 22:12-13 : 12 Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men mannen svarte ikke. 13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, ta ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke; der skal det være gråt og gnissing av tenner.
  • Jud 1:13 : 13 Havets voldsomme bølger, som skummer opp sin egen skam, er vandrende stjerner for hvem mørke og nattemørke er reservert for alltid.
  • Åp 17:3-5 : 3 I Ånden førte han meg ut i ørkenen, og der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av gudsbespottende navn og med syv hoder og ti horn. 4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og smykket med gull, edelstener og perler. Hun holdt et gullbeger i hånden, fullt av avskyeligheter og urenheter fra hennes horeliv. 5 På pannen hennes sto skrevet et navn: Hemmelighet; Babylon den store, mor til skjøgene og avskyelighetene på jorden.
  • Åp 17:18 : 18 Kvinnen du så, er den store byen som har herredømme over jordens konger.
  • Åp 18:7 : 7 Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye gi henne av plage og sorg. For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.
  • Åp 18:16-19 : 16 og si: Akk, akk, den store by, kledd i kostbart linetøy, purpur og skarlagen, prydet med gull, edelstener og perler; på én time ble så stor rikdom ødelagt! 17 Alle styrmenn, alle som seiler på havet, sjømenn og alle som livnærer seg på havet, sto langt borte 18 og ropte da de så røyken fra hennes brann: Hvem var lik den store by? 19 Og de kastet støv på hodene sine, og ropte, gråtende og sørgende: Akk, akk, den store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av dens overflod, for på én time er den lagt øde!
  • Åp 18:21-24 : 21 En mektig engel tok opp en stein, stor som en møllestein, og kastet den i havet og sa: Slik skal Babylon, den store byen, styrtes ned med hast og aldri finnes mer. 22 Lyden av harpespillere, sangere, fløytespillere og basunblåsere skal ikke høres i deg mer, det skal ikke finnes noen kunstner av noe slag i deg mer, og lyden av møllen skal ikke høres i deg mer. 23 Lampens lys skal ikke skinne i deg mer, stemmen av brudgom og brud ikke høres i deg mer. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og med din trolldom ble alle folkeslag bedratt. 24 I henne ble profeters og helliges blod funnet, og blodet av alle dem som er blitt drept på jorden.
  • 1 Sam 2:9 : 9 Han vokter sine trofastes skritt, men de ugudelige må bli stille i mørket; for ingen blir mektig ved egen kraft.
  • Sal 31:17 : 17 La ditt ansikt lyse over din tjener, frels meg i din miskunnhet.
  • Sal 46:10 : 10 han som stanset krigene til jordens ende, brøt buene og knuste spydene, og brant vognene med ild.
  • Jes 13:10 : 10 For himmelens stjerner og deres stjernebilder skal ikke gi lys; solen blir mørk når den stiger opp, og månen vil ikke gi sitt lys.
  • Jes 13:19-20 : 19 Og Babel, det vakreste blant kongeriker, kaldeernes storslåtte pryd, skal bli som da Gud styrtet Sodoma og Gomorra. 20 Den skal aldri mer bli bebodd, og fra slekt til slekt skal den være øde; ingen araber vil slå opp telt der, og ingen gjetere vil la flokken ligge der.
  • Jes 14:4 : 4 skal du synge denne sang mot kongen av Babel: "Hvordan har undertrykkeren stoppet, gullstaven brutt!"
  • Jes 14:23 : 23 Jeg skal gjøre det til en bosted for pinnsvin og til sumpområder, og feie det bort med ødeleggelsens kost, sier Herren over hærskarene.
  • Jes 47:1 : 1 Stig ned og sett deg i støvet, du datter av Babylon, som en jomfru! Sett deg på bakken, for du har ingen trone, du kaldeeres datter! Du skal ikke lenger bli kalt øm og kresen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Stig ned og sett deg i støvet, du datter av Babylon, som en jomfru! Sett deg på bakken, for du har ingen trone, du kaldeeres datter! Du skal ikke lenger bli kalt øm og kresen.

  • 12Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du voldtatte jomfru, Sidons datter! Dra til Kittim, gjør deg rede, men selv der skal du ikke finne hvile.

  • 74%

    6Jeg ble vred på mitt folk, vanhelliget min eiendom og overga dem i dine hender. Du viste dem ingen barmhjertighet, du gjorde ditt åk svært tungt for de gamle.

    7Du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du la det ikke på hjertet, du husket ikke slutten på det.

    8Så hør nå dette, du som lever i lyst og trygget sier i ditt hjerte: Jeg er den eneste, utenom meg er ingen annen; jeg skal ikke bli enke og ikke tape barn.

  • 26Byens porter skal sørge og stønne, og hun som er tom for stolthet, skal sitte på bakken.

  • 72%

    9Hvorfor skriker du høyt nå? Er det ingen konge hos deg? Har din rådgiver gått bort, siden smerte har grepet deg som en kvinne i fødsel?

    10Lid smerte og rop, Sions datter, som en kvinne i fødsel! For nå skal du dra ut av byen og bo på marken, og komme til Babel. Der skal du bli frelst, der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.

  • 13På grunn av Herrens vrede skal den ikke være bebodd og være fullstendig ødelagt; alle som går forbi Babylon, skal bli sjokkert og hvese på grunn av alle dens plager.

  • 4skal du synge denne sang mot kongen av Babel: "Hvordan har undertrykkeren stoppet, gullstaven brutt!"

  • 33Så sier Herren, hærens Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass i innhøstingstiden. Det er snart tid for dens innhøsting.

