1 Korinterbrev 7:9
Men hvis de ikke kan kontrollere seg, la dem gifte seg: for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
Men hvis de ikke kan kontrollere seg, la dem gifte seg: for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
Men hvis de ikke klarer å beherske seg, skal de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
Men hvis de ikke kan inneholde seg, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst.
Men hvis de ikke klarer å kontrollere seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å være fylt av lidenskap.
Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
Men hvis de ikke kan inneholde seg, la dem gifte seg: for det er bedre å gifte seg enn å brenne.
Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
Men hvis de ikke kan beherske seg, la dem gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
Men om de ikke kan temme sine lyster, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
Men om de ikke makter å leve avholdende, så la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg, enn å brenne av begjær.
Men om de ikke makter å leve avholdende, så la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg, enn å brenne av begjær.
Men hvis de ikke kan være avholdne, skal de gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
But if they cannot exercise self-control, they should marry. For it is better to marry than to burn with passion.
Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
Men kunne de ikke afholde sig, da gifte de sig; thi det er bedre at gifte sig, end at lide Brynde.
But if they cannot contain, let them marry: for it is better to marry than to burn.
Men hvis de ikke kan kontrollere seg, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
But if they cannot exercise self-control, let them marry: for it is better to marry than to burn with passion.
Men hvis de ikke har selvkontroll, la dem gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
Men om de ikke kan beherske seg, så la dem gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
Men hvis de ikke kan være avholdne, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
Men hvis de ikke klarer å beherske seg, la dem gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
But and yf they canot abstayne let them mary. For it is better to mary then to burne.
But yf they cannot absteyne, let them mary. For it is better to mary, then to burne.
But if they cannot abstaine, let them marrie: for it is better to marrie then to burne.
But if they can not abstayne, let them marrie: For it is better to marrie then to burne.
But if they cannot contain, let them marry: for it is better to marry than to burn.
But if they don't have self-control, let them marry. For it's better to marry than to burn.
and if they have not continence -- let them marry, for it is better to marry than to burn;
But if they have not continency, let them marry: for it is better to marry than to burn.
But if they have not continency, let them marry: for it is better to marry than to burn.
But if they have not self-control let them get married; for married life is better than the burning of desire.
But if they don't have self-control, let them marry. For it's better to marry than to burn.
But if they do not have self-control, let them get married. For it is better to marry than to burn with sexual desire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Når det gjelder de tingene dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke berøre en kvinne.
2Men for å unngå utruskap, la hver mann ha sin egen kone, og la hver kvinne ha sin egen mann.
3La mannen gi sin kone sin rettmessige omsorg; og på samme måte også kvinnen sin mann.
4Kvinnen har ikke makt over sin egen kropp, men mannen; og på samme måte har mannen ikke makt over sin egen kropp, men kvinnen.
5Skal dere ikke bedra hverandre, unntatt med samtykke for en tid, slik at dere kan vie dere til faste og bønn; og kom sammen igjen, så Satan ikke frister dere på grunn av deres mangel på selvkontroll.
6Men jeg taler dette med tillatelse, og ikke som en befaling.
7For jeg ville at alle mennesker skulle være som jeg selv. Men hver mann har sin egen gave fra Gud, en på denne måten, og en annen på den måten.
8Jeg sier derfor til de ugifte og enker, det er godt for dem å forbli som jeg er.
32Men jeg vil at dere skal være uten bekymring. Den som er ugift, bekymrer seg for de ting som tilhører Herren, hvordan han kan være til glede for Herren.
33Men den som er gift, bekymrer seg for de ting som tilhører verden, hvordan han kan være til glede for sin hustru.
34Det er også forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinnen bekymrer seg for de saker som tilhører Herren, slik at hun kan være hellig både i kropp og ånd; men hun som er gift, bekymrer seg for de saker i verden.
35Og dette taler jeg for deres eget beste; ikke for å legge en felle for dere, men for det som er anstendig, og for at dere kan tjene Herren uten forstyrrelse.
36Men hvis noen mener at han oppfører seg feil mot sin jomfru, og hvis hun har passert riktig alder og trenger å gifte seg, la ham gjøre hva han vil; han synder ikke: la dem gifte seg.
