Jeremia 15:8
Enkene deres er flere enn sanden ved havet. Midt på dagen sender jeg en ung kriger mot dem. Over moren lar jeg ham haste frem, byen skal være full av redsel.
Enkene deres er flere enn sanden ved havet. Midt på dagen sender jeg en ung kriger mot dem. Over moren lar jeg ham haste frem, byen skal være full av redsel.
Deres enker er blitt flere for meg enn havets sand. Mot moren til de unge mennene har jeg latt en plyndrer komme over dem midt på dagen. Jeg lot ham plutselig falle over den, og brakte redsel over byen.
Enkene deres er blitt flere for meg enn havets sand. Jeg førte over dem, over mor til den unge mannen, en ødelegger midt på dagen. Jeg lot brått angst og skrekk falle over henne.
Deres enker ble mange for meg, flere enn havets sand. Jeg lot en ødelegger komme over mor til en ung mann midt på dagen; jeg lot plutselig skrekk og redsel falle over henne og byen.
Deres enker ble mange for meg, flere enn sanden ved havet. Jeg sender ødeleggeren over dem midt på dagen, over moren til de unge mennene. Jeg bringer plutselig nød og frykt over henne.
Deres enker har jeg gjort flere enn havets sand, og jeg har ført over dem, mot mødrene til de unge mennene, en røver ved middagstid. Jeg har latt ham falle plutselig over byen og bringe redsler.
Deres enker er blitt flere for meg enn sanden ved havet; jeg har sendt en ødelegger mot dem, rettet mot mødrene til de unge mennene midt på dagen; jeg har latt ham falle over dem plutselig, og frykt har grepet byen.
Deres enker har blitt mange foran meg, mer enn havets sand. Jeg har brakt en ødelegger mot dem ved middagstid, mot moren til de unge menn. På en plutselig måte kastet jeg en by over dem med skrekk.
Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet: Jeg har ført over dem en bøddel mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: Jeg har fått ham til å falle over det brått, og redsel over byen.
Deres enker er for meg blitt tallrike, mer enn sanden ved havet. Jeg har sendt et ødeleggende angrep, midt på dagen, mot den unge mannens mor; jeg har latt det ramme dem brått og sendt redsler over helebyen.
Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet: Jeg har ført over dem en bøddel mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: Jeg har fått ham til å falle over det brått, og redsel over byen.
Deres enker har blitt flere enn sanden ved havet. Jeg har sendt mot dem en ødelegger ved høylys dag. På en gang har jeg latt terror ramme dem.
Their widows have increased to Me more than the sand of the seas. I have brought against them a destroyer at noon, and I have caused anguish and terror to fall upon the city suddenly.
Enker har jeg gjort tallrike for dem, mer enn havets sand. Jeg har ført mot dem en inntrenger ved middagstid over sørgende mødre, og jeg har latt skrekk og redsler falle over dem plutselig.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noonday: I have caused him to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Deres enker er blitt flere enn havets sand. Jeg har brakt en ødelegger mot dem ved middagstid; jeg har latt ham falle plutselig over dem og frykt over byen.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noon: I have caused him to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noonday: I have caused him to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet; jeg har ført over dem en ødelegger mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: jeg har utløst angst og redsel over dem plutselig.
Enker hos meg er flere enn havets sand. Jeg fører mot dem en ung mann som plager dem midt på dagen. Jeg lar plutselig vredens byrder falle på dem.
Deres enker er blitt flere for meg enn sanden ved havet; jeg har ført en ødelegger over dem mot moren til de unge mennene midt på dagen: Jeg har latt angst og uhyggelig frykt falle over henne plutselig.
Jeg har latt enker være i antall mer enn havets sand: jeg har sendt mot dem, mot moren og de unge menn, en som ødelegger ved middagstid, som får smerte og frykt til å komme over henne plutselig.
Their widows{H490} are increased{H6105} to me above the sand{H2344} of the seas;{H3220} I have brought{H935} upon them against the mother{H517} of the young men{H970} a destroyer{H7703} at noonday:{H6672} I have caused anguish{H6597} and terrors{H928} to fall{H5307} upon her suddenly.{H6597}
Their widows{H490} are increased{H6105}{(H8804)} to me above the sand{H2344} of the seas{H3220}: I have brought{H935}{(H8689)} upon them against the mother{H517} of the young men{H970} a spoiler{H7703}{(H8802)} at noonday{H6672}: I have caused him to fall{H5307}{(H8689)} upon it suddenly{H6597}, and terrors{H928} upon the city{H5892}.
I will make their wyddowes mo in nombre, then the sondes of the see. Vpon ye mothers of their children, I shal bringe a destroyer in the noone daye. Sodenly and vnawarres, shal I sende a feare vpon their cities.
Their widdowes are increased by mee aboue the sande of the sea: I haue brought vpon them, and against the assembly of the yong men a destroyer at noone day: I haue caused him to fal vpon them, and the citie suddenly, and speedily.
I haue made their widowes mo in number then the sandes of the sea, vpon the mothers of their children dyd I bryng a destroyer in the noone day: sodaynly and vnawares did I sende a feare vpon their cities.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noonday: I have caused [him] to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought on them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall on her suddenly.
Its widows have been more to Me than the sand of the seas, I brought in to them -- against the mother -- A young man -- a spoiler -- at noon. I caused to fall upon her suddenly, wrath and trouble.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought upon them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall upon her suddenly.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought upon them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall upon her suddenly.
I have let their widows be increased in number more than the sand of the seas: I have sent against them, against the mother and the young men, one who makes waste in the heat of the day, causing pain and fears to come on her suddenly.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought on them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall on her suddenly.
Their widows will become in my sight more numerous than the grains of sand on the seashores. At noontime I will bring a destroyer against the mothers of their young men. I will cause anguish and terror to fall suddenly upon them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Hun som fødte sju, svekkes, hun gir fra seg sin sjel; hennes sol går ned mens det ennå er dag, hun blir til skamme og ydmyket. Det som gjenstår av dem, vil jeg gi til sverdet for deres fienders ansikt, sier Herren.
7 Jeg vil kaste dem bort med en kasteskuffel ved landets porter; jeg har gjort folk i mitt land barnløse, men de har ikke vendt tilbake fra sine veier.
21 La derfor deres barn sulte, og la dem spres av sverdet; la deres kvinner bli barnløse og enker, la deres menn dø og deres unge menn bli slått ned i krigen.
16 Folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av sult og sverd, og det skal ikke være noen til å begrave dem - deres koner, sønner og døtre. Jeg vil helle ut deres ondskap over dem.
17 Du skal si dette til dem: «Mine øyne flommer over med tårer natt og dag uten stopp, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust med et stort slag, hennes sår er alvorlige.
24 Da blir min vrede opptent, og jeg skal slå dere med sverd; deres koner skal bli enker og deres barn farløse.
11 Jeg er fylt med Herrens vrede, jeg er lei av å holde igjen. Jeg vil heller utøse den over barna på gata og over de unges hemmelige samlinger, for både menn og kvinner, gamle og fulle av dager, skal bli fanget.
12 Deres hus skal overlates til andre, også marker og kvinner, for jeg vil strekke ut min hånd over landets innbyggere, sier Herren.
11 La dine farløse være hos meg, jeg vil la dem leve, og dine enker kan stole på meg.
30 Derfor skal dets unge menn falle i gatene, og alle dets soldater skal bli utslettet den dagen, sier Herren.
14 Jeg vil slå dem i stykker, den ene mot den andre, både fedre og barn sammen, sier Herren. Jeg vil ikke skåne, spare eller vise medfølelse når jeg ødelegger dem.
9 Du sendte enkene tomhendte bort, og de farløses armer ble knust.
20 Herre, se og legg merke til hvem du handler slik med; skulle kvinner spise sin frukt, barna de bærer i armene? Skulle prest og profet drepes i Herrens helligdom?
21 Ung og gammel lå på jorden i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du drepte på din vredes dag, du slaktet, du sparte ikke.
22 Du kalte som til en høytidsdag mine redsler over meg rundt omkring, og det var ingen som slapp unna eller ble tilbake på Herrens vredes dag; de jeg hadde bært i armene og oppdratt, dem har mine fiender ødelagt.
17 Jeg vil bringe nød over folket, og de skal gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren; deres blod skal bli utøst som støv, og deres kjøtt som skarn.
16 Jeg vil spre dem blant folk de eller deres fedre ikke kjente, og jeg vil sende sverdet etter dem til jeg får gjort en ende på dem.
46 Så sier Herren Gud: Når jeg kaller sammen en forsamling mot dem, skal de bli overlevert til kaos og plyndring.
19 Disse to ting har rammet deg; hvem skal ha medfølelse med deg? Ødeleggelse og ruin og sult og sverd; hvem skal trøste deg?
