Dommernes bok 11:39

Norsk King James

Og det skjedde ved slutten av to måneder at hun kom tilbake til faren sin, som hadde fått henne tilbake; og hun kjente ingen mann. Og det var en skikk i Israel,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da de to månedene var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter løftet han hadde avlagt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far. Han gjorde med henne etter løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i samsvar med løftet han hadde gjort. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han oppfylte det løftet han hadde gitt. Hun hadde aldri vært med en mann. Det ble en årlig skikk i Israel

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter sitt løfte som han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel,

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da to måneder var gått, kom hun tilbake til faren sin, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ingen omgang med mann. Dette ble en skikk i Israel:

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da to måneder var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann, og det ble en skikk i Israel.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel

  • o3-mini KJV Norsk

    Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, som holdt sitt løfte slik han hadde avlagt det. Hun kjente ingen mann, og dette ble en sedvane i Israel,

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da de to månedene var over, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært nær en mann. Og det ble en skikk i Israel,

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    After the two months, she returned to her father, and he did to her as he had vowed. And she was a virgin. From this, it became a custom in Israel

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Etter to måneder vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann. Og slik ble det en skikk i Israel:

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der to Maaneder vare tilende, da kom hun tilbage til sin Fader, og han gjorde med hende efter sit Løfte, som han havde lovet; og hun kjendte ikke Mand, og det blev en Skik i Israel:

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,

  • KJV 1769 norsk

    Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til det løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke vært med noen mann. Og det ble en skikk i Israel,

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,

  • Norsk oversettelse av Webster

    Ved slutten av to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde gitt; og hun var jomfru. Dette ble en skikk i Israel.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    To måneder senere kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i samsvar med hans løfte som han hadde lovet. Hun hadde ikke kjent en mann. Og det ble en sedvane i Israel,

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og etter to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne som han hadde sagt i sitt løfte: og hun hadde aldri vært med en mann. Så dette ble en skikk i Israel,

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew not man. And it was a custom in Israel,

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,

  • Coverdale Bible (1535)

    And after two monethes she came agayne vnto hir father. And he dyd vnto her acordinge as he had vowed. And she had neuer bene in daunger of eny man. And it was a custome in Israel,

  • Geneva Bible (1560)

    And after the ende of two moneths, she turned againe vnto her father, who did with her according to his vowe which he had vowed, and she had knowen no man; it was a custome in Israel:

  • Bishops' Bible (1568)

    And after the ende of two monethes, she turned agayne vnto her father, whiche dyd with her according to his vowe whiche he had vowed, & she had knowne no man: And it grewe to a custome in Israel,

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her [according] to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,

  • Webster's Bible (1833)

    It happened at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she was a virgin. It was a custom in Israel,

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and it cometh to pass at the end of two months that she turneth back unto her father, and he doth to her his vow which he hath vowed, and she knew not a man; and it is a statute in Israel:

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew not man. And it was a custom in Israel,

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew not man. And it was a custom in Israel, [

  • Bible in Basic English (1941)

    And at the end of two months she went back to her father, who did with her as he had said in his oath: and she had never been touched by a man. So it became a rule in Israel,

  • World English Bible (2000)

    It happened at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she was a virgin. It was a custom in Israel,

  • NET Bible® (New English Translation)

    After two months she returned to her father, and he did to her as he had vowed. She died a virgin. Her tragic death gave rise to a custom in Israel.

