Jesaja 52:14
Slik mange ble forskrekket over deg, så var hans utseende vansiret mer enn noen andres, og hans skikkelse mer enn menneskers.
Slik mange ble forskrekket over deg, så var hans utseende vansiret mer enn noen andres, og hans skikkelse mer enn menneskers.
Likesom mange ble forferdet over ham: så ødelagt var hans utseende, mer enn noen manns, og hans skikkelse mer enn menneskers.
Likesom mange ble forferdet over ham – så vansiret var hans utseende at han ikke lignet en mann, og hans skikkelse var ikke som menneskers –
Likesom mange ble forferdet over deg – så vansiret var hans utseende at det ikke lignet en manns, og hans skikkelse var ikke som menneskers.
Som mange ble forferdet over deg, slik var hans utseende ødelagt mer enn noe menneske, og hans skikkelse mer enn menneskebarn.
Slik mange ble forbauset over deg; hans utseende var fordervet mer enn noen manns, og hans form mer enn menneskesønner:
Mange ble forundret over deg; hans utseende var så forvridd mer enn noe annet menneske, og hans skikkelse mer enn menneskenes sønner.
Slik mange var lamslått over deg, slik ble hans utseende vansiret mer enn noen andres, og hans form mer enn menneskers.
Likesom mange var forundret over deg; hans utseende var så vansiret mer enn noen mann, og hans form mer enn menneskenes barn.
Slik ble mange forundret over ham; hans ansikt var herjet mer enn hos noen annen, og hans fremtoning overgikk menneskenes.
Likesom mange var forundret over deg; hans utseende var så vansiret mer enn noen mann, og hans form mer enn menneskenes barn.
Slik mange ble forskrekket over deg, så ødelagt var hans utseende, mer enn noen mann, og hans skikkelse, mer enn menneskenes sønner.
Just as many were appalled at you—his appearance was so disfigured beyond that of any man, and his form marred beyond human likeness—
Som mange ble forferdet over deg, så ille ble han tilredt, hans utseende var mer ødelagt enn noe menneskes og hans skikkelse mer enn menneskenes barn.
As many were astonied at thee; his vge was so marred more than any man, and his form more than the sons of men:
Som mange ble forskrekket over deg, så ble hans ansikt mer vansiret enn noe menneskes, og hans skikkelse mer enn menneskenes sønner.
As many were astonished at you; his appearance was so marred more than any man, and his form more than the sons of men:
As many were astonied at thee; his visage was so marred more than any man, and his form more than the sons of men:
Slik mange undret seg over deg (hans ansikt var så fordreid mer enn noen manns, og hans skikkelse mer enn menneskesønnene),
Som mange ble forbløffet over deg, så ødelagt var hans utseende av mennesker, og hans form av menneskesønner.
Som mange ble forundret over deg (hans utseende var så forandret mer enn noe menneske, og hans form mer enn menneskers barn),
Som folk var forundret over ham, og hans ansikt var ikke vakkert nok til å være ønsket; hans ansikt var så forandret av sykdom at det lignet ikke et menneskes, og hans skikkelse var ikke som menneskenes sønner.
Like as many were astonished at thee (his visage was so marred more than any man, and his form more than the sons of men),
Like as ye multitude shal wodre vpon him, because his face shalbe so deformed & not as a mans face, & his bewtie like no man:
As many were astonied at thee (his visage was so deformed of men, and his forme of the sonnes of men)
Lyke as the multitude shall wonder vpon hym, because his face shalbe so defourmed and not as mans face, his beautie like no man:
As many were astonied at thee; his visage was so marred more than any man, and his form more than the sons of men:
Like as many were astonished at you (his visage was so marred more than any man, and his form more than the sons of men),
As astonished at thee have been many, (So marred by man his appearance, And his form by sons of men.)
Like as many were astonished at thee (his visage was so marred more than any man, and his form more than the sons of men),
Like as many were astonished at thee (his visage was so marred more than any man, and his form more than the sons of men),
As peoples were surprised at him, And his face was not beautiful, so as to be desired: his face was so changed by disease as to be unlike that of a man, and his form was no longer that of the sons of men.
Like as many were astonished at you (his appearance was marred more than any man, and his form more than the sons of men),
(just as many were horrified by the sight of you) he was so disfigured he no longer looked like a man; his form was so marred he no longer looked human–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Slik skal han rense mange folkeslag; konger skal lukke munnen på grunn av ham. For det som ikke ble fortalt dem, har de sett, og det de ikke har hørt, har de forstått.
13Se, min tjener skal handle klokt, han skal opphøyes og heves og bli svært høy.
1Hvem trodde på det vi har hørt, og for hvem har Herrens kraft blitt åpenbart?
2For han vokste opp som en ung plante foran ham, som en rot fra tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet eller prakt; da vi så ham var det ingenting ved hans utseende som tiltalte oss.
3Han var foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi regnet ham for intet.
4Sannelig, han tok våre sykdommer på seg og bar våre smerter; likevel regnet vi ham som plaget, slått av Gud og gjort elendig.
5Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi blitt helbredet.
6Vi gikk oss alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei; men Herren lot all vår skyld ramme ham.
