Lukas 22:40
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Og han sa til dem: Hør her, hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da de kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må falle i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da han var der, sa han til dem: "Be, så dere ikke faller for fristelse."
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse.»
When he came to the place, he said to them, "Pray that you may not enter into temptation."
Men der han kom til Stedet, sagde han til dem: Beder, at I ikke skulle komme i Fristelse.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
And when he was at the place, he said to them, Pray that you do not enter into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: "Be om at dere ikke må komme i fristelse."
Og da han kom til stedet, sa han til dem: 'Be om at dere ikke må komme i fristelse.'
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
And when he came to the place he sayde to the: praye lest ye fall into temptacio.
And whan he came thither, he sayde vnto the: Praye, that ye fall not in to teptacion.
And when hee came to the place, hee said to them, Pray, lest ye enter into tentation.
And when he came to the place, he sayde vnto them: pray, lest ye fall into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, ‹Pray that ye enter not into temptation.›
When he was at the place, he said to them, "Pray that you don't enter into temptation."
and having come to the place, he said to them, `Pray ye not to enter into temptation.'
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
And when he came to the place, he said to them, Make a prayer that you may not be put to the test.
When he was at the place, he said to them, "Pray that you don't enter into temptation."
When he came to the place, he said to them,“Pray that you will not fall into temptation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Han trakk seg bort fra dem, så langt som et steinkast, falt på kne og ba:
42Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be at dere ikke må komme i fristelse.
36Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg går bort og ber der.»
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og da begynte han å bli bedrøvet og fortvilet.
38Så sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg.»
39Han gikk litt bort, falt på ansiktet og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
40Da kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Så var dere ikke i stand til å våke en time med meg?
41Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.»
42Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi og jeg må drikke den, så la din vilje skje.»
43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44Så forlot han dem, gikk bort igjen og ba en tredje gang, med de samme ordene.
45Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov nå og hvil dere. Se, timen er kommet, og Menneskesønnen overgis i synderes hender.
34Han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.»
35Han gikk et stykke fram, falt til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta denne kalken fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
37Han kom tilbake og fant dem sovende. Han sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time?
38Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»
39Igjen gikk han bort og ba og sa de samme ordene.
40Da han vendte tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var trette. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom tredje gang og sa til dem: «Sover dere fremdeles og hviler dere? Det er nok! Tiden er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.»
42Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.»
32De kom til et sted som het Getsemane. Og han sa til disiplene sine: «Sett dere her mens jeg går bort og ber.»
39¶ Så gikk han ut og dro som vanlig til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
1Og det skjedde, mens han var på et sted og bad, at da han var ferdig, sa en av hans disipler til ham: Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.
2Han sa til dem: Når dere ber, si: Far vår, du som er i himmelen, la ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.
36Våk derfor og be alltid, så dere blir i stand til å unnslippe alt dette som skal komme, og bli stående for Menneskesønnen.»
37Om dagen underviste han i tempelet, men om natten gikk han ut og overnattet på det fjellet som kalles Oljeberget.
12Jesus svarte ham: 'Det er også sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud.'
23Når han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet for å be for seg selv. Da kvelden kom, var han der alene.
35Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et folketomt sted, og der ba han.
12På denne tiden gikk Jesus en natt opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
7Jesus sa til ham: "Det står også skrevet: 'Du skal ikke friste Herren din Gud.'"
31¶ Herren sa: Simon, Simon, se, Satan har bedt om å få sikte dere som hvete.
32Men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Og når du har vendt om, så styrk dine brødre.
4Tilgi oss våre synder, for vi tilgir også hver den som står i gjeld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.
1Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut med disiplene sine over Kedronbekken. Der var det en hage som han og disiplene gikk inn i.
46Da han hadde tatt farvel med dem, gikk han opp i fjellet for å be.
16Men han trakk seg tilbake til øde steder og ba.
26Etter salmen gikk de ut til Oljeberget.
28Dere er de som har holdt ut med meg i mine prøvelser.
1Da ble Jesus ført ut i ørkenen av Ånden for å bli fristet av djevelen.
13Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.
8Vær derfor ikke lik dem, for deres Far vet hva dere trenger før dere ber ham om det.
9Så førte djevelen ham til Jerusalem, stilte ham på kanten av tempelmuren og sa: 'Hvis du er Guds Sønn, så kast deg ned herfra.
33Vær på vakt, hold dere våkne, og be! For dere vet ikke når tiden er inne.
1Han fortalte dem en lignelse om nødvendigheten av alltid å be og ikke miste motet.