Romerbrevet 9:16
Derfor står det ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud som viser nåde.
Derfor står det ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud som viser nåde.
Så kommer det altså ikke an på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser miskunn.
Altså beror det ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud som viser miskunn.
Altså beror det ikke på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser barmhjertighet.
Så er det altså ikke av den som vil, eller av den som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
Så er det ikke av den som vil, eller av den som løper, men av Guds barmhjertighet.
Så det er ikke av ham som vil, eller av ham som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
Så er det altså ikke av den som vil, eller av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
Så det kommer ikke an på den som vil, heller ikke på den som løper, men på Gud som viser miskunn.
Så det avhenger ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
Så det er ikke etter den som ønsker eller streber, men etter den Gud som viser barmhjertighet.
Det avhenger altså ikke av den som vil, eller den som løper, men av Gud som viser nåde.
Det avhenger altså ikke av den som vil, eller den som løper, men av Gud som viser nåde.
Så er det da ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
So then, it does not depend on human desire or effort but on God’s mercy.
Så er det da ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
So then it is not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that sheweth mercy.
Så er det altså ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
So then it is not of him who wills, nor of him who runs, but of God who shows mercy.
So then it is not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that sheweth mercy.
Så avhenger det ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
Så det avhenger altså ikke av den som vil eller den som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
Så står det ikke til den som vil, eller den som løper, men til Gud som viser barmhjertighet.
Det beror altså ikke på menneskers vilje eller anstrengelser, men på Guds miskunn.
So lieth it not then in a mans will or cunnynge but in ye mercye of god.
on who I haue compassion. So lyeth it not then in eny mans wyll or runnynge, but in the mercy of God.
So then it is not in him that willeth, nor in him that runneth, but in God that sheweth mercy.
So then it is not of the wyller, nor of the runner: but of the mercy of God.
So then [it is] not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that sheweth mercy.
So then it is not of him who wills, nor of him who runs, but of God who has mercy.
so, then -- not of him who is willing, nor of him who is running, but of God who is doing kindness:
So then it is not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that hath mercy.
So then it is not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that hath mercy.
So then, it is not by the desire or by the attempt of man, but by the mercy of God.
So then it is not of him who wills, nor of him who runs, but of God who has mercy.
So then, it does not depend on human desire or exertion, but on God who shows mercy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11For før barna var født og hadde gjort verken godt eller ondt – for at Guds beslutning om utvelgelse skulle stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller –
12ble det sagt til henne: «Den eldste skal tjene den yngste.»
13Som det står skrevet: «Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.»
14Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Aldeles ikke!
15For han sier til Moses: «Jeg vil være barmhjertig mot den jeg er barmhjertig mot, og vise nåde mot den jeg viser nåde mot.»
17For Skriften sier til farao: «Til dette har jeg reist deg opp, for at jeg kan vise min makt på deg, og for at mitt navn kan bli forkynt over hele jorden.»
18Så viser han nåde mot den han vil, og forherder den han vil.
19Da vil du si til meg: «Hvorfor klager han da enda? Hvem kan stå imot hans vilje?»
20Men, menneske! Hvem er du som taler mot Gud? Kan det formede si til den som formet det: «Hvorfor gjorde du meg slik?»
21Har ikke pottemakeren makt over leiren til å lage ett kar til ære og et annet til vanære av samme leirklump?
22Og hva om Gud, som ønsket å vise sin vrede og kunngjøre sin makt, med stor tålmodighet bar over med vredens kar, som var laget for ødeleggelse,
23og for å kunngjøre rikdommen av sin herlighet over barmhjertighetens kar, som han på forhånd hadde forberedt til herlighet,
24som også inkluderer oss, ikke bare fra jødene, men også fra hedningene?
5På samme måte er det også i denne tid en rest igjen, etter nådens utvelgelse.
6Er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger, for da ville nåden ikke lenger være nåde; men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
7Hva betyr dette? Israel har ikke oppnådd det de søker, men de utvalgte har oppnådd det; resten ble forherdet,
19Herren svarte: Jeg vil la all min godhet gå foran deg, og jeg vil uttale Herrens navn foran deg. Jeg er nådig mot den jeg er nådig mot, og jeg viser barmhjertighet mot den jeg viser barmhjertighet.
8For av nåde er dere frelst ved tro, og dette er ikke av dere selv; det er en Guds gave,
9ikke av gjerninger, for at ingen skal kunne rose seg.
29For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre.
30For på samme måte som dere tidligere var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,
31slik er også disse nå blitt ulydige, for at den barmhjertighet som er gitt til dere, også skal gi dem barmhjertighet.
32For Gud har innesluttet alle under ulydighet, for at han kunne vise barmhjertighet mot alle.
16Men nettopp derfor fant jeg barmhjertighet, for at Jesus Kristus skulle vise all tålmodighet på meg som den største, som et eksempel for dem som skulle tro på ham til evig liv.
9og at hedningene skal prise Gud for hans barmhjertighet, slik det er skrevet: "Derfor vil jeg bekjenne deg blant hedningene og synge lovsang til ditt navn."
5frelste han oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men etter sin barmhjertighet, gjennom badet til gjenfødelse og fornyelsen ved Den Hellige Ånd.
6Men det er ikke slik at Guds ord har slått feil; for ikke alle som stammer fra Israel er Israel,
4Men Gud, rik på barmhjertighet, elsket oss med sin store kjærlighet,
13For dommen er nådeløs mot den som ikke viser barmhjertighet. Men barmhjertighet triumferer over dommen.
12Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, slik at han ikke lyttet til dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
9Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre egne gjerninger, men etter sin egen plan og nåde som ble gitt til oss i Kristus Jesus før tidenes morgen.
5Han forutbestemte oss til å bli adoptert som Hans barn ved Jesus Kristus, etter sin viljes gode behag.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
10Dere som før ikke var et folk, men nå er Guds folk, som ikke hadde mottatt miskunn, men nå har fått miskunn.
13For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje.
30Og dem han på forhånd bestemte, kalte han også, og dem han kalte, rettferdiggjorde han også, og dem han rettferdiggjorde, herliggjorde han også.
31Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være imot oss?
33Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
12For hvis viljen er til stede, er enhver velbehagelig etter det han har, ikke etter det han ikke har.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaktet etter rettferdighet, har fått rettferdighet, nemlig den rettferdighet som er av troen.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn dem alle, ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
20Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
1Herren sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerter, så jeg kan gjøre mine tegn blant dem.
9Hva da? Har vi fortrinn? Absolutt ikke, for vi har allerede anklaget både jøder og grekere for å være under synden alle sammen,
9Herren hadde sagt til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine undere skal bli mange i Egypt.
32For selv om han sørger, vil han vise miskunn i sin store nåde.
13de er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
14men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, slik at din godhet ikke skulle være tvang, men frivillig.
15Men da det behaget Gud, som hadde utvalgt meg fra mors liv, og som kalte meg ved sin nåde,
6Hvorfor vil dere forherde hjertene deres, som egypterne og farao gjorde? Er det ikke slik at da han hadde vist sin makt mot dem, lot de folket gå, og de dro sin vei?