2 Korinterbrev 3:13
Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over sitt ansikt, så Israels barn ikke skulle kunne se slutten på det som ble borte.
Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over sitt ansikt, så Israels barn ikke skulle kunne se slutten på det som ble borte.
Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, for at Israels barn ikke skulle kunne se enden på det som skulle ta slutt.
og ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at israelittene ikke skulle se enden på det som ble borte.
og gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at Israels barn ikke skulle se enden på det som ble borte.
Og ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, for at Israels barn ikke skulle se fast på slutten av det som ble bortført.
Og vi er ikke som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, for at Israels barn ikke skulle se på slutten av det som ble tatt bort.
Og ikke på samme måte som Moses, som la et slør over ansiktet, så Israels barn ikke kunne se til slutten av det som ble fjernet.
Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, slik at Israels barn ikke skulle se slutten på det som skulle avskaffes.
og ikke som Moses, som la et dekke over sitt ansikt for at Israels barn ikke skulle skue fast på slutten av det som skulle bli innskrenket:
Vi gjør ikke som Moses, som dekket sitt ansikt for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som var midlertidig.
Ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt så Israels barn ikke kunne se slutten på det som skulle opphøre.
Og ikke som Moses, som hadde et slør over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke fullt ut kunne se det som var blitt opphevet:
og ikke slik som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke kunne se klart enden på det som skulle forsvinne.
og ikke slik som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke kunne se klart enden på det som skulle forsvinne.
og ikke som Moses, som satte et dekke over ansiktet sitt for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som ble avskaffet.
not like Moses, who put a veil over his face to prevent the Israelites from seeing the end of what was fading away.
og (gjøre) ikke som Moses, (der) lagde et Dække over sit Ansigt, for at Israels Børn ikke skulde beskue (det), indtil det, som (skulde) afskaffes, fik Ende.
And not as Moses, which put a vail over his face, that the children of Israel could not stedfastly look to the end of that which is abolished:
Ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, så Israels barn ikke kunne se enden på det som ble avskaffet.
And not like Moses, who put a veil over his face so that the children of Israel could not steadily look to the end of what was being abolished:
And not as Moses, which put a vail over his face, that the children of Israel could not stedfastly look to the end of that which is abolished:
ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet for at Israels barn ikke skulle se det som tok slutt.
Vi er ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som ble gjort til intet.
og vi er ikke som Moses som la et slør over ansiktet sitt, slik at Israels barn ikke skulle se fast på slutten av det som forgikk.
Og er ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, så Israels barn ikke kunne se klart til slutten av den nåværende ordningen;
and do not as Moses which put a vayle over his face that the children of Israel shuld not se for what purpose that served which is put awaye.
and do not as Moses, which put a vayle before his face, so that ye children of Israel mighte not se the ende of it, that is done awaye.
And we are not as Moses, which put a vaile vpon his face, that the children of Israel should not looke vnto the ende of that which should be abolished.
And not as Moyses, which put a vayle ouer his face, that the chyldren of Israel shoulde not see for what purpose that serued which is put away.
And not as Moses, [which] put a vail over his face, that the children of Israel could not stedfastly look to the end of that which is abolished:
and not as Moses, who put a veil on his face, that the children of Israel wouldn't look steadfastly on the end of that which was passing away.
and `are' not as Moses, who was putting a vail upon his own face, for the sons of Israel not stedfastly to look to the end of that which is being made useless,
and `are' not as Moses, `who' put a veil upon his face, that the children of Israel should not look stedfastly on the end of that which was passing away:
and [are] not as Moses, [who] put a veil upon his face, that the children of Israel should not look stedfastly on the end of that which was passing away: [
And are not like Moses, who put a veil on his face, so that the children of Israel might not see clearly to the end of the present order of things:
and not as Moses, who put a veil on his face, that the children of Israel wouldn't look steadfastly on the end of that which was passing away.
and not like Moses who used to put a veil over his face to keep the Israelites from staring at the result of the glory that was made ineffective.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men deres sinn ble forherdet. For inntil denne dag forblir det samme slør under lesningen av den gamle pakt, uten å bli fjernet, fordi det blir tatt bort i Kristus.