37Likevel gjør han vel som holder seg fast i sitt hjerte, uten nødvendighet, men har makt over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte at han vil bevare sin jomfru.
38Så da gjør han vel som gir henne i ekteskap; men han som ikke gir henne i ekteskap, gjør det enda bedre.
39Kvinnen er bundet av loven så lenge ektemannen lever; men hvis ektemannen er død, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil; bare i Herren.
40Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min vurdering: og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
24Brødre, la hver mann, der han er kaldt, der forbli med Gud.
25Når det gjelder jomfruer, har jeg ingen befaling fra Herren: men jeg gir mitt skjønn, som en som har fått nåde fra Herren til å være trofast.
26Jeg antar derfor at dette er godt med tanke på den nåværende nød, jeg sier, at det er godt for en mann å være slik.
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
28Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Likevel vil slike få problemer i livet, men jeg skåner dere.
29Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort; det gjenstår at både de som har koner, skal være som om de ikke hadde;
9Og jeg sier dere: Hver den som sender bort sin kone, unntatt på grunn av utroskap, og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en kvinne som er sendt bort, begår ekteskapsbrudd.
10Disciplene sa til ham: Hvis saken mellom mannen og hans kone er slik, er det ikke godt å gifte seg.
10Og til de gifte befaler jeg, men ikke jeg, men Herren, La ikke konen forlate sin mann:
11Men hvis hun forlater, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann: og la ikke mannen skille seg fra sin kone.
12Men til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er glad for å bo hos ham, la ham ikke skille seg fra henne.
13Og kvinnen som har en mann som ikke tror, og hvis han er glad for å bo hos henne, la henne ikke forlate ham.
2For kvinnen som har en ektemann er bundet av loven til sin ektemann så lenge han lever; men hvis ektemannen er død, er hun fri fra loven til sin ektemann.
3Så hvis hun gifter seg med en annen mens ektemannen lever, blir hun kalt en utro kvinne; men hvis ektemannen er død, er hun fri fra den loven, og er ikke utro selv om hun er gift med en annen.
4Ekteskapet er ærefullt i alt, og sengen er ren; men prostituerte og ekteskapsbrytere vil Gud dømme.
7Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone.
8Og de to blir ett kjøtt: slik er de ikke lenger to, men ett kjøtt.
9Hva derfor Gud har sammenbundet, la ikke folk skille det.
11Men de yngre enker skal du avvise; for når de begynner å la seg friste, vil de gifte seg.
6Derfor er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Hva Gud da har sammenføyd, skal ikke menneske skille.
7Og hvilken mann er forlovet med en kvinne, men ikke har tatt henne til seg? La ham gå hjem, ellers kan han dø i krigen, og en annen ta henne.
25Nå var det hos oss syv brødre; den første giftet seg og døde, og siden han ikke hadde barn, ga han sin bror sin kvinne,
15Men hvis den ikke-troende forlater, la ham gå. En bror eller en søster er ikke under tvang i slike tilfeller: men Gud har kalt oss til fred.
16For hva vet du, kvinne, om du skal frelse mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du skal frelse kvinnen din?
11Og han sa til dem: Hver den som skiller seg fra sin kvinne og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.
34Og Jesus svarte dem: I denne verden gifter barna seg og blir giftet bort.
35Men de som regnes som verdige til å få den verden og oppstandelsen fra de døde, gifter seg ikke og blir ikke gitt i ekteskap:
27Kan en mann ta ild i sitt fang, uten at klærne hans blir brent?
16Hva? Vet dere ikke at den som er forent med en hore, er ett legeme? For to, sier han, skal bli ett kjød.
9La ikke en enke bli regnet med under seksti år gammel, hvis hun har vært gift med én mann.
18Fly fra utroskap. Hver synd som en mann gjør, er utenfor kroppen; men den som driver utroskap, synder mot sin egen kropp.
31Det er sagt: Den som skiller seg fra sin kvinne, skal gi henne et skilsmissebrev.
1Når en mann har giftet seg med en kvinne og hun ikke lenger finner nåde i hans øyne fordi han har oppdaget noe urent ved henne, skal han skrive henne et skilsmissebrev, gi det i hennes hånd og sende henne bort fra sitt hus.