Apostlenes gjerninger 16:36

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Fangevokteren fortalte dette til Paulus: 'Dommerne har sendt en beskjed om at dere skal løslates. Gå nå ut og dra bort i fred.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:33 : 33 Etter en tid ble de sendt hjem med fred fra brødrene til apostlene.
  • Apg 16:27 : 27 Da fangevokteren våknet og så at fengselsdørene var åpne, trakk han sitt sverd og ville ta sitt eget liv, fordi han trodde fangene hadde rømt.
  • Mark 5:34 : 34 Han sa til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.»
  • Joh 14:27 : 27 Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet deres bli grepet av angst, og mist ikke motet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 35Da det ble dag, sendte dommerne sine tjenere med denne beskjed: 'La disse mennene gå.'

  • 81%

    37Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig uten rettssak, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'

    38Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at Paulus og Silas var romerske borgere.

    39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem om å forlate byen.

    40Etter å ha forlatt fengselet, gikk de til Lydia. Etter å ha møtt brødrene der og oppmuntret dem, dro de videre.

  • 76%

    22Folkemengden reiste seg mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.

    23Etter å ha slått dem mange ganger, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å vokte dem nøye.

    24Fangevokteren, som fikk denne ordren, kastet dem i det innerste rommet av fengselet og festet beina deres i stokken.

    25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangenes hørte på dem.

    26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så fengselets grunnmurer ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle fangene.

    27Da fangevokteren våknet og så at fengselsdørene var åpne, trakk han sitt sverd og ville ta sitt eget liv, fordi han trodde fangene hadde rømt.

    28Men Paulus ropte med høy røst: 'Ikke gjør deg noe vondt! Vi er alle her.'

  • 9De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem fri.

  • 33Etter en tid ble de sendt hjem med fred fra brødrene til apostlene.

  • 74%

    16Da vi kom inn i Roma, overleverte offiseren fangene til sjefen for garnisonen, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.

    17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.

    18Disse undersøkte meg og ville løslate meg fordi det ikke var noen grunn til å dømme meg til døden.

  • 23Så befalte han hundreårsføreren å holde Paulus i forvaring, men med frihet og uten å hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.

  • 72%

    31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding opp til kommandanten for garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.

    32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 17Peter gjorde tegn til dem med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og til brødrene. Han gikk deretter ut og dro til et annet sted.

  • 71%

    29Straks trakk de seg tilbake som ville undersøke ham. Høvedsmannen selv ble også redd da han forsto at han var en romersk borger, og at han hadde bundet ham.

    30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og førte Paulus ned og stilte ham foran dem.

  • 71%

    19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget for myndighetene.

    20De førte dem fram for dommerne og sa: 'Disse mennene forstyrrer byen vår. De er jøder

  • 30deretter førte han dem ut og sa: 'Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?'

  • 19Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,

  • 22Kommandanten lot den unge mannen gå og påla ham strengt om ikke å fortelle noen at han hadde avslørt dette for ham.

  • 70%

    30Da jeg ble informert om at det var et komplott mot ham, sendte jeg ham straks til deg og ga hans anklagere beskjed om å framlegge saken mot ham for deg.»

    31Soldatene fulgte ordre og tok Paulus med seg om natten til Antipatris.

    32Neste dag lot de rytterne fortsette med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.

  • 70%

    22Men tjenestemennene som gikk til fengselet fant dem ikke der. De kom tilbake og rapporterte,

    23«Vi fant fengselet godt låst med vakter som stod utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»

  • 70%

    18Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den innsatte Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»

    19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk ham til side og spurte: «Hva er det du har å melde meg?»

  • 26Da offiseren hørte det, gikk han til høvedsmannen og meldte det og sa: ‘Hva har du i sinne å gjøre? For denne mannen er en romersk borger.’

  • 69%

    30Da reiste kongen seg sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.

    31Da de gikk ut, sa de til hverandre: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.'

  • 69%

    10Da det ble stor strid, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.

    11Den følgende natten sto Herren foran ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»

  • 6De svarte slik som Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.

  • 9En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og ti ikke still.

  • 3Dagen etter la vi til ved Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og tillot ham å gå til sine venner for å få den hjelp han trengte.

  • 36Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: 'La oss vende tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.'

  • 68%

    36For folkemengden fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»

    37Rett før Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?

  • 10Da de hadde gått forbi den første og andre vakten, kom de til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte langs en gate. Straks forlot engelen ham.

  • 24befalte høvedsmannen at han skulle føres inn i borgen, og sa at han skulle undersøkes med pisking, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.

  • 24Han sa: 'Ikke vær redd, Paulus! Du må stå foran keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler sammen med deg.'