2 Kongebok 6:1
Profetene sa til Elisja: "Se, stedet vi bor på sammen med deg, er for lite for oss."
Profetene sa til Elisja: "Se, stedet vi bor på sammen med deg, er for lite for oss."
Da sa profetsønnene til Elisa: Se nå, stedet hvor vi bor sammen med deg, er for trangt for oss.
Profetsønnene sa til Elisa: Se, stedet hvor vi bor her hos deg, er for trangt for oss.
Profetdisiplene sa til Elisa: Se, stedet der vi bor her hos deg, er for trangt for oss.
Profetens disipler sa til Elisha: "Se, stedet hvor vi bor og samles foran deg, er for lite for oss."
Profetenes sønner sa til Elisa: Se, stedet hvor vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
Profetenes disipler sa til Elisa: Kjære, se, stedet hvor vi bor under ditt tilsyn, er for trangt for oss.
Profetlærlingene sa til Elisja: 'Se, stedet der vi sitter foran deg, er for trangt for oss.'
Profetenes disipler sa til Elisja: Se, stedet hvor vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
Profetenes disipler sa til Elisja: Se, stedet hvor vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
Profetenes disipler sa til Elisja: 'Se, stedet hvor vi bor samlet foran deg er for trangt for oss.'
The sons of the prophets said to Elisha, "Look, the place where we are living under your supervision is too small for us."
Og profetens sønner sa til Elisja: "Se nå, stedet hvor vi bor hos deg er for trangt for oss."
Og Propheternes Børn sagde til Elisa: Kjære, see, det Sted, paa hvilket vi boe for dit Ansigt, er os for trangt.
And the sons of the prophets said unto Elisha, Behold now, the place where we dwell with thee is too strait for us.
Profetenes sønner sa til Elisa: Se, stedet hvor vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
And the sons of the prophets said to Elisha, Behold now, the place where we live with you is too small for us.
Profetens sønner sa til Elisja: «Se nå, stedet vi bor på foran deg er for trangt for oss.
Profetenes sønner sa til Elisja: «Se, vi ber deg, stedet vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
Profetdisiplene sa til Elisa: Det er ikke nok plass for oss her hvor vi bor under ditt tilsyn.
The children of ye prophetes sayde vnto Eliseus: Beholde, the place where we dwell before ye, is to narow for vs,
And the children of the Prophets saide vnto Elisha, Behold, we pray thee, the place where we dwell with thee, is too litle for vs.
The children of the prophetes saide vnto Elisa: Beholde we pray thee, the place where we dwell with thee is to litle for vs:
¶ And the sons of the prophets said unto Elisha, Behold now, the place where we dwell with thee is too strait for us.
The sons of the prophets said to Elisha, See now, the place where we dwell before you is too strait for us.
And sons of the prophet say unto Elisha, `Lo, we pray thee, the place where we are dwelling before thee is too strait for us;
And the sons of the prophets said unto Elisha, Behold now, the place where we dwell before thee is too strait for us.
And the sons of the prophets said unto Elisha, Behold now, the place where we dwell before thee is too strait for us.
Now the sons of the prophets said to Elisha, There is not room enough for us in the place where we are living under your care;
The sons of the prophets said to Elisha, "See now, the place where we dwell before you is too small for us.
Elisha Makes an Ax Head Float Some of the prophets said to Elisha,“Look, the place where we meet with you is too cramped for us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2La oss dra til Jordan, og hver av oss ta med seg en logg, så vi kan lage et sted å bo. Og han svarte: "Dere kan dra."
3Da sa en: "Vær så snill, bli med oss, din tjener!"
4Så dro han med dem, og da de kom til Jordan, begynte de å hugge ved.
2Og Elia sa til Elisja: «Bli her, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte ham: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de dro ned til Betel.
3Og profet-sønnene som var i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
4Og Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Jeriko.» Og han sa: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.
5Og profet-sønnene som var i Jeriko kom til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
6Og Elia sa til ham: «Bli her en stund, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Jordan.» Han svarte: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Og de to gikk videre.
7Og femti menn blant profetbarnene sto og så på fra avstand, mens de to sto ved Jordan.
8Og Elia tok sitt kappe, rullet det sammen, og slo på vannet, og vannet delte seg til høyre og venstre, slik at de to gikk over på tørr grunn.
9Og det skjedde at da de hadde krysset over, sa Elia til Elisja: «Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.» Elisja svarte: «Jeg ber deg om, la en dobbelt del av din ånd komme over meg.»
14Og han tok kappen som falt fra Elia og slo på vannet og spurte: «Hvor er Herren, Gud av Elia?» Og da han også slo på vannet, delte det seg til høyre og venstre, og Elisja gikk over.
15Og da profetbarnene som hadde vært og sett på ved Jeriko så ham, sa de: «Elia sin ånd hviler over Elisja.» Og de kom for å møte ham og bøyde seg til jorden foran ham.
16Og de sa til ham: «Se nå, det er femti sterke menn blant dine tjenere; la dem gå og søke din herre; kanskje Herren har tatt ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende.»
