Dommerne 6:14
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra midianittene; har jeg ikke sendt deg?
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra midianittene; har jeg ikke sendt deg?
Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, så skal du frelse Israel fra Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
Da vendte Herren seg mot ham og sa: 'Gå med denne din kraft og frels Israel fra Midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?'
Herren så på ham og sa: Gå i denne din kraft, og du skal redde Israel fra midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
Og Herren så på ham og sa: Gå med denne din kraft, og du skal redde Israel fra midianittenes hånd; har jeg ikke sendt deg?
Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i denne din styrke, og frels Israel fra Midianittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
Herren så på ham og sa: ‘Gå med den styrken du har, og du skal redde Israel fra midjanittenes hender. Har jeg ikke sendt deg?’
Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
Herren ventet seg mot ham og sa: «Gå i denne din kraft, og frels Israel fra midjanittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
The Lord turned to him and said, 'Go in the strength you have and save Israel from the hand of Midian. Am I not sending you?'
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i denne din kraft og frels Israel fra midjanittenes makt. Har ikke jeg sendt deg?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this thy might, and thou shalt save Israel from the hand of the Midianites: have not I sent thee?
Og Herren så på ham og sa: Gå i denne din styrke, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this your might, and you shall save Israel from the hand of the Midianites. Have I not sent you?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this thy might, and thou shalt save Israel from the hand of the Midianites: have not I sent thee?
Herren vendte seg mot ham og sa: Gå i denne din styrke og redd Israel fra midjanittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?
Herren vendte seg til ham og sa: ‘Gå med denne styrken din, og frels Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?’
Herren vendte seg til ham og sa: Gå med denne din styrke og frels Israel fra Midians hånd. Har ikke jeg sendt deg?
Og Herren vendte seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra Midian: har jeg ikke sendt deg?
And Jehovah{H3068} looked{H6437} upon him, and said,{H559} Go{H3212} in this thy might,{H3581} and save{H3467} Israel{H3478} from the hand{H3709} of Midian:{H4080} have not I sent{H7971} thee?
And the LORD{H3068} looked{H6437}{(H8799)} upon him, and said{H559}{(H8799)}, Go{H3212}{(H8798)} in this thy might{H3581}, and thou shalt save{H3467}{(H8689)} Israel{H3478} from the hand{H3709} of the Midianites{H4080}: have not I sent{H7971}{(H8804)} thee?
The LORDE turned him vnto him, & sayde: Go thy waye in this thy strength, thou shalt delyuer Israel out of the hande of ye Madianites. I haue sent the.
And the Lord looked vpon him, & sayd, Goe in this thy might, and thou shalt saue Israel out of the handes of the Midianites: haue not I sent thee?
And the Lord loked vpon him, and sayde: Go hence in this thy might, and thou shalt deliuer Israel out of the handes of the Madianites: Haue not I sent thee?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this thy might, and thou shalt save Israel from the hand of the Midianites: have not I sent thee?
Yahweh looked at him, and said, Go in this your might, and save Israel from the hand of Midian: have not I sent you?
And Jehovah turneth unto him and saith, `Go in this -- thy power; and thou hast saved Israel out of the hand of Midian -- have not I sent thee.'
And Jehovah looked upon him, and said, Go in this thy might, and save Israel from the hand of Midian: have not I sent thee?
And Jehovah looked upon him, and said, Go in this thy might, and save Israel from the hand of Midian: have not I sent thee?
And the Lord, turning to him, said, Go in the strength you have and be Israel's saviour from Midian: have I not sent you?
Yahweh looked at him, and said, "Go in this your might, and save Israel from the hand of Midian. Haven't I sent you?"
Then the LORD himself turned to him and said,“You have the strength. Deliver Israel from the power of the Midianites! Have I not sent you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Han svarte: Kunst meg, Herre! Hvordan kan jeg redde Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
16 Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
17 Gideon sa: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
18 Ikke dra herfra før jeg kommer tilbake og legger frem min gave for deg. Og han sa: Jeg vil bli her til du kommer tilbake.
10 Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud, dere skal ikke frykte amorittenes guder i det landet dere bor; men dere har ikke vært lydige mot min røst.
11 Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra som tilhørte Joas, abi-esritten, mens Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å gjemme det fra midianittene.
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du modige kriger!
13 Gideon svarte: Kunst meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underverk som våre fedre fortalte oss om, og sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
33 Midianittene, amalekittene og folkene fra øst samlet seg, krysset over og satte leir i Jisreeldalen.
34 Herrens ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten. Da ble abiesritt-folket samlet bak ham.
35 Han sendte budbringere rundt i Manasse, og de ble også samlet bak ham. Han sendte bud til Aser, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.
36 Gideon sa til Gud: Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37 så legger jeg et ullskinn på treskeplassen. Om det kun er dugg på ullskinnet og tørt på alle bakken, vil jeg vite at du skal frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
1 Jerubbaal, som også er kjent som Gideon, stod opp tidlig sammen med folket som fulgte ham. De slo leir ved kilden Harod, mens midianittenes leir lå nord for dem, bak åsen hvor man holder vakt, i dalen.
2 Herren sa til Gideon: De folk du har med deg, er for mange til at jeg kan gi midianittene i deres hender. Israel må ikke skryte av seg selv mot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
3 Rop nå ut til folket og si: 'Hvem er redd og skjelver av frykt?' Han kan vende tilbake og dra hjem fra Gilead-fjellet. Da trakk 22 000 av folket seg tilbake, mens 10 000 ble igjen.
4 Herren sa til Gideon: Det er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg teste dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, skal gå, men den jeg sier skal ikke gå med deg, skal ikke dra.
14 Hans venn svarte: Dette er ikke annet enn Gideons sverd, sønn av Joas, en israelitt. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
15 Da Gideon hørte drømmefortellingen og dens tolkning, tilba han. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp, for Herren har gitt midianittenes leir i våre hender.
7 Herren sa til Gideon: Med de 300 mennene som drakk fra hendene, vil jeg frelse dere og overgi midianittene i dine hender. La alle de andre dra hjem.
8 Folket tok med seg proviant og trompeter, men alle de andre israelittene lot han dra hjem, hver til sitt telt, mens han beholdt de 300 mennene hos seg. Midianittenes leir lå under ham i dalen.
9 Den natten sa Herren til ham: Stå opp og gå ned i leiren, for jeg har gitt den i dine hender.
22 Da Gideon forsto at det var Herrens engel, ropte han: akk, Herre min Gud! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!
23 Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.
17 Han sa til dem: Se på meg, og slik skal dere gjøre. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør.
18 Når jeg og alle som er med meg blåser i trompetene, skal dere også blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: 'Herrens og Gideons sverd!'
22 Israelittene sa til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittene.
23 Gideon svarte: Jeg skal ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.
3 Gud ga midianitthøvdingene Oreb og Seeb i deres hender. Hva har jeg gjort i forhold til dere? Da han sa dette, roet deres sinne seg.
4 Da Gideon kom til Jordan, krysset han over med de tre hundre mennene som var med ham, utslitte, men i forfølgelse av fienden.
11 Og hør hva de sier. Etterpå vil hendene dine bli styrket, så du kan dra ned til leiren. Da gikk Gideon og Pura ned til utkanten av de væpnede styrkene som var i leiren.
12 Gå nå, jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
13 Moses sa: Å, Herre! Send noen andre, den du finner passende.
7 Herren sa til meg: Si ikke: Jeg er ung; for du skal gå til alle jeg sender deg til, og du skal si alt jeg befaler deg.
17 da min far kjempet for deres skyld og risikerte sitt eget liv for å befri dere fra midianittenes hånd;
27 Gideon tok ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og folkene i byen, gjorde han det om natten.
24 Gideon sendte bud ut på hele Efraims fjellområde og sa: Kom ned mot midianittene og ta kontroll over vannene fram til Bet-Bara og Jordan. Da ble alle menn fra Efraim kalt sammen, og de tok kontroll over vannene fram til Bet-Bara og Jordan.
2 Herren svarte: Juda skal dra opp først. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.
7 Da israelittene ropte til Herren på grunn av midianittene,
8 sendte Herren en profet til dem, og han sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og reddet dere fra slavehuset.
2 Hevn israelittene mot midianittene; etterpå skal du bli samlet til ditt folk.
7 Når disse tegn skjer for deg, gjør hva du finner for hånden, for Gud er med deg.
20 Deretter sa han til Jeter, den førstefødte sønnen sin: Stå opp og drep dem. Men gutten trakk ikke sverdet, for han fryktet, da han var ung.
42 Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og kjempe, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått av deres fiender.
3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?
6 Jonathan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne, kanskje Herren vil handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
11 Herren svarte israelittene: Har ikke egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne undertrykt dere?
8 Og jeg hørte Herrens røst som sa: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg.
25 Samme natt sa Herren til ham: Ta den andre oksen av din fars flokk, og en syv år gammel okse. Riv ned Ba’als alter som tilhører din far, og hugg ned Asera-pålen ved siden av det.
10 Så dra nå; jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt."