1 Korinterbrev 7:40
Men etter min mening, er hun lykkeligere om hun forblir som hun er. Og jeg mener at jeg også har Guds Ånd.
Men etter min mening, er hun lykkeligere om hun forblir som hun er. Og jeg mener at jeg også har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere om hun blir som hun er, etter min vurdering; og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
Men etter min mening er hun lykkeligere dersom hun blir som hun er; og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.
Men lykkeligere er hun om hun forblir slik, etter min mening. Og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min mening; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun vil være lykkeligere hvis hun blir slik; etter min mening: men jeg tror også jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min vurdering: og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun blir som hun er, etter min mening. Og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun blir som hun er, etter min dom: og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening, og jeg tror også jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening: og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
Jeg mener imidlertid at hun har det bedre om hun forblir slik, etter min dom; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening: og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min mening; og jeg tror også jeg har Guds Ånd.
Yet in my opinion, she is happier if she remains as she is—and I think that I too have the Spirit of God.
Men hun er lyksaligere, om hun bliver saaledes (som hun er), efter min Mening; men jeg mener og at have Guds Aand.
But she is happier if she so abide, after my judgment: and I think also that I have the Spirit of God.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min mening; og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
But she is happier if she remains as she is, according to my judgment—and I think I also have the Spirit of God.
But she is happier if she so abide, after my judgment: and I think also that I have the Spirit of God.
Men hun er lykkeligere hvis hun blir som hun er, etter min mening, og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun blir slik som hun er, etter min mening; og jeg tror at jeg også har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men det vil være bedre for henne å forbli som hun er, etter min mening: og jeg mener selv at jeg har Guds Ånd.
But she is happiar yf she so abyde in my iudgmet And I thinke verely that I have the sprete of God.
But she is happier yf she so abyde after my iudgment. I thinke verely that I also haue the sprete of God.
But shee is more blessed, if she so abide, in my iudgement: and I thinke that I haue also the Spirite of God.
But she is happier if she so abide, after my iudgement: And I thinke veryly that I haue the spirite of God.
But she is happier if she so abide, after my judgment: and I think also that I have the Spirit of God.
But she is happier if she stays as she is, in my judgment, and I think that I also have God's Spirit.
and she is happier if she may so remain -- according to my judgment; and I think I also have the Spirit of God.
But she is happier if she abide as she is, after my judgment: and I think that I also have the Spirit of God.
But she is happier if she abide as she is, after my judgment: and I think that I also have the Spirit of God.
But it will be better for her to keep as she is, in my opinion: and it seems to me that I have the Spirit of God.
But she is happier if she stays as she is, in my judgment, and I think that I also have God's Spirit.
But in my opinion, she will be happier if she remains as she is– and I think that I too have the Spirit of God!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Men jeg vil at dere skal være uten bekymringer. Den ugifte er bekymret for det som hører Herren til, hvordan han kan behage Herren.
33Den som er gift er bekymret for de ting som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone.
34Det er forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinne er bekymret for det som hører Herren til, for å være hellig både i kropp og ånd. Men den som er gift er bekymret for de ting som hører verden til, hvordan hun kan behage sin mann.
35Dette sier jeg for deres eget beste; ikke for å legge en snare for dere, men for å gi dere anledning til et sømmelig og uforstyrrelt hengivelse til Herren.
36Men hvis noen mener at han opptrer upassende mot sin jomfru, hvis hun er i sin beste alder, og det må så være, da la ham gjøre som han vil; han synder ikke; la dem gifte seg.
37Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har nødvendighet, men har myndighet over sitt eget vilje, og har bestemt i sitt hjerte å holde sin jomfru ugift, han gjør vel.
38Så den som gifter bort sin jomfru gjør vel; men den som ikke gifter hen gjør bedre.
39En kone er bundet så lenge hennes mann lever. Men hvis mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det er i Herren.
1Eller vet dere ikke, brødre - jeg taler til dem som kjenner loven - at loven har herredømme over mennesket så lenge det lever?
2For den gifte kvinnen er bundet ved lov til mannen så lenge han lever; men hvis mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3Derfor skal hun kalles en ekteskapsbryterinne hvis hun blir en annen manns kone mens mannen lever; men hvis mannen dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en ekteskapsbryterinne selv om hun blir en annen manns kone.
4Således, mine brødre, ble også dere døde i forhold til loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, nemlig ham som ble oppreist fra de døde, slik at vi kan bære frukt for Gud.
6Dette sier jeg som en tillatelse, ikke som en befaling.
7Jeg skulle ønske at alle mennesker var som meg. Men enhver har sin egen gave fra Gud, den ene slik, den andre slik.
8Til de ugifte og til enkene sier jeg at det er godt for dem om de forblir ugifte, slik som jeg.
9Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Til de gifte beordrer jeg – ikke jeg, men Herren – at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann.
11Men hvis hun skiller seg, skal hun forbli ugift, eller forlike seg med sin mann. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
12Til de andre sier jeg – ikke Herren – at hvis en bror har en vantro kone, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13Og hvis en kvinne har en vantro mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
14For den vantro mannen er helliget gjennom sin kone, og den vantro kvinnen er helliget gjennom sin mann; ellers ville deres barn være urene, men nå er de hellige.
15Men hvis den vantro skiller seg, så la det være slik. Den troende mann eller kvinne er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.
16Hvordan vet du, kone, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
17Men slik Herren har tildelt hver enkelt, slik Gud har kalt hver enkelt, slik skal han leve. Dette bestemmer jeg i alle menighetene.
24Brødre, hver og en skal forbli hos Gud i den tilstand han var da han ble kalt.
25Når det gjelder jomfruene, har jeg ingen befaling fra Herren, men jeg gir en mening som en som har fått Herrens nåde til å være troverdig.
26Jeg mener at det er godt for en mann å forbli som han er på grunn av den nåværende nøden.
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
28Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Men de som gifter seg vil ha trengsel i sitt jordiske liv, og det ønsker jeg å spare dere for.
29Dette sier jeg, brødre, tiden er kort. Fra nå av skal de som har kvinner være som om de ikke hadde det,
1Når det gjelder det dere skrev til meg, er det godt for en mann å ikke røre en kvinne.
2Men på grunn av utbredt umoral, bør hver mann ha sin egen kone og hver kvinne sin egen mann.
3Mannen skal gi sin kone den kjærlighet hun har rett på, og på samme måte skal kvinnen gjøre overfor sin mann.
4Kvinnen har ikke myndighet over sitt eget legeme, men mannen; på samme måte har ikke mannen myndighet over sitt eget legeme, men kvinnen.
17Men den som er forent med Herren, er én ånd med Ham.
15Men hun skal bli frelst gjennom barnefødsel, så fremt de fortsetter i tro, kjærlighet og helliggjørelse med beskjedenhet.
11Imidlertid, i Herren er verken kvinnen uavhengig av mannen eller mannen uavhengig av kvinnen.
14Derfor vil jeg at unge enker skal gifte seg, føde barn, styre sitt hus, og ikke gi motstanderen noen anledning til å håne.
6Men den som lever i vellyst, er død selv om hun lever.
5Har vi ikke rett til å ta med oss en troende hustru, slik som de andre apostlene, Herrens brødre, og Kefas?
20Hver og en bør forbli i den tilstand han var i da han ble kalt.
10Disiplene sa til ham: «Hvis forholdet mellom mann og hustru er slik, er det da bedre å ikke gifte seg.»
13Døm selv: Er det passende for en kvinne å be til Gud uten å dekke sitt hode?
34skal kvinnene tie i menighetene; for det er ikke tillatt dem å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier.