Jeremia 22:23
Du som bor på Libanon, som bygger rede i sedrene, hvordan skal du be om nåde når smerte kommer over deg, som for en fødende kvinne?
Du som bor på Libanon, som bygger rede i sedrene, hvordan skal du be om nåde når smerte kommer over deg, som for en fødende kvinne?
Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor ynkelig skal du ikke være når veene kommer over deg, smerte som hos en fødende kvinne!
Du som bor i Libanon, som har redet ditt blant sedrene – hvor ynkelig du skal være når veer kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!
Du som bor på Libanon og har ditt rede i sedrene – hvor du skal stønne når smertene kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!
Du som bor på Libanon og bygger rede blant sedertreene, hvordan skal du skrike når veene kommer over deg, smertene som rammer en fødende kvinne.
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor vil du ynkes når fødselssmerter kommer over deg, smerter som hos en kvinne i fødsel!
O innbygger av Libanon, som gjør ditt rede i sedertre, hvor tragisk skal det ikke bli når fødselsriene kommer over deg!
Du som bor på Libanon, som bygger reir blant sedrene; hvordan skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødselsveer?
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, smerten som en fødende kvinne?
You who live in Lebanon, nestled among the cedars, how you will groan when pains come upon you, anguish like that of a woman in labor!
Å, du som bor i Libanon og bygger redet ditt i sedertrærne – hvor ynkelig du vil være når smerter rammer deg, som smerten ved en kvinnes fødsel!
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, smerten som en fødende kvinne?
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødsels veer over en fødende kvinne!
Du som bor på Libanon, som bygger ditt rede i sedertrær, hvor ynkelig vil du ikke sukke når smertene kommer over deg, veer som hos en fødende kvinne!
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how gracious shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, de smertene som en kvinne i fødsel!
O inhabitant of Lebanon, who makes your nest in the cedars, how gracious shall you be when pangs come upon you, the pain as of a woman in labor!
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how gracious shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
Innbygger i Libanon, som bygger ditt rede blant sederne, hvor stor din nød skal være når fødselssmerter kommer over deg, smerten som hos en fødende kvinne!
Du som bor i Libanon og bygger ditt rede blant sedertrær, hvor hyggelig var du når smerter kommer over deg, smerter som hos en fødende kvinne.
Du som bor i Libanon, som bygger rede blant sedertre, hvor skal du bli å beklage deg når smerter kommer over deg, som smerten ved en kvinne i fødsel!
Å du som bor i Libanon, lager boligen din blant sedrene, hvor sterkt du skal bli barmhjertig når smerten kommer over deg, som på en kvinne i fødsel!
O inhabitant{H3427} of Lebanon,{H3844} that makest thy nest{H7077} in the cedars,{H730} how greatly to be pitied{H2603} shalt thou be when pangs{H2256} come{H935} upon thee, the pain{H2427} as of a woman in travail!{H3205}
O inhabitant{H3427}{(H8802)} of Lebanon{H3844}, that makest thy nest{H7077}{(H8794)} in the cedars{H730}, how gracious{H2603}{(H8738)} shalt thou be when pangs{H2256} come{H935}{(H8800)} upon thee, the pain{H2427} as of a woman in travail{H3205}{(H8802)}!
thou that dwellest vpon Libanus, ad makest thy nest in the Cedre trees. O how greate shal yi mournynge be, when thy sorowes come vpon the, as a woman trauelinge with childe?
Thou that dwellest in Lebanon, and makest thy nest in the cedars, howe beautiful shalt thou be when sorowes come vpon thee, as the sorowe of a woman in trauaile?
Thou that dwellest vpon Libanus, and makest thy nest in the Cedar trees, O howe litle shalt thou be regarded when thy sorowe and panges come vppon thee, as vpon a woman trauayling with chylde?
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how gracious shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
Inhabitant of Lebanon, who makes your nest in the cedars, how greatly to be pitied shall you be when pangs come on you, the pain as of a woman in travail!
O dweller in Lebanon, making a nest among cedars, How gracious hast thou been when pangs come to thee, Pain -- as of a travailing woman.
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how greatly to be pitied shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how greatly to be pitied shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
O you who are living in Lebanon, making your living-place in the cedars, how greatly to be pitied will you be when pains come on you, as on a woman in childbirth!
Inhabitant of Lebanon, who makes your nest in the cedars, how greatly to be pitied you will be when pangs come on you, the pain as of a woman in travail!
You may feel as secure as a bird nesting in the cedars of Lebanon. But oh how you will groan when the pains of judgment come on you. They will be like those of a woman giving birth to a baby.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Hvorfor skriker du høyt nå? Er det ingen konge hos deg? Har din rådgiver gått bort, siden smerte har grepet deg som en kvinne i fødsel?
10 Lid smerte og rop, Sions datter, som en kvinne i fødsel! For nå skal du dra ut av byen og bo på marken, og komme til Babel. Der skal du bli frelst, der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
20 Løft deres øyne og se dem som kommer fra nord. Hvor er flokken som ble gitt deg, dine vakre får?
21 Hva vil du si når han straffer deg? For du har selv lært dem å være herskere over deg. Kommer ikke smerter over deg som hos en fødende kvinne?
22 Og når du sier i ditt hjerte: Hvorfor møter disse tingene meg? På grunn av dine mange synder er dine klær revet opp, og hælene dine er avdekket.
22 Vinden skal føre bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap; da skal du bli skamfull og beskjemmet for all din ondskaps skyld.
24 Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, vil jeg trekke deg bort derfra.
17 Som en gravid kvinne nær fødsel, skriker i smerte, slik var vi for ditt åsyn, Herre.
18 Vi unnfanget, vi var i smerte, men vi fødte kun vind. Vi fremmet ingen redning for landet, og verdens innbyggere falt ikke.
31 For jeg hører en røst som av en kvinne i fødselsnød, en smerte som hos en førsteføderske, Sions datters røst; hun sukker og løfter sine hender: Ve meg nå! Min sjel er trett av de morderne.
3 Derfor er mine innvoller fulle av angst, smerter har tatt meg, som fødselssmerter; Jeg vred meg over å høre det, jeg ble forferdet ved å se det.
19 Disse to ting har rammet deg; hvem skal ha medfølelse med deg? Ødeleggelse og ruin og sult og sverd; hvem skal trøste deg?
43 Kongen av Babylon har hørt deres rykte, og hendene hans synker, han er fylt med angst og smerte som en kvinne som skal føde.
6 For slik sa Herren om Judas konges hus: Du er som Gilead for meg, som toppen av Libanon; men likevel vil jeg gjøre deg til en ørken, til byer som ikke bebos.
7 For jeg vil sende ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal hugge ned dine utvalgte sedertrær og kaste dem på ilden.
6 Spør og se om en mann kan føde! Hvorfor ser jeg da alle menn holde hendene på hoftene som en fødende kvinne? Hvorfor er alle ansiktene blitt bleke?
7 Ve! For dette er en stor dag, det er ingen som den; det er en tid med nød for Jakob, men han skal bli frelst fra det.
26 Byens porter skal sørge og stønne, og hun som er tom for stolthet, skal sitte på bakken.
15 Hvorfor roper du over din skade, over din uhelbredelige smerte? Jeg har gjort dette mot deg på grunn av dine mange misgjerninger og dine store synder.
1 Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
2 Klag, sypress, for sedertreet har falt, de majestetiske trær er ødelagt. Rop, Basans eiketrær, for den tette skogen har falt.
24 Vi har hørt ryktene, våre hender er maktesløse. Frykt har grepet oss, smerte som en kvinne som føder.
13 Fødselssmerter skal komme over ham; han er ikke en vis sønn, ellers ville han ikke ha ventet så lenge i fødestedet.
16 Din stolthet har bedratt deg, ja, ditt hjerte er hovmodig, du som bor i klippens kløfter og klamrer deg til høydene; om du bygger din rede høyt som ørnen, vil jeg kaste deg ned derfra, sier Herren.
