Romerbrevet 8:23
Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøder, også vi sukker i oss selv mens vi lengter etter barnekåret, vår kropps forløsning.
Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøder, også vi sukker i oss selv mens vi lengter etter barnekåret, vår kropps forløsning.
Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde—også vi sukker i vårt indre mens vi venter på barnekåret, nemlig forløsningen av vår kropp.
Og ikke bare det; også vi som har Åndens førstegrøde, vi sukker selv i vårt indre mens vi venter på barnekåret, vår kroppens forløsning.
Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, vi sukker i oss selv mens vi venter på barnekåret, forløsningen av kroppen vår.
Og ikke bare de, men også vi selv, som har Førstegrøden av Ånden, sukker også i oss selv, og venter på barnerett, nemlig forløsningen av vårt legeme.
Ikke bare den, men også vi selv, som har den førstegrøden av Ånden, stønner i oss selv og venter på fullførelsen av vårt sønnskap, utfrielsen av våre legemer.
Og ikke bare de, men også vi selv, som har den første høsten av Ånden, sukker også i oss selv, mens vi venter på vår rett som Guds barn, nemlig forløsningen av vår kropp.
Ja, ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, sukker i vårt indre mens vi venter på barnekår, vår kroppslige forløsning.
Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstefrukter, sukker i oss selv, idet vi venter på barnekår, vår kropps forløsning.
Ja, ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, sukker i våre hjerter mens vi lengter etter barnekårets opphøyelse, vår kropps forløsning.
Og ikke bare de, men også vi selv, som har Åndens førstegrøder, også vi sukker i oss selv mens vi venter på å få barnekår, vår kropps forløsning.
Og ikke bare den, men også vi som har fått Åndens førstefrukter, sukker i våre indre dyp, mens vi venter på adopsjonen – det vil si forlosselsen av vår kropp.
Og ikke bare den, men også vi selv, som har fått Åndens førstegrøde, også vi sukker i oss selv mens vi lengter etter vårt barnekår, som er vårt legemes forløsning.
Og ikke bare den, men også vi selv, som har fått Åndens førstegrøde, også vi sukker i oss selv mens vi lengter etter vårt barnekår, som er vårt legemes forløsning.
Ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde stønner i oss selv mens vi venter på barnekårets innfrielse, vår kropps forløsning.
And not only that, but we ourselves who have the firstfruits of the Spirit—we also groan within ourselves, eagerly waiting for adoption, the redemption of our bodies.
Ja ikke det alene, men ogsaa selv de, som have Aandens Førstegrøde, ogsaa vi selv sukke i os selv, idet vi forvente en sønlig Udkaarelse, vort Legemes Forløsning.
And not only they, but ourselves also, which have the firstfruits of the Spirit, even we ourselves gan within ourselves, waiting for the adoption, to wit, the redemption of our body.
Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde, vi sukker også i oss selv mens vi venter på barnekåret, vår kropp sin forløsning.
And not only that, but we also who have the firstfruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, eagerly waiting for the adoption, the redemption of our body.
And not only they, but ourselves also, which have the firstfruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for the adoption, to wit, the redemption of our body.
Ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, sukker innen oss selv mens vi venter på barnekåret, vår kropps forløsning.
Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, sukker i forventning om barnekår, vår kropps forløsning.
Og ikke bare den, men også vi selv, som har fått Åndens førstegrøde, sukker i vårt indre mens vi venter på barnekår, vår kropps forløsning.
Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde stønner i vårt indre mens vi venter på vårt barnekår, vår legemlige forløsning.
Not they only but even we also which have the fyrst frutes of the sprite morne in oureselves and wayte for the (adopcio) and loke for the delivraunce of oure bodyes.
Not they only, but we oure selues also, which haue the first frutes of the sprete, grone within in oure selues for the childshippe, and loke for ye delyueraunce of oure bodye.
And not onely the creature, but we also which haue the first fruites of the Spirit, euen we doe sigh in our selues, waiting for the adoption, euen the redemption of our body.
Not only they, but we also which haue the first fruites of the spirite, and we our selues mourne in our selues, and wayte for the adoption, euen the deliueraunce of our body.
And not only [they], but ourselves also, which have the firstfruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for the adoption, [to wit], the redemption of our body.
Not only so, but ourselves also, who have the first fruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for adoption, the redemption of our body.
And not only `so', but also we ourselves, having the first-fruit of the Spirit, we also ourselves in ourselves do groan, adoption expecting -- the redemption of our body;
And not only so, but ourselves also, who have the first-fruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for `our' adoption, `to wit', the redemption of our body.
And not only so, but ourselves also, who have the first-fruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for [our] adoption, [to wit], the redemption of our body.