15Men inntil denne dag, når Moses blir lest, ligger et slør på deres hjerte.
16Men når det vender seg til Herren, blir sløret tatt bort.
6Han har gjort oss dyktige til å være tjenere for en ny pakt, ikke av bokstav, men av Ånd; for bokstaven dreper, men Ånden gir liv.
7Hvis tjenesten som førte til død, med bokstaver skrevet på steintavler, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt, som ble borte,
8hvor mye mer skal ikke da Åndens tjeneste være i herlighet?
10For det som ble herliggjort, har ingen herlighet nå i forhold til den overveldende herlighet.
11Hvis det som skulle bli borte var med herlighet, mye mer er det som består i herlighet.
12Derfor har vi et slikt håp, og vi bruker stor frimodighet.
5Disse tjener i en kopi og skygge av de himmelske tingene, som det ble sagt til Moses da han skulle gjøre tabernaklet: "Se, sa han, at du gjør alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet."
18Men vi alle, med utildekket ansikt, skuer som i et speil Herrens herlighet, og vi blir forvandlet til samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herren, Ånden.
13Når han sier, 'en ny pakt,' har han gjort den første gammel. Men det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
18For dere har ikke kommet til et håndgripelig fjell som brant med ild, til mørke, skodde og stormvind,
2Og hans utseende ble forvandlet foran dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem, og de snakket med ham.
3Men hvis vårt evangelium er tildekket, er det tildekket blant dem som går fortapt.
4I deres tilfelle har denne tidsalders gud blindet de vantros sinn, så lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Guds bilde, ikke skulle skinne for dem.
18Siden vi ikke ser på de synlige ting, men på de usynlige. For de synlige ting er midlertidige, men de usynlige er evige.
3Bak det andre forhenget var det rommet som kalles Det aller helligste.
3Det er åpenbart at dere er et brev fra Kristus, betrodd til vår tjeneste, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på tavler av stein, men på tavler av kjøtt, det vil si, menneskehjertene.
5Moses var trofast i hele Guds hus som en tjener, for å vitne om de ord som skulle bli talt.
23Ved tro ble Moses, da han var født, skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at barnet var vakkert, og de fryktet ikke kongens befaling.
25Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under en vokter.
33Mens disse holdt på å skilles fra ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss lage tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias – men han visste ikke hva han sa.
24For Kristus gikk ikke inn i helligdommen som er gjort med hender, som bare er kopier av de sanne, men inn i selve himmelen, for nå å åpenbare seg for Guds ansikt for vår skyld.
11Men Kristus, som kom som yppersteprest for de gode ting som allerede er kommet, gikk gjennom det større og mer fullkomne teltet som ikke er laget med hender, det vil si, ikke av denne skapte verden.
20ved en ny og levende vei som han åpnet for oss gjennom forhenget, det vil si hans kropp.
14Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp,
1For loven er bare en skygge av de gode ting som skal komme, ikke selve bildet av tingene. Derfor kan den aldri, med de samme ofrene som blir frambåret år etter år, gjøre fullkomne de som nærmer seg Gud.
4Og Elias og Moses viste seg for dem, og de samtalte med Jesus.
8Den Hellige Ånd viste dermed at veien til det aller helligste ennå ikke var blitt åpenbart så lenge det første teltet fremdeles hadde sin plass.
17Dette sier jeg, at loven, som kom 430 år senere, ikke opphever Guds pakt som tidligere var stadfestet, så løftet skulle bli uten virkning.
9Lyv ikke for hverandre, fordi dere har lagt av det gamle mennesket med dets gjerninger,
3Deres skjønnhet skal ikke være i utvendig pryd, som flette av hår og iføring av gullsmykker eller påkledning av fine klær,
21Og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
10Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, avskaffes.
18«Det er ingen gudsfrykt for deres øyne.»