Filipperbrevet 2:27
For han var virkelig syk, nesten til døden. Men Gud barmhjertig ham, og ikke bare ham, men også meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nesten til døden. Men Gud barmhjertig ham, og ikke bare ham, men også meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Ja, han var syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Ja, han ble syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var faktisk syk nær døden; men Gud hadde barmhjertighet med ham; og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Og han var syk, nær døden; men Gud hadde medynk med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var faktisk syk, nær døden: men Gud hadde barmhjertighet over ham; og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nesten døden nær, men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk nesten til døden: men Gud forbarmet seg over ham; og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Han var virkelig nær døden, men Gud hadde medynk med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Ja, han var virkelig syk, så han nærmest døde. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Faktisk var han så syk at han nærmet seg døden; men Gud viste ham barmhjertighet, og ikke bare for hans skyld, men også for meg, for at jeg ikke skulle få sorg etter sorg.
Og han var virkelig syk, ja nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, slik at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Og han var virkelig syk, ja nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, slik at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nesten til døden. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Indeed, he was so sick he nearly died. But God had mercy on him, and not only on him but also on me, so that I would not have sorrow upon sorrow.
Thi han var ogsaa syg og nær Døden; men Gud forbarmede sig over ham, dog ikke alene over ham, men ogsaa over mig, at jeg ikke skulde have Sorg paa Sorg.
For indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
For han var virkelig syk, nær døden; men Gud hadde miskunn med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For indeed he was sick nearly unto death: but God had mercy on him; and not only on him, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
For indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
Han var nemlig syk, nær døden, men Gud hadde barmhjertighet med ham; ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var også nær døden, men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nær døden. Men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nesten til døden; men Gud hadde barmhjertighet med ham; og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
And no doute he was sicke and that nye vnto deeth. But god had mercy on him: not on him only but on me also lest I shuld have had sorowe apon sorowe.
And no doute he was sicke, and that nye vnto death: but God had mercy on him, and not on him onely, but on me also, lest I shulde haue had sorowe vpon sorowe.
And no doubt he was sicke, very neere vnto death: but God had mercie on him, and not on him onely, but on me also, least I should haue sorowe vpon sorowe.
And no doubt he was sicke nye vnto death, but God had mercie on hym, and not on hym only, but on me also, lest I shoulde haue sorowe vpon sorowe.
For indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
For indeed he was sick, nearly to death, but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow on sorrow.
for he also ailed nigh to death, but God did deal kindly with him, and not with him only, but also with me, that sorrow upon sorrow I might not have.
for indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow upon sorrow.
for indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow upon sorrow.
For in fact he was ill almost to death: but God had mercy on him; and not only on him but on me, so that I might not have grief on grief.
For indeed he was sick, nearly to death, but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow on sorrow.
In fact he became so ill that he nearly died. But God showed mercy to him– and not to him only, but also to me– so that I would not have grief on top of grief.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Jeg har funnet det nødvendig å sende Epafroditus til dere, min bror, medarbeider og medstrider, deres utsending og den som tjente meg i min nød.
26For han lengtet etter dere alle og var i uro fordi dere hadde hørt at han var syk.
28Derfor har jeg sendt ham fortest mulig, for at dere kan glede dere når dere ser ham igjen, og jeg kan være mindre bekymret.
30For på grunn av Kristi verk kom han nær døden, og risikerte livet for å gjøre opp for det som manglet i deres tjeneste til meg.
1Jeg bestemte meg for dette: at jeg ikke igjen skulle komme til dere med sorg.
2For hvis jeg gjør dere sorgfulle, hvem er da til glede for meg, hvis ikke den sorgfulle som er blitt sorgfull på grunn av meg?
3Og dette skrev jeg til dere, for at jeg ikke, når jeg kommer, skal ha sorg fra dem jeg burde glede meg over; jeg har nemlig tillit til dere alle, at min glede er alles glede.
4For ut av stor nød og hjertesorg skrev jeg til dere, med mange tårer, ikke for at dere skulle bli sorgfulle, men for at dere skulle vite hvor stor kjærlighet jeg har til dere.
5Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke bare gjort meg sorgfull, men også til en viss grad — for ikke å overdrive — dere alle.
12Jeg sender ham tilbake til deg, og med ham mitt eget hjerte.
