Romerbrevet 15:25
Men nå reiser jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå reiser jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå reiser jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå reiser jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå reiser jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå går jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå reiser jeg til Jerusalem for å tjenestegjøre for de hellige der.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige der.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige der.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Now, however, I am on my way to Jerusalem in the service of the Lord’s people there.
Akkurat nå er jeg på vei til Jerusalem for å tjene de hellige.
But now I go unto Jerusalem to minister unto the saints.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige der.
But now I am going to Jerusalem to minister to the saints.
But now I go unto Jerusalem to minister unto the saints.
Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
Men nå skal jeg til Jerusalem for å tjene de hellige der.
Men nå er jeg på vei til Jerusalem for å tjene de hellige.
men nå drar jeg til Jerusalem for å bringe hjelp til de hellige.
but now, I [say], I go unto Jerusalem, ministering unto the saints.
Now go I vnto Ierusalem and minister vnto the saynctes.
But now go I to Ierusalem, to mynister vnto the sayntes.
But now go I to Hierusalem, to minister vnto the Saints.
But nowe go I vnto Hierusalem, to minister vnto the saintes.
But now I go unto Jerusalem to minister unto the saints.
But now, I say, I am going to Jerusalem, serving the saints.
And, now, I go on to Jerusalem, ministering to the saints;
but now, I `say', I go unto Jerusalem, ministering unto the saints.
but now, I [say], I go unto Jerusalem, ministering unto the saints.
But now I go to Jerusalem, taking help for the saints.
But now, I say, I am going to Jerusalem, serving the saints.
But now I go to Jerusalem to minister to the saints.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Derfor har jeg også mange ganger blitt hindret i å komme til dere.
23Men nå, når jeg ikke lenger har noen oppgave i disse områdene, og i mange år har hatt lengsel etter å komme til dere,
24håper jeg å besøke dere på vei til Spania, for jeg håper å se dere når jeg reiser gjennom, og bli hjulpet på vei av dere, når jeg først har hatt litt tid sammen med dere.
26For Makedonia og Akaia har bestemt seg for å gjøre en innsats for de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27De har bestemt seg for dette og er også skyldige dem dette. For hvis hedningene har fått del i deres åndelige goder, så er de også forpliktet til å tjene dem i det materielle,
28Når jeg har fullført dette og har overlevert innsamlingen på en forsvarlig måte, vil jeg dra derfra gjennom dere til Spania.
29Og jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg komme med Kristi evangeliums velsignelses fylde.
30Men jeg ber dere, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet, at dere kjemper med meg i bønn for meg til Gud,
31at jeg må bli befridd fra de vantro i Judea, og at min tjeneste i Jerusalem må bli godt mottatt av de hellige;
32slik at jeg kan komme til dere med glede etter Guds vilje og bli fornyet sammen med dere.
22Og nå drar jeg, tvunget av Ånden, til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der.
23Den hellige Ånd har vitnet i hver by og sagt at lenker og trengsler venter meg.
15Og i tillit til dette ønsket jeg tidligere å komme til dere, for at dere skulle få en velgjørenhet for andre gang;
16og jeg ville dra gjennom dere til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, og bli fulgt av dere til Judea.
3Når jeg kommer, vil jeg sende dem dere har valgt til å bringe gaven deres til Jerusalem, sammen med brev.
4Hvis det er behov for det, vil jeg også reise sammen med dem.
5Jeg vil komme til dere når jeg har reist gjennom Makedonia – for jeg reiser gjennom Makedonia.
6Jeg vil kanskje bli en tid hos dere eller til og med over vinteren, slik at dere kan følge meg på veien videre dit jeg skal.
7Jeg ønsker ikke bare å se dere i forbifarten nå, men jeg håper å være hos dere en stund, hvis Herren tillater det.
8Jeg vil bli i Efesos til pinse.
15Likevel har jeg, brødre, skrevet en del frimodig til dere, som den som minner dere på, i kraft av den nåden Gud har gitt meg,
16for å være Kristi Jesu tjener blant hedningene, og forvalte Guds evangelium, slik at hedningenes offer må bli godtatt, helliget ved Den Hellige Ånd.
17Derfor har jeg ros i Kristus Jesus i min tjeneste for Gud.
21Etter at alt dette hadde hendt, bestemte Paulus i Ånden at han skulle reise gjennom Makedonia og Akaia og gå til Jerusalem. Han sa: «Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.»
15Etter de dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem.
1For jeg trenger ikke å skrive til dere om hjelpen til de hellige;
25Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har vandret blant og forkynt Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
10alltid med bønn om at jeg en gang i Guds vilje kan få lykkes i å komme til dere;
11for jeg lengter etter å se dere, slik at jeg kan gi dere noen åndelige gaver til å styrke dere,
19ved tegn og undergjerningers kraft, ved Guds ånds kraft, så jeg fra Jerusalem og rundt omkring helt til Illyria har forkynt Kristi evangelium i sin helhet;
25hvis tjener jeg er blitt i henhold til oppdraget fra Gud, som er gitt til meg for dere, for å fullføre Guds ord.
15Således er jeg, for min del, ivrig etter å forkynne evangeliet også for dere som er i Roma.
13Men Paulus svarte: «Hva gjør dere, hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
27Da han ønsket å dra til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene om at de skulle ta imot ham; og da han kom dit, var han til stor hjelp for de troende, ved Guds nåde.
15Men Herren sa til ham: Gå, for han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels barn.
28Da han hadde sagt dette, fortsatte han opp mot Jerusalem.
21Han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
17Etter mange år kom jeg for å gi almisser til mitt folk og bringe ofre,
17idet jeg frir deg fra folket og hedningene, til hvem jeg nå sender deg,
36Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: 'La oss dra tilbake og besøke våre brødre i hver by vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan de har det.'
41Han reiste rundt i Syria og Kilikia og styrket menighetene.
22Han reiste gjennom byer og landsbyer og underviste, og var på vei mot Jerusalem.
2Da han hadde reist gjennom disse områdene og oppmuntret dem med mange ord, kom han til Hellas.
15Jeg vil gladelig bruke mine ressurser og også meg selv for deres sjelers skyld, selv om jeg, som elsker dere mer, blir elsket mindre.
21men tok avskjed og sa: "Jeg må nødvendigvis holde den kommende høytiden i Jerusalem; men jeg skal komme tilbake til dere om Gud vil." Så seilte han fra Efesos.
1Når det gjelder innsamlingen til de hellige, gjør som jeg har bestemt for menighetene i Galatia, skal også dere gjøre.
25Vi har da blitt enige om å velge noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære, Barnabas og Paulus,
26slik at deres ros kan øke i Kristus Jesus ved min tilstedeværelse hos dere igjen.
3Så, etter å ha blitt fulgt på vei av menigheten, reiste de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, og dette ga stor glede til alle de troende.
51Da tiden nærmet seg for at han skulle tas opp fra jorden, satte han ansiktet mot Jerusalem med fast beslutning.