7 For jeg vil gjøre Judeas og Jerusalems planer til intet på dette sted og la dem falle for sverdet foran sine fiender, og i hendene på dem som står dem etter livet; og jeg vil gi de døde kroppene deres som føde til himmelens fugler og jordens dyr.
8 Jeg vil gjøre denne byen til et skrekkens sted og til hån; alle som går forbi, skal bli skremt og håne alle dens plager.
12 Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg frata dem barna, så det ikke skal bli en mann igjen. Ve dem når jeg vender meg bort fra dem!
25 Hennes profeter driver sammensvergelser midt blant henne, de er som en brølende løve som røver bytte; de fortærer sjeler, tar rikdom og dyrebare ting, og gjør enker mange midt blant henne.
64 Prestene falt for sverdet, og enkene deres gråt ikke.
6 De dreper enken og den fremmede, de myrder de farløse.
7 De foraktet far og mor i deg, de behandlet fremmede voldsomt midt i deg, de undertrykte faderløse og enker i deg.
2 For å hindre de fattige fra deres rett og røve de hjelpeløses rett blant mitt folk, slik at enker kan være deres bytte, og de kan plyndre de farløse.
10 Medfølende kvinners hender kokte sine egne barn; de ble deres mat i mitt folks nød.
16 Deres kogger er som en åpen grav, de er alle mektige.
17 De skal fortære høst og brød, som dine sønner og døtre skulle ha spist. De skal fortære sauene og oksene dine, vinstokkene og fikentrærne dine. De skal gjøre dine befestede byer, som du stoler på, øde med sverdet.
22 derfor sier Herren Allhærs Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverdet, deres sønner og døtre skal dø av hungersnød.
9 Dere driver kvinnene i mitt folk bort fra deres hjem fulle av glede; dere tar min pryd fra deres små barn for alltid.
16 Deres små barn vil bli knust foran deres øyne, deres hus vil bli plyndret og deres hustruer krenket.
17 Derfor kan ikke Herren glede seg over deres unge menn, eller ha barmhjertighet over deres farløse og enker. For alt er spottere og onde, og hver munn taler dårskap. Men hans vrede vender ikke tilbake, hans hånd er enda utrakt.
3 For slik sier Herren om de sønner og døtre som blir født på dette stedet, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som avler dem i dette landet:
6 Jeg utryddet folkeslagene, deres hjørner er ødelagt. Jeg ødela deres gater så ingen går gjennom dem; deres byer er øde, ingen mann er igjen, ingen bor der.
20 Men hør, dere kvinner, Herrens ord, og la ørene høre hans munns ord; lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin venninne i klagesang.
21 Døden har steget opp i våre vinduer, kommet inn i våre palasser, for å utrydde barna utendørs, de unge menn fra gatene.
15 For at hjerter skal smelte og mange falle, har jeg rettet sverdsodd mot alle deres porter; akk! Det er gjort for å glitre, klar til å å drepe.
26 Derfor skal dens unge menn falle på gatene, og alle krigsmennene skal utslettes på den samme dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
15 Herren har trampet under fot alle mine sterke menn midt i meg; han kalte sammen en forsamling over meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket vinpressen for jomfru, Juda datter.
17 Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skulle bli hans motstandere. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
3 Vi er blitt farløse, uten far, mødrene våre er som enker.
5 Hennes motstandere har blitt ledere, hennes fiender lever trygt, for Herren har sørget for henne på grunn av hennes mange synder. Hennes barn har blitt ført i fangenskap foran fienden.
1 Se, en dag kommer fra Herren, når ditt bytte skal deles i deg.
14 Derfor skal det komme et opprør blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt, som Salman ødela Bet-Arbel på krigens dag, da moren ble knust sammen med barna.
8 Gråt som en ung kvinne kledd i sekk, for sin ungdoms ektemann.
6 Døtrene hennes på marken skal bli drept med sverdet. Da skal de kjenne at jeg er Herren.»
15 Rop mot det fra alle kanter, det har overgitt seg, grunnvollene har falt, murene er revet ned; for dette er Herrens hevn. Hevn dere på det, som det har gjort, gjør det mot det.
11 Mine øyne svant av for mye gråt, mine innvoller rørte seg, min lever ble utøst på jorden over ødeleggelsen av mitt folks datter, da de små barna svant hen på byens gater.