Henviste vers

  • Dom 11:31 : 31 Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du gir ammonittene i min hånd,"
  • 1 Sam 1:11 : 11 Og hun avla et løfte og sa: "Å HERRE, den store Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinne og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til HERREN for hele hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hodet hans."
  • 1 Sam 1:22 : 22 Men Hannah dro ikke opp; hun sa til sin ektemann: "Jeg vil ikke gå opp før barnet er avvent, så vil jeg ta ham med så han kan vises for HERREN og bli der for alltid."
  • 1 Sam 1:24 : 24 Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, med tre okser, en efa mel og en flaske vin, og hun brakte ham til HERRENs hus i Shiloh; barnet var fortsatt ungt.
  • 1 Sam 1:28 : 28 Derfor har jeg også lånt ham til HERREN; så lenge han lever, vil han være til låns for HERREN. Og han tilba HERREN der.
  • 1 Sam 2:18 : 18 Men Samuel tjente foran HERREN, som barn, iført en linned efod.
  • Jes 66:3 : 3 Den som slakter en okse, er som å drepe et menneske; den som ofrer et lam, er som å ta livet av en hund; den som bringer en matgave, er som å ofre blodet av svin; den som brenner røkelse, er som å velsigne en avgud. Ja, de har valgt sine egne veier, og deres sjel gleder seg i det avskyelige de gjør.
  • 3 Mos 27:28-29 : 28 Likevel skal ingen ting som er helliget, som en mann skal hellige til Herren av alt han har, enten det er av mennesker, dyr, eller av åkeren til hans eiendom, bli solgt eller innløst; alt som er helliget, er mest hellig for Herren. 29 Ingen helliget, som skal bli helliget av mennesker, skal innløses; men skal visst bli avlivet.
  • 5 Mos 12:31 : 31 Dere skal ikke handle slik mot Herren deres Gud; for enhver avskyelighet mot Herren, som han hater, har de gjort mot sine guder; for til og med deres sønner og døtre har de brent i ilden for sine guder.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 40At Israels døtre hvert år gikk for å holde klage over Jeptah, gileaditten, i fire dager i året.

  • 83%

    34Og Jeptah kom til Mizpeh til sitt hus, og se, hans datter kom ut for å møte ham med trommer og dans; og hun var hans eneste barn; bortsett fra henne hadde han verken sønn eller datter.

    35Og da han så henne, rev han sine klær og sa: "Å kjære datter! Du har gjort meg trist, for jeg har åpnet munnen min for Herren, og jeg kan ikke gå tilbake."

    36Og hun sa til ham: "Far, hvis du har åpnet munnen din for Herren, gjør med meg etter det som du ba om; for Herren har hevet hevn for deg mot dine fiender, mot ammonittene."

    37Og hun sa til sin far: "Gi meg to måneder, slik at jeg kan klage over min jomfrudom, jeg og mine venninner."

    38Og han sa: "Gå." Og han sendte henne bort i to måneder; og hun gikk med sine venninner og sørget over sin jomfrudom på fjellene.

  • 71%

    1Det skjedde på den tiden da det ikke var noen konge i Israel, at det var en viss levitt som bodde i Efraims fjell, og han tok til seg en medhustru fra Betlehem i Juda.

    2Og medhustruen sviktet ham og dro bort fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og var der i fire måneder.

    3Og mannen hennes sto opp og gikk etter henne for å tale vennlig til henne for å hente henne tilbake, med sin tjener og et par esler; hun tok ham inn i sitt fars hus, og da faren til jenta så ham, gledet han seg over å møte ham.

    4Og svigerfaren, faren til jenta, holdt ham igjen; og han ble hos ham i tre dager: de spiste og drakk og overnattet der.

  • 13Og hun skal ta av seg fangens klær, og bli boende i huset ditt, og sørge over foreldrene sine i en hel måned; etter det skal du gå inn til henne og bli hennes mann, og hun skal være din kone.

  • 71%

    29Da kom Herrens Ånd over Jeptah, og han dro over Gilead og Manasse, og dro over Mizpeh i Gilead, og fra Mizpeh i Gilead dro han over til ammonittene.

    30Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du uten tvil gir ammonittene i min hånd,"

    31Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du gir ammonittene i min hånd,"

    32Da skal det skje at hva som helst som kommer ut av dørene til mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer."

  • 71%

    3Hvis en kvinne avlegger et løfte til Herren mens hun er ung og bor hos faren sin,

    4Og hvis faren hennes hører løftet hennes og ikke protesterer, da skal alle hennes løfter være gyldige, og hver forpliktelse hun har påtatt seg skal stå.

    5Men hvis faren hennes ikke tillater henne den dagen han hører det, blir hennes løfter og forpliktelser ugyldige; og Herren skal tilgi henne, fordi faren hennes ikke tillot det.

    6Og hvis hun var gift da hun ga sitt løfte, eller sa noe med sine lepper som hun har bundet seg til;

  • 70%

    1Jeptah, gileaditten, var en mektig kriger, og han var sønn av en horo; Gilead var far til Jeptah.

    2Og Gileads kone fødte ham sønner; og sønnene hennes vokste opp, og de drev ut Jeptah og sa til ham: "Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne."

    3Da flyktet Jeptah fra sine brødre og bodde i landet Tob; og det samlet seg verdiløse menn til Jeptah, og de gikk ut med ham.

