Romerbrevet 9:15

Modernisert Norsk Bibel 1866

For han sier til Moses: «Jeg vil være barmhjertig mot den jeg er barmhjertig mot, og vise nåde mot den jeg viser nåde mot.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 33:19 : 19 Herren svarte: Jeg vil la all min godhet gå foran deg, og jeg vil uttale Herrens navn foran deg. Jeg er nådig mot den jeg er nådig mot, og jeg viser barmhjertighet mot den jeg viser barmhjertighet.
  • Rom 9:16 : 16 Derfor står det ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud som viser nåde.
  • Rom 9:18-19 : 18 Så viser han nåde mot den han vil, og forherder den han vil. 19 Da vil du si til meg: «Hvorfor klager han da enda? Hvem kan stå imot hans vilje?»
  • 2 Mos 34:6-7 : 6 Herren gikk forbi foran ham og ropte: Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet og sannhet, 7 som bevarer kjærlighet mot tusen ledd, som tilgir synd og lovbrudd, men som ikke lar den skyldige slippe ustraffet, og straffer fedrenes synd på barna og barnebarna, til tredje og fjerde ledd.
  • Mika 7:18 : 18 Hvem er en Gud som du, som tilgir synd og overser overtredelse for dem som er igjen av hans arv? Du holder ikke fast på din vrede for alltid, for du har glede i nåde.
  • Jes 27:11 : 11 Når grenene tørker ut, skal de bli brutt av; kvinner skal komme og gjøre ild med dem. For det er ikke et forstandig folk, derfor skal han som skapte det, ikke ha medlidenhet med det, og han som formet det, skal ikke være nådig.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    16Derfor står det ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud som viser nåde.

    17For Skriften sier til farao: «Til dette har jeg reist deg opp, for at jeg kan vise min makt på deg, og for at mitt navn kan bli forkynt over hele jorden.»

    18Så viser han nåde mot den han vil, og forherder den han vil.

    19Da vil du si til meg: «Hvorfor klager han da enda? Hvem kan stå imot hans vilje?»

    20Men, menneske! Hvem er du som taler mot Gud? Kan det formede si til den som formet det: «Hvorfor gjorde du meg slik?»

    21Har ikke pottemakeren makt over leiren til å lage ett kar til ære og et annet til vanære av samme leirklump?

    22Og hva om Gud, som ønsket å vise sin vrede og kunngjøre sin makt, med stor tålmodighet bar over med vredens kar, som var laget for ødeleggelse,

    23og for å kunngjøre rikdommen av sin herlighet over barmhjertighetens kar, som han på forhånd hadde forberedt til herlighet,

    24som også inkluderer oss, ikke bare fra jødene, men også fra hedningene?

  • 19Herren svarte: Jeg vil la all min godhet gå foran deg, og jeg vil uttale Herrens navn foran deg. Jeg er nådig mot den jeg er nådig mot, og jeg viser barmhjertighet mot den jeg viser barmhjertighet.

  • 79%

    13Som det står skrevet: «Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.»

    14Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Aldeles ikke!

  • 73%

    29For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre.

    30For på samme måte som dere tidligere var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,

    31slik er også disse nå blitt ulydige, for at den barmhjertighet som er gitt til dere, også skal gi dem barmhjertighet.

    32For Gud har innesluttet alle under ulydighet, for at han kunne vise barmhjertighet mot alle.

  • 9og at hedningene skal prise Gud for hans barmhjertighet, slik det er skrevet: "Derfor vil jeg bekjenne deg blant hedningene og synge lovsang til ditt navn."

  • 13For dommen er nådeløs mot den som ikke viser barmhjertighet. Men barmhjertighet triumferer over dommen.

  • 1Herren sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerter, så jeg kan gjøre mine tegn blant dem.

  • 32For selv om han sørger, vil han vise miskunn i sin store nåde.

  • 17Herren sa til Moses: Jeg vil også gjøre dette du har bedt om, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.

  • 6Er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger, for da ville nåden ikke lenger være nåde; men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.

  • 11For før barna var født og hadde gjort verken godt eller ondt – for at Guds beslutning om utvelgelse skulle stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller –

  • 12Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, slik at han ikke lyttet til dem, slik Herren hadde sagt til Moses.

  • 18Hvem er en Gud som du, som tilgir synd og overser overtredelse for dem som er igjen av hans arv? Du holder ikke fast på din vrede for alltid, for du har glede i nåde.

  • 9Herren hadde sagt til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine undere skal bli mange i Egypt.

  • 9Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et hårdnakket folk.

  • 33Herren svarte: "Den som synder mot meg, skal jeg slette ut av min bok.

  • 8Herren er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på kjærlighet.

  • 23Jeg vil så henne for meg på jorden, vise barmhjertighet mot Lo-Ruchama, og si til Lo-Ammi: 'Du er mitt folk', og han skal si: 'Min Gud!'

  • 16Men nettopp derfor fant jeg barmhjertighet, for at Jesus Kristus skulle vise all tålmodighet på meg som den største, som et eksempel for dem som skulle tro på ham til evig liv.

  • 11Da sa Moses til Gud: "Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?"

  • 4Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem. Jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og det gjorde de.

  • 15Men Herren sa til ham: Gå, for han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels barn.

  • 8Herren er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn.

  • 19Men jeg spør: Visste ikke Israel det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere sjalu på de som ikke er et folk, jeg vil vekke dere til vrede mot et uforstandig folk.

  • 12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.

  • 6Hvorfor vil dere forherde hjertene deres, som egypterne og farao gjorde? Er det ikke slik at da han hadde vist sin makt mot dem, lot de folket gå, og de dro sin vei?

  • 14Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket dra.

  • 35Så ble faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn dra, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.

  • 15Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunnhet og sannhet.

  • 15Da farao så at det var lettelse, herdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.

  • 21Herren sa til Moses: Når du kommer tilbake til Egypt, sørg for å gjøre alle tegnene for faraos ansikt som jeg har gitt deg. Men jeg vil gjøre hans hjerte hardt, så han ikke lar folket dra.

  • 12Jeg vil gi dere barmhjertighet, så han skal ha medfølelse med dere og føre dere tilbake til deres eget land.

  • 5Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi si da? Er Gud urettferdig når han viser vrede? — Jeg taler på menneskelig vis. —

  • 10Dere som før ikke var et folk, men nå er Guds folk, som ikke hadde mottatt miskunn, men nå har fått miskunn.

  • 45Han husket sin pakt med dem, og han angret etter sin store barmhjertighet.

  • 9Han sa: Kjære Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herren gå midt iblant oss. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår synd og vår skyld, og gjør oss til din arv.

  • 27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.

  • 11For Gud gjør ikke forskjell på folk.