1 Mosebok 3:19
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for du er tatt av støv. For støv er du, og til støv skal du bli.
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for du er tatt av støv. For støv er du, og til støv skal du bli.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»
Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for jord er du, og til jord skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Jord er du, og til jord skal du vende tilbake.»
I ditt ansattes svette skal du vinne brød, inntil du vender tilbake til jorden, for du er tatt derfra; for du er støv, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Jord er du, og til jord skal du vende tilbake.»
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
By the sweat of your brow you will eat your bread until you return to the ground, because from it you were taken; for dust you are, and to dust you will return.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, helt til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Du er støv, og til støv skal du vende tilbake.»
I dit Ansigts Sved skal du æde Brødet, indtil du bliver til Jord igjen, thi du er tagen deraf; thi du er Støv, og skal blive til Støv igjen.
In the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
I ditt ansikts svette skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
In the sweat of your face you shall eat bread, till you return to the ground, for out of it you were taken; for dust you are, and to dust you shall return.
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. For du er støv, og til støv skal du vende tilbake.»
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Av støv er du, og til støv skal du bli igjen."
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, helt til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
Med svette skal du spise ditt brød inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du bli.
In the swete of thy face shalt thou eate brede vntill thou returne vnto the erth whece thou wast take: for erth thou art ad vnto erth shalt thou returne.
In the sweate of thy face shalt thou eate thy bred, tyll thou be turned agayne vnto earth, whece thou art take: for earth thou art, and vnto earth shalt thou be turned agayne.
In the sweate of thy face shalt thou eate bread, till thou returne to the earth: for out of it wast thou taken, because thou art dust, and to dust shalt thou returne.
In the sweatte of thy face shalt thou eate thy breade, tyll thou be turned agayne into the ground, for out of it wast thou taken: For dust thou art, and into dust shalt thou be turned agayne.
In the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou [art], and unto dust shalt thou return.
By the sweat of your face will you eat bread until you return to the ground, for out of it you were taken. For you are dust, and to dust you shall return."
by the sweat of thy face thou dost eat bread till thy return unto the ground, for out of it hast thou been taken, for dust thou `art', and unto dust thou turnest back.'
in the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
in the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
With the hard work of your hands you will get your bread till you go back to the earth from which you were taken: for dust you are and to the dust you will go back.
By the sweat of your face will you eat bread until you return to the ground, for out of it you were taken. For you are dust, and to dust you shall return."
By the sweat of your brow you will eat food until you return to the ground, for out of it you were taken; for you are dust, and to dust you will return.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Til kvinnen sa han: Jeg vil sterkt øke smerten ved fødsel; i smerte skal du føde barn. Din lengsel skal være til din mann, og han skal herske over deg.
17Til Adam sa han: Fordi du lyttet til din kone og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet. I sorg skal du arbeide med den alle dine livs dager.
18Torner og tistler skal den bringe fram for deg, og du skal spise urtene i marken.
20Adam kalte sin kones navn Eva, fordi hun var mor til alle levende.
21HERREN Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22Gud sa: Se, mennesket har blitt som oss, og kan kjenne forskjell på godt og ondt. Nå må han ikke strekke ut hånden og ta av livets tre og spise av det, og leve evig.
23Derfor sendte HERREN Gud ham bort fra Edens hage for å bearbeide jorden han var tatt fra.
11Og nå er du forbannet og utstøtt fra jorden som har åpnet munnen sin for å ta imot din brors blod fra din hånd.
12Når du dyrker jorden, vil den ikke lenger gi deg sin kraft. Du skal være en flyktning og en omstreifer på jorden.
19For det som skjer med mennesker, skjer med dyrene; det er én skjebne for dem: slik som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle én ånd; så ingen mann har fortrinn fremfor et dyr; for alt er meningsløst.
20Alle går til ett sted; alle er av støv, og igjen vender de tilbake til støv.
21Hvem vet hva menneskets ånd gjør som går oppover, og hva dyrets ånd gjør som går ned til jorden?
7Da skal støvet vende tilbake til jorden som det var: og ånden skal vende tilbake til Gud som gav den.
15Da skal alt kjød gå til grunne, og mennesket skal vende tilbake til støv.
29Du skjuler ansiktet ditt, de blir forferdet; du tar bort deres ånd, de dør og vender tilbake til støvet.
6Men det steg opp en tåke fra jorden og vannet hele jordens overflate.
7Og Gud pustet livets ånd inn i neseborene hans, og mennesket ble en levende skapning.
11Og Han sa: Hvem har sagt deg at du var naken? Har du spist av treet som jeg befalte deg ikke å spise av?
12Mannen sa: Kvinnen du ga meg, hun ga meg frukt av treet, og jeg spiste.
13Og Gud sa til kvinnen: Hva har du gjort? Kvinnen sa: Slangen lurte meg, og jeg spiste.
14Derfor sa Gud til slangen: Fordi du har gjort dette, er du forbannet over alle husdyr og alle ville dyr. På magen skal du krype, og støv skal du spise hele ditt liv.
15Og HERREN Gud tok mennesket og satte ham i hagen i Eden for å ta vare på den.
16Og HERREN Gud befalte mennesket og sa: Du kan fritt spise av hvert tre i hagen,
17men av treet om kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.
3Du vender mennesket til støv; og sier: Vend tilbake, dere mennesker.
15Slik som han kom fra sin mors liv, skal han returnere naken som han kom, og han skal ta med seg ingenting fra sitt arbeid.
9Men HERREN Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
2For du skal spise av ditt eget arbeid: lykkelig skal du være, og det skal gå deg vel.
3Men frukten av treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det eller ta på det, for da vil dere dø.
23Og Adam sa: Dette er nå bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, for hun ble tatt ut av mannen.
24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og bli ett med sin kone, og de skal være ett kjød.
23Mennesker går ut for å arbeide til kvelden.
29Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle frøplanter som finnes på hele jordens overflate, og hvert tre som bærer frukt med frø; til dere skal det være føde.
4Hans ånd svinner bort, han vender tilbake til jorden; på den dagen forsvinner hans tanker.
4Og du skal bli brakt ned, og tale ut fra jorden; stemmen din skal hviske fra støvet, som en som kaller fra de døde.
19Og ut av jorden formet HERREN Gud hvert dyr på marken og hver fugl i luften; og han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem. Hva enn Adam kalte hver levende skapning, det var navnet på den.
11Og du vil sørge til slutt, når kroppen din er helt ødelagt,
15Når det gjelder mennesket, er dets dager som gress: som en blomst på marken blomstrer det.
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpne seg, og dere vil bli som guder, og kjenne forskjell på godt og ondt.
6Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert for øynene, og et tre som hun ønsket å få visdom fra, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
24For alt kjød er som gress, og all menneskelig ære som blomsten av gresset. Gresset visner, og blomsten faller bort:
1Mennesket som er født av en kvinne har få dager og er fullt av vansker.
21og sa: Naken kom jeg ut av min mors liv, naken skal jeg vende tilbake dit: Herren ga, og Herren har tatt bort; lovet være navnet til Herren.
9Og ut av jorden lot HERREN Gud vokse hvert vakkert tre som er godt for mat; også livets tre midt i hagen, og kunnskapens tre om godt og ondt.
9Husk, jeg ber deg, at du har dannet meg som leire; vil du igjen føre meg tilbake til støv?
5Fra jorden kommer brødet; under den er det som brenner.
19Forbannet skal du være når du kommer inn, og forbannet skal du være når du går ut.