7Han ble pint, men han åpnet ikke sin munn; som et lam som blir ført til slakt, og som en sau som tier når den klippes, så åpnet han ikke munnen.
8Han ble arrestert og dømt og fikk ingen rettferdighet. Hvem i hans slekt tenkte på at han ble utryddet fra de levendes land, straffet for mitt folks overtredelser?
9Hans grav ble hos de ugudelige, og hos en rik mann i hans død; selv om han ikke hadde gjort noe vold, og det ikke var svik i hans munn.
10Men det var Herrens vilje å knuse ham med lidelse. Når hans liv er gitt som et skyldoffer, skal han se sin ætt og få forlenget sine dager; Herrens vilje skal lykkes gjennom hans hånd.
11Etter å ha kjent lidelse, skal han se det og bli tilfreds; gjennom sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han bærer deres misgjerninger.
12Derfor vil jeg gi ham en del blant de store, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synder og gikk i forbønn for overtredere.
6Jeg gav min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til dem som rykket meg i håret; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for hån og spytt.
7For Herren vil hjelpe meg, derfor blir jeg ikke skamfull. Derfor gjør jeg mitt ansikt hardt som flint, for jeg vet at jeg ikke blir til skamme.
17for at det skulle bli oppfylt som var talt gjennom profeten Jesaja, som sier:
18Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede som min sjel har behag i. Jeg vil gi ham min Ånd, og han skal forkynne rett for hedningene.
19Han skal ikke strides eller rope, og ingen skal høre hans røst i gatene.
32Stedet i skriften han leste var dette: 'Han ble ført som en sau til slakting, og som et lam er stum foran den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn.'
33I hans fornedrelse ble hans dom fullført. Hvem kan fortelle om hans etterkommere? For hans liv er tatt bort fra jorden.
1Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som min sjel gleder seg over; jeg har gitt ham min Ånd, han skal sørge for at rettferdighet kommer til folkeslagene.
2Han skal ikke rope eller heve stemmen, og han skal ikke la sin stemme høres på gaten.
16De som ser deg, skal stirre på deg, de skal betrakte deg og si: "Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som riket fikk til å skjelve?
32Han skal overgis til hedningene, bli hånet, mishandlet og spyttet på;
65Noen begynte å spytte på ham, dekke til ansiktet hans, slå ham med knyttnevene og si til ham: Spå oss! Også vaktene slo ham i ansiktet.
41Dette sa Jesaja fordi han så hans herlighet og talte om ham.
35Alle kystlandet skammer seg over deg; deres konger er forferdet, deres ansikter er fortvilet.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, du er den jeg vil vise min herlighet gjennom.
6Han sa: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre tilbake restene av Israel. Jeg har satt deg til å være hedningenes lys, for at min frelse skal nå til jordens ende.
7Så sier Herren, Israels gjenløser, hans hellige, til den foraktede sjelen, til den som folket avskyr, til undertrykkernes tjener: Konger skal se og reise seg, fyrster skal bøye seg ned for Herrens skyld, han som er trofast, Israels hellige, som har utvalgt deg.
4Så sendte han enda en tjener til dem, og ham slo de i hodet med stein og ydmyket ham.
64De dekket ansiktet hans til, slo ham og spurte: Gjett hvem som slo deg!
14Se, mine tjenere skal synge av hjertens lyst, men dere skal skrike av hjertesmerte og hulke av nedbrutt ånd.
10Herren har avkledd sin hellige arm for alle folkeslags øyne, og alle jordens ender skal se vår Guds frelse.
7Men jeg er en orm, ikke en mann, hånet av mennesker og foraktet av folket.
7men tømte seg selv ved å ta form av en tjener, og ble lik mennesker.
18Dere døve, hør! Se dere blinde, slik at dere kan se!
19Hvem er blind utenom min tjener, eller så døv som budbæreren jeg sendte? Hvem er så blind som min fullkomne tjener?
20Du ser mange ting, men legger dem ikke merke til; selv om du åpner ørene, hører du likevel ikke.
6Og hvis noen spør ham: Hva er disse sårene i hendene dine? da skal han si: Det er sårene som jeg fikk i vennenes hus.
6Folkene skal skjelve ved deres syn; alle ansikter skal blekne.
38for at profeten Jesajas ord skulle bli oppfylt, det han har sagt: Herre, hvem har trodd vårt budskap, og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart?
5For se, kongene samlet seg, de dro fram sammen.
15I stedet for å være forlatt og hatet, uten noen som går gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, til glede fra slekt til slekt.
7Må de som håper på deg, Herre Gud, ikke bli skuffet på grunn av meg. Må de som søker deg, Israels Gud, ikke bli til spott på grunn av meg.
15Du gjør oss til et ordspråk blant folkene, så de rister på hodet blant nasjonene.
2Hvorfor er det rødt på klærne dine, og hvorfor ser klærne dine ut som om du har trampet i en vinpresse?
16Han så at det ikke var noe menneske, han ble forundret over at det ikke var noen som gransket; derfor frelste hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
19Men du er kastet bort fra graven din, som en skamfull gren, som klærne til de dreptes, de som ble gjennomboret med sverd og havnet på hulens steiner, lik en nedtråkket død kropp.