Johannes 12:7
Jesus sa da: «La henne være, hun har spart den til min begravelsesdag.»
Jesus sa da: «La henne være, hun har spart den til min begravelsesdag.»
Da sa Jesus: La henne være! Dette har hun spart til dagen for min begravelse.
Jesus sa: La henne være! Hun har spart den til dagen for min gravferd.
Jesus sa: La henne være! Hun har spart det til dagen for min gravferd.
Jesus sa derfor: La henne være; hun har bevart dette for min gravferd.
Jesus sa derfor: «La henne være; hun har spart dette til min begravelsesdag.»
Da sa Jesus: La henne være; hun har spart denne oljen til min begravelse.
Jesus sa da: La henne være. Hun har spart denne oljen til min begravelsesdag.
Da sa Jesus: La henne være! Hun har spart denne til min gravferdsdag.
Men Jesus sa: La henne være, hun har spart denne salven til min begravelsesdag.
Jesus svarte: 'La henne være! Hun har beholdt denne oljen til den tiden da jeg skal bli begravet.'
Da sa Jesus: «La henne være! Hun har spart denne til dagen for min begravelse.
Da sa Jesus: «La henne være! Hun har spart denne til dagen for min begravelse.
Da sa Jesus: «La henne være! Hun har spart den til dagen for min gravferd.
Jesus replied, "Leave her alone. She has kept this for the day of My burial preparation."
Da sa Jesus, La henne være. Hun har gjemt dette til min begravelsesdag.
Da sagde Jesus: Lad hende med Fred; den (Salve) haver hun forvaret til min Begravelses Dag.
Then said Jesus, Let her alone: against the day of my burying hath she kept this.
Da sa Jesus: La henne være; hun har spart dette til min gravferdsdag.
Then Jesus said, Leave her alone; she has kept this for the day of my burial.
Then said Jesus, Let her alone: against the day of my burying hath she kept this.
Men Jesus sa: «La henne være, hun har spart det til dagen for min begravelse.
Jesus sa derfor: "La henne være; hun har spart denne salven til min begravelsesdag.
Jesus sa da: La henne være, så hun kan bevare det til dagen for min begravelse.
Da sa Jesus: La henne være. Hun har spart denne oljen til min begravelsesdag.
Then sayde Iesus: Let her alone agaynst the daye of my buryinge she kept it.
Then sayde Iesus: Let her alone, this hath she kepte agaynst the daye of my buryenge.
Then said Iesus, Let her alone: against the day of my burying she kept it.
Then sayde Iesus: Let her alone, agaynst the day of my burying hath she kept this.
Then said Jesus, ‹Let her alone: against the day of my burying hath she kept this.›
But Jesus said, "Leave her alone. She has kept this for the day of my burial.
Jesus, therefore, said, `Suffer her; for the day of my embalming she hath kept it,
Jesus therefore said, Suffer her to keep it against the day of my burying.
Jesus therefore said, Suffer her to keep it against the day of my burying.
Then Jesus said, Let her be. Let her keep what she has for the day of my death.
But Jesus said, "Leave her alone. She has kept this for the day of my burial.
So Jesus said,“Leave her alone. She has kept it for the day of my burial.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2De sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.»
3Mens han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, kom det en kvinne mens han lå til bords. Hun hadde en alabasterkrukke med ekte, dyrbar nardusolje, og hun brøt opp krukken og hellet oljen over hans hode.
4Noen ble forarget og sa til seg selv: «Hvorfor gikk denne kostbare oljen til spille?»
5«Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kjente harme mot henne.
6Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
7«De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem, men meg har dere ikke alltid.»
8«Hun har gjort det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til begravelsen.»
9«Sannelig, jeg sier dere: Hvor som helst i verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne.»
7kom det en kvinne til ham med en alabasterkrukke med kostbar salve, og hun helte den ut over hodet hans mens han satt til bords.
8Men da disiplene så det, ble de forarget og sa: "Hvorfor dette sløseriet?
9Salven kunne jo vært solgt for mye penger og gitt til de fattige."
10Men Jesus merket det og sa til dem: "Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning for meg.
11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12Da hun helte denne salven over kroppen min, forberedte hun meg på begravelsen.
13Sannelig, jeg sier dere: Overalt hvor dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun gjorde fortelles til minne om henne."
5«Hvorfor er ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
6Dette sa han, ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv, og han hadde kassen og tok det som ble lagt i den.
8«For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
3Maria tok da et pund ekte, kostbar nardussalve og salvet Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Huset ble fylt med duften av salven.
37En kvinne i byen, som var en synderinne, fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus. Hun kom med en alabastkrukke med salve,
38og stilte seg bak ved hans føtter, gråt, og begynte å fukte føttene hans med sine tårer. Hun tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han til seg selv: «Hvis denne mannen var en profet, ville han ha visst hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synder.»
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann for føttene mine, men hun har fuktet føttene mine med tårer og tørket dem med håret hennes.
45Du ga meg ikke noe kyss, men fra den stund jeg kom inn, har hun ikke sluttet å kysse føttene mine.
46Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun har salvet føttene mine med salve.
42Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.'
2Det var Maria som hadde salvet Herren med olje og tørket føttene hans med håret sitt, og det var hennes bror Lazarus som var syk.
41Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folket la penger i kisten. Mange rike gav mye.
42En fattig enke kom og la to småmynter, som utgjør en kvadrans.
43Han kalte sine disipler til seg og sa til dem: 'Sannelig, jeg sier dere, denne fattige enken gav mer enn alle de andre som la i kisten.
44For de styrtet inn sine gaver av sin overflod, men hun av sin fattigdom. Hun la inn alt hun hadde, hele sitt livsunderhold.'
3Og han sa: «Sannelig sier jeg dere, denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre,
4for alle de andre ga av sin overflod, men hun ga alt hun hadde å leve for, av sin fattigdom.»
12Da han nærmet seg byporten, ble en død mann båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke. En stor mengde fra byen fulgte henne.
13Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
15Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham med meg.»
31Da jødene som var sammen med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne, idet de trodde hun ville gå til graven for å gråte der.
40Men Marta var travelt opptatt med mye arbeid. Hun kom bort til ham og sa: 'Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om alt arbeidet? Si til henne at hun skal hjelpe meg.'
29Noen tenkte fordi Judas hadde pengekassen, at Jesus sa til ham: «Kjøp det vi trenger til høytiden,» eller at han skulle gi noe til de fattige.
52Alle gråt og klaget over henne. Men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.
17Da Jesus kom, fant han at Lazarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
47Maria Magdalena og Maria, Joses' mor, så hvor han ble lagt.
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet sammen med henne gråte også, ble han dypt beveget i ånden og ble opprørt.
34Han spurte: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til ham: "Herre, kom og se."
35Jesus gråt.
4Jesus svarte henne: «Hva har jeg med dette å gjøre, kvinne? Min time er ennå ikke kommet.»
39Jesus sa: "Ta bort steinen." Marta, den dødes søster, sa til ham: "Herre, det lukter allerede; for han har vært død i fire dager."
42Der la de Jesus, på grunn av jødenes forberedelsesdag, for graven var nær.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg for å se inn i graven,