11 Bli redde, dere som er så rolige! Bli urolige, dere hver og en som er så trygge! Kle av dere og dekk til hoftene!
12 De skal klage, de som har spebarn ved brystet, for de ønskede åkre og de fruktbare vintrærne.
22 Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus vil bli ført ut til kongen av Babylons fyrster, og de sier: Dine venner har forledet deg og seiret over deg. Dine føtter har sunket i sølen, og de har trukket seg tilbake.
8 De vil bli grepet av frykt, smerter og kvaler vil ta dem, de vil føle redsel som en fødende kvinne; de vil undres over hverandre, med ansikter som flammer.
24 Damaskus har mistet motet, den har vendt seg for å flykte, og redsel har grepet den. Angst og smerter har fanget den som en fødende kvinne.
20 Herre, se og legg merke til hvem du handler slik med; skulle kvinner spise sin frukt, barna de bærer i armene? Skulle prest og profet drepes i Herrens helligdom?
20 Men hør, dere kvinner, Herrens ord, og la ørene høre hans munns ord; lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin venninne i klagesang.
17 Se, Herren skal kaste deg ut, som en kraftfull mann kaster noen, og fullstendig dekke over deg.
23 Ve de som venter barn eller ammer i de dager; det skal være stor nød på jorden og vrede over dette folket.
13 Hva skal jeg si for å vitne for deg, hvordan kan jeg sammenligne deg, Jerusalems datter? Hva skal jeg sidestille deg med for å trøste deg, du jomfru, Zions datter? For din ødeleggelse er stor som havet, hvem kan helbrede deg?
20 Gå opp på Libanon og rop, løft din stemme i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
22 Se, han stiger opp som en ørn og sprer sine vinger over Bosra. Og på den dag skal de tapre i Edom ha hjerter som en kvinne i fødselsveer.
10 Rov sølv, rov gull, for det finnes ingen ende på skatter, mengden av all herlig prakt.
9 Hun som fødte sju, svekkes, hun gir fra seg sin sjel; hennes sol går ned mens det ennå er dag, hun blir til skamme og ydmyket. Det som gjenstår av dem, vil jeg gi til sverdet for deres fienders ansikt, sier Herren.
3 Juda er bortført på grunn av elendighet og tung trelldom. Hun bor blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen på trange steder.
12 Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du voldtatte jomfru, Sidons datter! Dra til Kittim, gjør deg rede, men selv der skal du ikke finne hvile.
57 sin etterbyrd som kommer ut mellom hennes ben, og barna hun føder, fordi hun skal spise dem i hemmelighet i beleiringens trengsel som fienden har lagt på deg i dine byer.
5 Som det gikk ryktet om Egypt, vil man bli redd når man hører om Tyrus.
15 Dette er den gledesfylte byen, som bodde trygt og sa i sitt hjerte: 'Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan er den blitt til en skremmelse, et hvilested for ville dyr? Alle som går forbi den skal hvesse tenner og vifte med hånden.
5 For hvem skal ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem skal vise omsorg for deg? Hvem skal snu seg for å spørre hvordan det går med deg?
8 Derfor må jeg sørge og klage, jeg må gå bar og naken. Jeg må klage som sjakalene og sørge som strutsene.
16 Men de som har unnsluppet, skal flykte, og de skal være som duer i dalene, alle som kurrer: hver på grunn av sin misgjerning.
32 De skal ta opp en klagesang over deg og sørge: Hvem var som Tyros, som er blitt tapt midt ute på havet?
26 Å, mitt folks datter! Kle deg i sekk og rull deg i asken, sør som om for en eneste sønn, en uutholdelig klage, for ødeleggeren kommer raskt over oss.
17 De skal stemme i en klagesang over deg og si: ‘Hvordan har du gått til grunne, du hedrede by, du som var mektig på havet, både du og dine innbyggere, som spredte frykt hos alle som bodde der.’
1 Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var storslått blant nasjonene, en dronning blant provinser, er nå slavinne.