9Hun sa til mannen sin: Se, nå ser jeg at dette er en hellig mann av Gud, som passerer ofte forbi oss.
10La oss lage et lite rom på muren, og der sette opp en seng, et bord, en stol og en lampe; når han kommer til oss, skal han trekke inn der.
1Nå ropte en kvinne, som var en av konene til profetenes sønner, til Elisha og sa: Din tjener, min mann, er død; og du vet at din tjener fryktet Herren; og kreditoren er kommet for å ta mine to sønner som gjeldslaver.
2Elisha sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun sa: Jeg har ikke noe i huset, bortsett fra en krukke olje.
3Så sa han: Gå og lån tomme krukker av alle naboene dine; lån ikke for få.
38Elisha kom igjen til Gilgal; og det var hungersnød i landet; og profetenes sønner satt foran ham; og han sa til sin tjener: Sett på den store gryten, og kok grøt for profetenes sønner.
18Og da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: "Slå dette folket med blindhet!" Og han slo dem med blindhet, i henhold til Elisjas ord.
19Og Elisja sa til dem: "Dette er ikke veien, og dette er ikke byen; følg meg, så skal jeg lede dere til mannen dere søker." Men han ledet dem til Samaria.
20Og da de kom inn i Samaria, sa Elisja: "Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se." Og Herren åpnet deres øyne, og de så; og, se, de var midt i Samaria.
21Og Israels konge sa til Elisja, da han så dem: "Min far, skal jeg slå dem?"
19Og mennene i byen sa til Elisja: «Se, jeg ber deg, tilstanden i denne byen er god, som min herre ser; men vannet er ubrukelig, og jorden er øde.»
1Da talte Elisha til kvinnen, hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet, og sa: Stå opp, ta med deg husstanden din og dra dit du vil; for Herren har forutsagt hungersnød, og den skal ramme landet i syv år.
20Barna du skal få etter å ha mistet de andre, skal si til deg: Stedet er for lite for meg; gi meg plass til å bo der.
11Derfor ble kongen av Syria dypt bekymret for dette, og han kalte sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?"
12Og en av hans tjenere sa: "Ingen, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge alt du sier i ditt sovekammer."
13Og han sa: "Dra ut og finn ut hvor han er, så jeg kan sende bud og hente ham." Og det ble sagt til ham: "Se, han er i Dothan."
18Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himmelene kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
15Og da Guds profets tjener sto tidlig opp og gikk ut, så han en horde som omringet byen med både hester og vogner. Og hans tjener sa til ham: "Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?"
16Og han svarte: "Frykt ikke, for de som er med oss, er flere enn de som er med dem."
11For se, Herren befaler, og han vil ramme det store huset med ødeleggelser, og det lille huset med sprekker.
1Profeten Elisha kalte på en av profetens sønner og sa til ham: "Spenn belte om livet ditt, ta med deg denne boksen med olje, og gå til Ramoth-Gilead."
13Elisa sa til kongen av Israel: 'Hva har jeg å gjøre med deg? Gå til dine fars profeter og til din mors profeter.' Men kongen av Israel sa til ham: 'Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
11Men Jehosjafat sa: 'Finnes det ikke her en profet av Herren, slik at vi kan spørre Herren via ham?' En av tjenestene til kongen av Israel svarte og sa: 'Her er Elisa, sønn av Shafat, han som helte vann på hendene til Elia.'
8Så kriget kongen av Syria mot Israel og sa til sine tjenere: "På dette stedet skal min leir være."
9Og Guds profet sendte bud til Israels konge og sa: "Vær forsiktig så du ikke passerer dette stedet; for der er syrerne kommet ned."
32Men Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt med ham; og kongen sendte en mann foran seg; men før budbringeren kom, sa han til de eldste: "Ser dere hvordan denne sønnen av en morder har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, så lukk døren bak ham, for hører du ikke lyden av hans herres føtter bak ham?"
6Landet kunne ikke bære dem begge, for de kunne ikke bo sammen på grunn av sin rikdom.
12Plassen foran de små rommene var én alen på denne siden, og plassen var én alen på den siden: og de små rommene var seks alen på denne siden, og seks alen på den siden.
6Det nederste rommet var fem alen bredt, det midterste seks alen bredt, og det tredje syv alen bredt: for utenfor husets vegger laget han smale støtter, så bjelkene ikke skulle festes i husets vegger.
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
8Ve dem som bygger hus ved hus, og utvider jorden, så de blir etterlatt alene midt i landet!
6Da krukkene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bring meg enda en krukke. Og han sa til henne: Det er ingen flere krukker. Og oljen stoppet.
9Så kom Naaman med sine hester og sin vogn, og han stod ved døren til huset til Elisa.
13Og han sa til sin tjener: "Kom, la oss nærme oss en av disse stedene for å overnatte, enten i Gibeah eller i Ramah."
3Og det var fire spedalske menn ved inngangen til porten; de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
2Utvid plassen for ditt telt, og la dem strekke ut gardinene for dine boliger; vær ikke sparsom, forleng dine tau, og styrk dine peler.