And not only so, but we who have the first fruits of the Spirit, even we have sorrow in our minds, waiting for the time when we will take our place as sons, that is, the salvation of our bodies.
Not only so, but ourselves also, who have the first fruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for adoption, the redemption of our body.
Not only this, but we ourselves also, who have the firstfruits of the Spirit, groan inwardly as we eagerly await our adoption, the redemption of our bodies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8De som lever i kjødet, kan ikke behage Gud.
9Men dere lever ikke i kjødet, men i Ånden, om Guds Ånd bor i dere. Om noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Kristus til.
10Men hvis Kristus er i dere, er vel kroppen død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
11Hvis Ånden fra ham som reiste Jesus opp fra de døde bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde også gi liv til deres dødelige kropper ved sin Ånd som bor i dere.
12Så da, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, for å leve etter kjødet.
13For hvis dere lever etter kjødet, vil dere dø; men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.
14For alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.
15For dere har ikke fått trelldommens ånd så dere på ny skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, i hvilken vi roper: 'Abba, Far!'
16Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
17Og hvis vi er barn, da er vi også arvinger: Guds arvinger og Kristi medarvinger, hvis vi da lider med ham så vi også skal bli herliggjort med ham.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er verdt å sammenlignes med den herligheten som skal bli åpenbart i oss.
19For skaperverket venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares.
20For skaperverket ble underlagt tomheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla det, i håp.
21Fordi også skaperverket selv skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten til Guds barns herlige frihet.
22For vi vet at hele skaperverket til nå sukker og stønner sammen som en fødende kvinne.
24For i håpet er vi frelst, men et håp som er sett, er ikke håp; for hvem håper på det han ser?
25Men hvis vi håper på det vi ikke ser, da venter vi med utholdenhet.
26På samme måte hjelper også Ånden oss i vår svakhet; for vi vet ikke hva vi skal be om slik vi trenger det, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord.
27Og han som ransaker hjertene vet hva Åndens sinnelag er, for den går i forbønn for de hellige etter Guds vilje.
2For også i denne kroppen sukker vi, lengtende etter å bli kledd med vår himmelske bolig.
3For så sant vi er kledd, skal vi ikke finnes nakne.
4For mens vi er i dette teltet, sukker vi og føler oss tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
5Og den som har skapt oss for nettopp dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
5for å kjøpe fri dem som var under loven, slik at vi kunne motta barnekår.
6Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i hjertene deres, som roper: Abba, Far!
14som er pantet på vår arv, til forløsningens dag for de som er hans eiendom, til pris for hans herlighet.
5For ved Ånden venter vi i tro med håp om rettferdighet.
4For at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
5For de som er etter kjødet, tenker på det som hører kjødet til, men de som er etter Ånden, tenker på det som hører Ånden til.
5For da vi var i vårt kjødelige jeg, virket syndenes lidenskaper, som ble vekket ved loven, i våre lemmer til å bære frukt for døden.
20Men vårt statsborgerskap er i himmelen, hvorfra vi også venter en Frelser, Herren Jesus Kristus,
21som skal forvandle våre ydmyke kropper til å bli lik Hans herlighetskropp, etter den kraften som gjør Ham i stand til å underordne seg alt.
22Han har også beseglet oss og gitt oss ånden som pant i våre hjerter.
18Etter sin vilje har han født oss ved sannhetens ord, så vi skulle være en førstegrøde av hans skapninger.
1Derfor er det nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
2For loven om Åndens liv i Kristus Jesus har frigjort meg fra loven om synd og død.
2Ved ham har vi også fått adgang ved tro til denne nåde som vi står i, og vi roser oss i håpet om Guds herlighet.
3Ikke bare det, men vi roser oss også i våre trengsler, for vi vet at trengselen gir tålmodighet.
11Men ikke bare det, vi roser oss også i Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi nå har fått forsoningen.
29For dem som han forut kjente, dem forutbestemte han også til å bli formet etter hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
2Kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han kommer til syne, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er.
5Og de ga, ikke bare som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren og deretter til oss ved Guds vilje.
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.
24Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
3blant disse levde vi også alle en gang, etter kjøttets lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes vilje; vi var av naturen vredens barn, slik som de andre.
23Men hver i sin egen orden: Kristus er førstegrøden, deretter de som tilhører Kristus, når han kommer igjen.
10Alltid bærer vi Jesu død i kroppen, slik at Jesu liv også skal bli tydelig i vår kropp.
8For den som sår i sitt kjøds åker, skal høste fordervelse fra kjødet, men den som sår i åndens åker, skal høste evig liv fra ånden.
5Ved å forutbestemme oss til sønnenskap gjennom Jesus Kristus til seg selv, etter sin viljes gode behag,
12Så døden virker i oss, men livet i dere.