Apostlenes gjerninger 10:31
Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine velgjerninger er blitt husket for Gud.
Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine velgjerninger er blitt husket for Gud.
og han sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.’
og sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og almissene dine er blitt husket for Guds ansikt.’
og sa: ‘Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.’
Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almiser er blitt husket for Gud.
Og han sa: «Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine veldedigheter er blitt husket for Gud.»
Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine gaver er blitt husket av Gud.
Han sa: Cornelius, din bønn har blitt hørt, og dine almisser har blitt husket for Gud.
og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i minne for Gud.
Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket for Gud.
‘…og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og din veldedighet blir husket i Guds åsyn.’
og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.
He said, 'Cornelius, your prayer has been heard, and your acts of charity have been remembered before God.
Han sa: 'Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er minnet for Guds åsyn.'
og han sagde: Cornelius! din Bøn er bønhørt, og dine Almisser ere ihukommede for Gud.
And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
Og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket i Guds nærvær.
And said, Cornelius, your prayer is heard, and your alms are remembered in the sight of God.
And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
Han sa: 'Cornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gaver til de trengende er kommet i erindring for Gud.
Han sa, Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gode gjerninger er blitt husket for Gud.
Og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
som sa: Kornelius, din bønn er hørt av Gud, og dine gaver er husket.
and saith, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
and sayde: Cornelius thy prayer is hearde and thyne almes dedes are had in remembraunce in the sight of God.
and sayde: Cornelius, yi prayer is herde, and thine allmesse dedes are had in remebraunce iu the sighte of God.
And sayd, Cornelius, thy prayer is heard, and thine almes are had in remembrance in the sight of God.
And sayde: Cornelius, thy prayer is heard, and thyne almes deedes are had in remembraunce in the syght of God.
And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
and said, 'Cornelius, your prayer is heard, and your gifts to the needy are remembered in the sight of God.
and he said, Cornelius, thy prayer was heard, and thy kind acts were remembered before God;
and saith, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
and saith, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
Who said, Cornelius, your prayer has come to the ears of God, and your offerings are kept in his memory.
and said, 'Cornelius, your prayer is heard, and your gifts to the needy are remembered in the sight of God.
and said,‘Cornelius, your prayer has been heard and your acts of charity have been remembered before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det var en mann i Cæsarea ved navn Kornelius, en offiser fra den såkalte italienske regimentet.
2Han var en from mann som fryktet Gud sammen med hele huset sitt. Han gjorde mange velgjerninger blant folket og ba alltid til Gud.
3Omkring den niende time på dagen, så han tydelig et syn: en Guds engel kom inn til ham og sa: Kornelius!
4Skrekkslagen stirret han på engelen og sa: Hva er det, herre? Da svarte engelen: Dine bønner og dine velgjerninger har steget opp som et minne for Gud.
5Send nå noen menn til Joppe og hent Simon som kalles Peter.
6Han er gjest hos en viss Simon, en garver, hvis hus er ved sjøen. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
7Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han to av sine tjenere og en gudfryktig soldat fra dem som tjente ham.
8Etter å ha forklart dem alt, sendte han dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
29Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble hentet. Nå spør jeg: hvorfor har dere sendt bud på meg?
30Kornelius svarte: For fire dager siden, omtrent denne tiden, fastet jeg og ba i mitt hus ved den niende time, og da sto en mann i strålende klær foran meg.
21Da Peter gikk ned til mennene som var sendt av Kornelius, sa han: Se, jeg er den dere leter etter. Hva er årsaken til at dere har kommet?
22De fortalte ham: Kornelius, en rettferdig mann som frykter Gud og er vel ansett av hele det jødiske folket, har fått et budskap fra en hellig engel om å hente deg til sitt hus for å høre hva du har å si.
23Da inviterte han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med ham.
24Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet på dem, og hadde kalt sammen slektninger og nære venner.
25Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilba.
26Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også bare et menneske.
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
32Send derfor bud til Joppe, og hent Simon som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, en garver, ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.
33Jeg sendte straks bud etter deg, og du har gjort godt i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt, for å høre alt Herren har befalt deg å si.
34Peter åpnet da sin munn og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
35Men i hvert folk er den som frykter ham og lever rettferdig, akseptabel for ham.
13Og en røst sa til ham: Stå opp, Peter, slakt og spis!
14Men Peter svarte: Aldri, Herre, for jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.
15En røst talte igjen til ham for andre gang: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene Kornelius hadde sendt, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, og sto ved porten.
18De ropte og spurte om Simon, som ble kalt Peter, bodde der.
19Mens Peter fremdeles grublet over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
8Men jeg sa: Aldri i livet, Herre; for aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.
9Men en røst fra himmelen svarte meg for andre gang: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle urent.
10Dette skjedde tre ganger, og alt ble dratt opp igjen til himmelen.
11Og se, nettopp da sto tre menn ved huset der jeg var, utsendt fra Cæsarea til meg.
12Og Ånden sa til meg at jeg skulle dra med dem uten å tvile. Disse seks brødrene her fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: Send bud til Joppe og kall på Simon, med tilnavnet Peter,
14han skal tale ord til deg, som skal føre til din frelse og hele ditt hus.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte budskapet.
45De troende av de omskårne, som hadde kommet med Peter, ble overveldet, for Den Hellige Ånds gave ble også utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og høylovet Gud. Da svarte Peter:
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
4Peter begynte da å forklare for dem, punkt for punkt, og sa:
5Jeg var i byen Joppe og ba. Da så jeg i ekstase et syn: en slags beholder, som et stort laken, senket ned fra himmelen etter de fire hjørner, og det kom like ned til meg.
5Peter ble derfor holdt i fengselet, men det var inderlig bønn fra menigheten til Gud for ham.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
40Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
11Han så himmelen åpne seg, og noe som en stor duk firt ned til jorden ved fire hjørner.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg forvisset at Herren har sendt sin engel og har reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet.
18Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
37Da de hørte dette, ble de dypt grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
3Da han så Peter og Johannes som var på vei inn i tempelet, ba han dem om almisser.