  • 8Babylons datter, du som skal bli ødelagt, lykkelig er den som gjengjelder deg for alt du har gjort mot oss.

  • 54Lyden av et skrik fra Babel, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land.

  • 19Alle folkeslag som kjente deg, vil grøsse over deg; du er blitt til skrekk og vil aldri mer være til.

  • 7Se, engelen som snakket med meg, gikk ut, og en annen engel kom imot ham.

  • 4Hvorfor roser du deg av dalene? Din dal er flyktet bort, du frafalne datter! Du stolte på ditt skjulested og tenkte: Hvem kan komme til meg?

  • 10Reis deg gjennom landet ditt som en elv, du Tarsis' datter! Det er ikke lenger noe bånd.

  • 36Folkene blant nasjonene gjør narr av deg; du har blitt en skrekk, og du skal ikke eksistere mer til evig tid.

  • 14Herren har gitt befaling mot deg, at ditt navn ikke skal få noen etterkommere mer; jeg vil ødelegge de skårne og støpte bildene i dine guders hus og gjøre din grav, for du er blitt foraktet.

  • 7Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye gi henne av plage og sorg. For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.

  • 9Dere driver kvinnene i mitt folk bort fra deres hjem fulle av glede; dere tar min pryd fra deres små barn for alltid.

  • 18Si til kongen og dronningen: Bøy dere ned, for deres krone er falt av hodet.

  • 15Rop mot det fra alle kanter, det har overgitt seg, grunnvollene har falt, murene er revet ned; for dette er Herrens hevn. Hevn dere på det, som det har gjort, gjør det mot det.

  • 1Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var storslått blant nasjonene, en dronning blant provinser, er nå slavinne.

  • 10Kaldea skal bli til bytte; alle som plyndrer det, skal bli mette, sier Herren.

  • 26Kom mot den fra alle kanter, åpne dens korngulv, kast den opp som kornhauger og ødelegg den fullstendig, la ingen rester bli igjen.

  • 19Gjør deg klar til å flytte, du innbygger, Egypts datter! For Nof skal bli øde, ingen skal bo der.

  • 5Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil trekke opp skjørtene dine over ansiktet ditt og la folkeslag se din nakenhet, riker se din skam.

  • 9Hennes urenhet var på hennes slep, hun tenkte ikke på sin skjebne, derfor falt hun utrolig. Det er ingen som trøster henne. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg stor.

  • 47Derfor, se, dager kommer da jeg vil hjemsøke de skårne bildet i Babel, og hele dens land skal bli til skamme, og alle dens sårede skal falle midt i det.

  • 18Stig ned fra herlighetens høyde, og sitt i tørke, du innbygger, Dibons datter, for Moabs ødelegger har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger.

  • 2For du har forvandlet byen til en steinhaug, den solide byen til en ruin. Fremmedes palass er ikke lenger en by og skal aldri bygges opp igjen.

  • 41De skal brenne husene dine med ild og sette dommer over deg for mange kvinners øyne; jeg vil få deg til å slutte med å være en prostituert, og du skal ikke gi prostitusjonslønn lenger.

  • 26De skal ikke ta en stein fra deg til et hjørne eller en stein til grunnvollen, men du skal bli til evige ruiner, sier Herren.

  • 3For et folk fra nord har dratt opp mot det, de skal gjøre landet øde, og ingen skal bo der, både mennesker og dyr har flyktet bort.

  • 35Derfor, du prostituert, hør Herrens ord:

  • 21Gled deg og vær glad, Edoms datter, du som bor i landet Uz; men også du skal drikke begeret, du skal bli full og blottstille deg.

  • 19Jeg vil kaste deg ned fra ditt embete, og han skal styrte deg fra din stilling.

  • 6Herren har kalt deg som en forlatt, bedrøvet kvinne; som en ungdomshustru som var forkastet, sier din Gud.

  • 26Å, mitt folks datter! Kle deg i sekk og rull deg i asken, sør som om for en eneste sønn, en uutholdelig klage, for ødeleggeren kommer raskt over oss.

  • 39Jeg vil gi deg i deres hånd, de skal bryte ned det bygget ditt, rive ned høydene dine, kle av deg klærne, ta smykkene dine, og la deg sitte igjen naken og bar.

  • 22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun håner deg, Jerusalems datter ryster hodet etter deg.

  • 19Disse to ting har rammet deg; hvem skal ha medfølelse med deg? Ødeleggelse og ruin og sult og sverd; hvem skal trøste deg?

  • 13Du som bor ved de store vannene, du rike på skatter, din ende er kommet, din griskhets mål.

  • 17Se, Herren skal kaste deg ut, som en kraftfull mann kaster noen, og fullstendig dekke over deg.

  • 10Zions datters eldste lå stille på jorden, de kastet støv på hodene sine, tok på seg sekkeklede; Jerusalems jomfruer bøyde hodene til jorden.

  • 29Landet skal skjelve og lide smerte; for Herrens planer mot Babel står fast, å gjøre Babels land til en øde, en ubeboelig ørken.

  • 15I stedet for å være forlatt og hatet, uten noen som går gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, til glede fra slekt til slekt.

  • 2Rist støvet av deg, stå opp og sett deg, Jerusalem! Løs deg fra båndene rundt halsen, du fangne datter av Sion!

  • 2Alle nasjoner skal se din rettferdighet, og alle konger din stråleglans; du skal kalles et nytt navn, som Herrens munn skal gi deg.