    4Og det skjedde etter en tid at ammonittene tok til krig mot Israel.

    5Og så gikk de eldste i Gilead for å hente Jeptah fra landet Tob.

  • 69%

    10Og Gileads eldste sa til Jeptah: "Herren vitner mellom oss, om vi ikke gjør som du har sagt."

    11Så gikk Jeptah med Gileads eldste, og folket gjorde ham til leder over seg; og Jeptah fremsatte alle sine ord for Herren i Mizpeh.

  • 12De fant blant innbyggerne i Jabeshgilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde ligget med menn, og de brakte dem til leiren i Shiloh, i Kanaan.

  • 11Og hun avla et løfte og sa: "Å HERRE, den store Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinne og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til HERREN for hele hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hodet hans."

  • 7Og Jeftah dømte Israel i seks år. Så døde Jeftah, Gileaderen, og ble gravlagt i en av byene i Gilead.

  • 69%

    19Og de skal bøtelegge ham med hundre shekler sølv, og gi dem til pikenes far, fordi han har brakt opp et dårlig rykte om en jomfru i Israel; hun skal være hans kone; han kan ikke skille seg fra henne i hele sitt liv.

    20Men hvis dette er sant, og bevisene for jomfrudom ikke finnes for piken.

    21Da skal de bringe ut piken til døren til hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne med steiner så hun dør: fordi hun har gjort en alvorlig synd i Israel, ved å gi av seg selv i sin fars hus; slik skal du fjerne det onde fra blant dere.

  • 68%

    14Og gir anledning til tale mot henne og fører et dårlig rykte på henne og sier: Jeg tok denne kvinnen, og da jeg kom til henne, fant jeg henne ikke som jomfru.

    15Da skal faren til piken og moren hennes ta og føre bevisene for pikenes jomfrudom frem til de eldste i byen ved porten:

  • 15Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene."

  • 19Hun reiste seg, gikk bort, la fra seg sløret og tok på seg enkle klær.

  • 9Og hvis han har forlovet henne til sin sønn, skal han behandle henne som døtre.

  • 16Dette er lovene som Herren befalte Moses angående forholdet mellom en mann og hans kone, og mellom en far og hans datter, mens hun fortsatt bodde i sin fars hus.

  • 12Men hun svarte ham: "Nei, min bror, ikke tvang meg; for ingen slik ting må gjøres i Israel: gjør ikke denne galskapen."

  • 4Deretter skal hun fortsette i sin renselse i tretti dager til; hun skal ikke røre ved noe hellig, og hun skal ikke komme inn i helligdommen før renselsestiden er fullført.

  • 27For han fant henne på marken, og den forlovede piken ropte, men det var ingen som kom til hennes unnsetning.

  • 67%

    1Men det skjedde etter en stund, i tiden for hvetehøsten, at Simson besøkte sin hustru med en geit; og han sa: Jeg vil gå inn til min hustru i kammeret. Men hennes far ville ikke la ham gå inn.

    2Og hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hatet henne; derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, jeg ber deg, i stedet for henne.

  • 17Og se, han har gitt anledning til tale mot henne og sagt: Jeg fant ikke datteren din som jomfru; og likevel er dette bevisene på min datters jomfrudom. Og de skal bre ut duken foran de eldste i byen.

  • 1Mennene i Israel hadde sverget i Mizpeh og sagt: Ingen av oss skal gi vår datter til Benjamin til ektefelle.

  • 22Men Hannah dro ikke opp; hun sa til sin ektemann: "Jeg vil ikke gå opp før barnet er avvent, så vil jeg ta ham med så han kan vises for HERREN og bli der for alltid."

  • 3Da de syv årene var over, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land, og hun gikk for å be kongen om sitt hus og sitt land.

  • 23Hvis en jomfru som er forlovet med en mann, og en mann finner henne i byen og har samleie med henne;

  • 16Og han snudde seg til henne langs veien og sa: Kom, la meg gå inn til deg; (for han visste ikke at hun var svigerdatteren hans). Hun sa: Hva vil du gi meg for at du kan gå inn til meg?

  • 9Og da mannen sto opp for å dra, sa han, sammen med sin medhustru og sin tjener: "Se, nå nærmer det seg kveld. Jeg ber dere, bli hele natten her; dagen går mot slutten. Overnatt her, så deres hjerter kan bli glade; og i morgen kan dere dra tidlig hjem igjen."