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i ditt sted under mine lenker for evangeliet.
16Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiforus' hus, for han har ofte oppfrisket meg og skammet seg ikke over min lenke.
17Men da han var i Roma, søkte han flittig etter meg og fant meg.
18Må Herren la ham finne barmhjertighet fra Herren på den dag. Og du vet bedre hvor mye han tjente meg i Efesus.
7Så nå bør dere heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli oppslukt av overveldende sorg.
8Derfor oppfordrer jeg dere til å bekrefte deres kjærlighet til ham.
7Og ikke bare ved hans ankomst, men også ved den trøsten han ble trøstet med på grunn av dere, idet han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg, deres iver for meg, slik at jeg desto mer gledet meg.
8For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det først. For jeg ser at brevet, om det bare var for en stund, gjorde dere bedrøvet.
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, slik at dere i ingenting led tap på grunn av oss.
2At jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overveldende tynget utover vår evne, så vi til og med tvilte på å overleve.
9Vi hadde avsagt dødsdommen over oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde.
18På samme måte skal dere også være glade og glede dere med meg.
19Jeg håper i Herren Jesus å kunne sende Timoteus til dere snart, for at jeg også kan bli oppmuntret når jeg får vite om deres tilstand.
20For jeg har ingen som er lik ham, ingen som så oppriktig vil bry seg om det som angår dere.
7For vi har fått stor glede og oppmuntring ved din kjærlighet, bror, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg.
8Derfor, selv om jeg kunne være frimodig i Kristus til å befale deg hva som er rett,
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere, for jeg har allerede sagt at dere er i våre hjerter, til å dø sammen med og leve sammen med.
4Jeg har stor frimodighet overfor dere; jeg har mye ros overfor dere; jeg er fylt med trøst, jeg overstrømmes med glede i all vår trengsel.
16Men jeg fikk miskunn nettopp for at Jesus Kristus kunne vise hele sin tålmodighet på meg til eksempel for dem som skal komme til tro på ham til evig liv.
19For jeg vet at dette vil føre til min frelse gjennom deres bønner og Jesu Kristi Ånd.
30idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører om i mitt liv.
10Jeg gledet meg storlig i Herren fordi dere nå endelig har fornyet deres omsorg for meg. Dere har alltid hatt omsorg for meg, men dere manglet mulighet.
12det vil si for å bli oppmuntret sammen med dere ved hverandres tro, både deres og min.
37Og de gråt alle mye og falt Paulus om halsen og kysset ham.
38De var særlig bedrøvet over det ord han hadde sagt, at de aldri mer skulle se hans ansikt. Og de fulgte ham til skipet.
26slik at deres glede i Kristus Jesus kan være rikeligere gjennom min tilbakekomst til dere.
20Ja, bror, la meg få noe glede av deg i Herren: Oppfrisk mitt hjerte i Herren.
7Derfor, brødre, ble vi oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
15Kanskje var det derfor han ble skilt fra deg for en tid, for at du skulle få ham tilbake for alltid,
16ikke lenger som en slave, men mer enn en slave, som en elsket bror, spesielt for meg, men hvor mye mer for deg, både i kjødet og i Herren.
7Det er riktig av meg å tenke slik om dere alle, for dere har en plass i mitt hjerte, både i mine lenker og i forsvaret og bekreftelsen av evangeliet. Alle er dere deltakere i nåden sammen med meg.
8For Gud er mitt vitne, hvor sterkt jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi kjærlighet.
13For hva var dere lavere enn de andre menighetene i, unntatt at jeg selv ikke var til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
14Likevel gjorde dere vel i å ha del med meg i min trengsel.
12Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, eller for den som led urett, men for å åpenbare for dere ivrigheten vår for dere for Guds åsyn.
13Av den grunn ble vi trøstet. Og i vår trøst gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd ble oppfrisket av dere alle.
6Men om vi er i trengsel, er det for deres trøst og frelse; om vi trøstes, er det for deres trøst og frelse, det virker seg ut i utholdenhet i de samme lidelser som vi også lider.
11Og dere må også hjelpe til med deres bønner for oss, slik at mange ansikter kan takke Gud for den nåde som ble gitt oss på grunn av mange.
13Derfor ber jeg om at dere ikke mister motet på grunn av mine lidelser for dere, som er deres ære.